Raude lauv
lik raude lauv
som atter vert grøne
lik brune lauv
som vinkar i vinden
og kviler på jorda
kviler i jorda
før dei atter er der
grøne
og byrge
i sin uskjønelege byrgskap
som heng så trygt
i vind
i sol
i regn
Røtter krummer seg:
under
bor kanskje en muldvarp...
eller en dverg...
eller bare jord
og en sølvstripe vann...
Bedre
med blod.
Kanskje eller kanskje ikke. Leser dine tråder med fornøyelse. :)
Eit barns augo
Eit barns augo
ser og ser ikkje
ut i morgonen
men ser så ein dag koma
som har så uendes mange timar
ser eit liv
med så uendes mange år
og ser at alt er til å skjøna
og at ingenting kan skjønast for alt
er snø
er regn
er vind
og alt er stjerner
på himmelen
der den store månen lyser gult
og er som handa til ein far
Kvarandre
eg vil stryka deg over håret
eg vil seia til deg
kor mykje eg bryr meg om deg
og så ser eg ei brå redsle
i augo dine
og så smiler vi til kvarandre
hehe din åndelige alder synes å være ganske ung ift din jordiske alder.....
Har vore
ei verd som har vore
og ei verd som er
av lengsle
og av gammal røynsle
tek meg til seg
gamle røyster høyrest
i klage
i glede
i von
i lyst og i sinne
og så dei gamle hendene
som stryk meg over håret
før dei
umerkeleg
trekkjer seg attende
Du kan lese den som en enkelstående bok, det har jeg. Vet forresten ikke om jeg har lest de to andre bøkene. Jeg ser de kom ut i 1940-41 og 47. Kanskje det er pga av titlene "Våren - Sommeren - Høsten" at de blir kalt en trilogi. ?
Bare kjør i vei du Hedvig, tror du kommer til å like den.
Hun stirrer taust på skjermen. Han stirrer på ryggen hennes. Stua, et stilleben med bortvendt kvinne
Regnet pisker ned med så stor kraft at det spretter opp igjen når det treffer fortauet, som om vannet kom oppe- og nedenfra.
Fortvila omsut
Augo som ser og ser
utan stogg
den store samanhengen
som ikkje kan seiast
og som vert sagt
slik han seiast kan
hakkete
vakkert
meiningslaust
og vanvittig
rundt fortvila omsut
som slår og vinkar
og gjer alt ho kan
for å verna det vakre
det motsette
det skøyre
det kjære
( for Georg Johannesen )
Dette eine.
di stille forsvinn i ein ande
innetter
nedetter
og blir til denne eine tanken
denne eine viljen
denne eine kjærleik
dette eine lys
dette eine
Han pynter ikke på vanskelighetene oppi all elendigheten, den godeste Bjørneboe. Han var en vågal forfatter som ofte skrev om det skitne, de asosiale mennesker med problemer og utfordringer i livet, som de vi treffer her i boka.
Sem Tangstad strir hele livet, men han er ikke alene om det, han treffer noen likesinnende som forstår hvordan han har det med seg selv og sin kunst.
Jeg lar meg nok en gang begeistre på Bjørneboes valg av tema og måten han presenterer den på. En god bok rett og slett.
Er ikke dette et tidløst dilemma?
He he.... Ja, det er så selvfølgelig at jeg bare måtte dele det!
Thore Palo våknet med en praktfull morgenreisning, det var som å hilse på en gammel venn han ikke hadde sett på lenge.
Det kommer an på hvem du inviterer som venner. Hvilke grupper du er medlem av - åpne & lukkede grupper. Så ikke minst hvilke sider du har huket av som Liker for disse sidene vil vise oppdateringer hele tiden. Dersom man liker strikking/hekling så vil jeg anbefale gruppen (lukket) Strikkesida her får man hjelp når man står fast og tips som kan være interesse.
Jeg var ikke helt med tydeligvis. Eventuelle spørsmål skrives som overskrift til bildene som vises her inne (akkurat nå ser jeg "Finn oss på Facebook" i nedre høyre hjørne). Hvem som legger ut bildene vet ikke jeg, men er det AN?
Kanskje de stilles av ikke-medlemmer?
Hvis du liker Kinck så vil jeg anbefale boken Theodor Kinck : distriktslegen og maleren - dikterens far av Nina Spørck. Som gir et godt bilde av faren og familien opp gjennom årene.