Bokelskere.no

Rosenrøde skyer lå som et langt sjal over takåsene. Butikkeierne begynte å sveive opp markisene. Sprøytevognen dusjet vann på gatestøvet, og en uventet kjølig og behagelig luft blandet seg med dunstene fra kafeene, som sto med åpne dører, slik at man så rett inn på sølvtøyet, gullkantede tallerkener og blomsterbuketter som ble reflektert i speilveggen. Folk drev langsomt langs gatene. Mannfolkene sto i grupper og pratet midt på fortauet, mens kvinnene gikk forbi med de trette blikkene og den kameliableke hudfargen kvinner får når det blir for varmt.
Noe overnaturlig stort spredde seg mellom husene og la seg rundt dem.
Aldri hadde Paris forekommet ham så vakker. Fremtiden sto for ham som en endeløs rekke av år fulle av kjærlighet

Hun kunne vise raseri bare ved måten å sitte på, vridd skjevt på stolen, stiv i ryggen, mens hun knuget håndvesken i fanget, hatten hennes som hadde fasong som en brioche med et stykke svart netting rundt pullen, var satt på snei over de ufødde krøllene.

Hun var en enorm person av ubestemmelig alder. Hun var iført en sekkefarget tweedkjole med belte stramt strukket i livet, noe som fikk det til å se ut som om hun var pumpet opp til bristepunktet i bryster og hofter, og hennes korkfargede legger stakk ut foran henne som to enorme sponser fra en tønne.

Og ved siden av kaminen sto det en dyp, lav lenestol av falmet sinoberrød plysj, noe skrot han hadde funnet en morgen på fortauet utenfor huset. Den hadde ligget nesegrus i en ynkelig uverdig stilling, som om den hadde prøvd, men ikke klart å vakle seg hjem etter en natt på fylla.

Jeg kjente henne da hun var en småjente og lekte med dukker. Hun pleide å snakke så strengt til dem at at jeg trodde de skulle begynne å grine.

Aldri verden om hun skulle flytte inn i Simons hus etter at de var gift. Kjøkkenet var smalt som en takrenne, og badet var i første etasje, innenfor kjøkkenet. Huset lå rett på fortauet også, så folk kikket inn i stuen når de gikk forbi.

Charlie kjente igjen symptomene : verbale angrep prellet av ham som regn på en paraply. Og han hadde det åndsfraværende uttrykket i øynene, så du nesten kunne se at tannhjulene i hjernen snurret rundt og rundt....

Du er nødt til å øve deg på å være din egen bestevenn, sa jeg. Ville du ha bedt bestevennen din om å jobbe hvert eneste øyeblikk, eller ville du synes at han fortjente å slappe av og hygge seg litt innimellom?

Hun var hemmelighetsfull, sjalu, med en voldsom besittertrang, led av forfølgelsesvanvidd og var en storartet og hengiven hypokonder.

Jeg hørte svak musikk innenfor fra radioen ; et palmehageorkester spilte smektende melodier, som kunne fått karameller til å smelte...

Hun har et veldig uttrykksfullt ansikt, Wanda; den typisk engelske huden hennes er blek og skjør som silkepapir, og linjene rundt øynene hennes rynker seg på alle mulige slags vis alt etter hva slags humør hun er i. Det er vel det som skjer når man ikke bruker Botox, sminke eller solarium. Man sitter igjen med et ansiktsuttrykk i stedet.

Fahrenheit : aleinemorsproblem, det å ikkje vite kva faren til barnet heiter. Sjå > Mette Marit

Ekkolodd : ivrig loddseljar, returnerer stadig til døra. Sjå > Loddefjord.

Mokkasin : bensin produsert av mokkabønner. Blir blanda med kokande vatn. Låg literpris. Fører ofte til startvanskar. Sjå > aktor

Morfin, medisin som far nyttar for at mor skal bli vakrare. Kan også nyttast i relasjonen son og mor. Ofte medikament nytta før>medisinball.

Hun sendte ham et syrlig smil som kunne fått en stålbjelke til å bryte sammen på kortere tid enn det tok ham å oppfatte misnøyen hennes.

Han hadde lest et sted at når en mann gifter seg med en kvinne, håper han at hun aldri skal forandre seg, men når en kvinne gifter seg med en mann, er det med et ønske om å forandre ham.