Det er nesten så jeg føler underholdningslitteraturen blir presset på oss så fort en kommer inn i en bokhandel, det er de og krim som dominerer og står mest strategisk. De har vel sett at det er en gunstig plassering og vi handler og handler de lett tilgjengelige bøkene. Pallesalg, var det en som sa her for ei tid tilbake, ja, for det er vel det det er.
Er det slik vi gjør våre bokkjøp? Blir vi tiltrukket av bokomslagene som nå er så like at jeg synest de som lager slike har litt liten fantasi. Mange er så "sukkesøte" og "dollete" med sine pastellfarger at det er ei gru, hehe. Å, det var godt å få sagt det :)

Vel, jeg er ikke den rette til å si så mye om dette for jeg kjøper svært få nye bøker. Det er så mange gamle klassikere/biografier jeg må lese.
Takke meg til ei eldre bruktbok med bruksslitasje og navnetrekk foran, men det er nå meg da.

Det må være Stein Mehrens diktsamling Kjærlighetsdikt.

Å, du skriver så bra og inspirerende om boka og disse herlige sidesprangene som jeg leser med stor glede.
Men hjelp seg vel, jeg har ikke lest boka, men jakten fortsetter og en dag finner jeg den vel....
Er det rart jeg har blitt betatt av disse gamle russerne, det er noe med de, måten de presenterer menneskene og deres miljøer på som fascinerer meg, det er ingen som skriver så særegent som de. De har liksom sin egen stil. Jeg kan liksom se for meg de pengelense aristokratene som drar med hest og vogn på besøk fra den ene til den andre og sladret som alt og ingenting hver dag. Slitsom jobb det....
Å ja, de fleste store forfattere har nok blitt inspirert av hverandre. Jeg leser Robert Ferguson's bok "Gåten Knut Hamsun" og der skriver han bl.a. at Ernest Hemingway og Henry Miller prøvde å skrive som Hamsun, og blant europeerne var både Thomas Mann, Hesse og Gide begeistret for hans forfatterskap. Og Hamsun etterlignet B. Bjørnsson's stil i sin spede begynnelse.
I Russland var det vel Turgenjev som var den stor "far" for mange forfattere, og han blir ofte nevnt i russiske romaner.

Veldig bra! Det var Olof Palme som sa det! Ellers har Jagland mange "utsagn". Som da AP vant, tross hans 36,9 :
Vi har vunnet!
Vi kommer tilbake!
Vi er allerede der!

Boka ble første gang utgitt i 1884 og forteller om forholdet mellom Jean og Fanny. Han er en ung mann fra en god familie. Hun er en eldre kvinne med en historie med tidligere og forlatte elskere i et kunstnermiljø.
Jean er både lykkelig og ulykkelig i sitt forhold til Fanny og ønsker mange ganger å rømme. Krisen oppstår når Jean blir forlovet med en jente fra en god familie.
Her blir den parisiske verden av 1880-tallet beskrevet, det er som en får et lite glimt av dette parets liv og om andre bipersoner på den tiden.
Det er noe med Daudet's bøker som fenger meg, han er ikke redd for å beskrive det stygge og heslige, det som skulle skjules og ties om, om menneskenes fall og fornedrelse.
En bok på det jevne, med god flyt i handlingen. Jeg er glad jeg fikk tak i denne boka, og fortsetter min leting etter flere bøker av Alphonse Daudet

Piker i okkuperte områder
kommer alltid i vanskeligheter med soldatene,
sa min bestemor da jeg spurte henne
om hva jomfrufødsel var.

Florence King

Hvis jeg gir meg helt til et menneske
- må jeg da låne meg, hvis jeg trenger meg?

Kari Rolfsen

Står du ved kanten av et stup
er det ikke sikkert
at et skritt frem er et fremskritt.

Else Michelet

Selv bruker jeg bare Amazon til å sjekke ut bøker som jeg kan kjøpe andre steder (i Norge). Her finner jeg bilder av bøker som ikke vises på norske nettbutikker, samt har mulighet til å ha titt i boka. Så i mitt tilfelle så bruker jeg deres materiale til min fordel.

Må bare dele dette diktet med deg.

Gud vet hva kjærlighet er

Gud vet hva kjærlighet er
Den er en hemmelighet

Du som aldri har elsket
kan ikke fortelle oss hva kjærlighet er

Du som har elsket
kan ikke fortelle oss hva kjærlighet er

Du kan ikke engang fortelle det
til den du elsker

Men når Gud slenger seg på sofaen
med en bolle englepopcorn

For å se Skjult kamera
på de kosmiske kanaler

Da zapper han alltid innom
menneskenes kjærlighet på jorden

Forfatter: Håvard Rem
Utgitt: Fra samlingen «30 – 40 – 50», Schibsted forlag 2012.

Det lysnet i skogen

Det lysnet i skogen da ilte jeg frem
snart sto jeg hvor bakkestupet skrånet.
Jeg så den vide bygd og jeg så mitt kjære hjem,
jeg så hvor de fjerne åser blånet.
Jeg så de brede fjorder som skar seg inn i bukt,
og elven så jeg blinke og krumme seg så smukt,
jeg lengtes til de sollyse sletter.

Og dog var det atter som den sukkende li,
kunne blidelig holde meg tilbake,
som om den bak meg hvisket: Forlater du min sti,
for ned i folkevrimmelen å drage.
Akk skogen og fjellvannet hadde i mitt sinn
for første gang suset sin vemodstanke inn,
og siden jeg glemmer den vel aldri.

Thi ofte når jeg går i den myldrende by,
med de bonede skinnende saler,
den samme hvisken lyder så bønnlig så blyg,
fjernt h! enne fra min barndoms grønne daler.
Da griper meg en lengsel til skog og til fjell,
jeg hører atter bjeller og lurlokk hver kveld,
og sus gjennom skjeggete graner.

Forfatter: Jørgen Moe

Utrolig som den traff. Vet du hvem som har forfattet dette?

Her er jeg usikker, men settes plantene grunt så vokser de ikke så mye. Ellers så behandles plantene som Bonsai. Tror jeg prøve med med bjørketre for mange år siden som jeg ikke fikk til. Hvorfor husker jeg ikke nå. Men utenfor mitt stuevindu er en bergnabbe og på den er noen Einarbusker de er bitte små fordi det er smått med jord. Mens lyngen er like store og trenger ikke mye for å gro som hos meg er som ugress.

hehe gjerrig med jord må man også være!

Jeg tror at hvis man stusser røttene så blir plantene små. Hvis her er flere som har erfaring med dette - kan dere komme med utspill!