Bokelskere.no

Fint med pakker og hørtes veldig interresant ut. Håper du har /hadde en god lesning og hadde en fin helg!

Japan har mye spennende litteratur. Ganske annerledes enn det som ellers blir skrevet synes jeg. Den har noe ganske unikt i seg. Håper du har en god lesning eller hadde. Spennende med Solstad nye bok. Håper du hadde en fin helg!

Takk Laila, dette liker jeg, det gir boken mer dybde. Skulle gjerne hatt den informasjonen før jeg gikk i gang med lyttingen. Har ikke hørt siste leseklubbmøte der de samtaler med Loe, så det gleder jeg meg til nå.
Uttrykket om å bryte den fjerde veggen, har jeg aldri hørt før, så det setter jeg pris på at du trekker fram. Jeg har sett virkemidlet brukt, men ikke hatt et navn på det.
Jeg fikk med meg en referanse til Obstfelder sitt dikt «Jeg ser»
Har dessverre ikke sidetallet, da jeg ikke har den fysiske boka, men Doppler sier noe om å ha kommet til feil skog, her er så underlig.

Da har jeg lyttet meg igjennom siste podcast. Her snakket de om så mye interessant, at jeg måtte rett og slett lese boka en gang til. Så det gjorde jeg.

Jeg ble spesielt opptatt av det de snakket om vedrørende at det i Doppler er mange referanser til andre bøker. Både direkte og indirekte. Det var derfor jeg ville lese den en gang til. Jeg fant noen, men ikke alle. Det er referanser til
Emil i Lønneberget,
Olav H. Hauges dikt,
Onkel Toms hytte,
Hakkebakkeskogen,
Ringenes herre,
Bibelen,
Folk og røvere i Kardemomme by,
Ibsen,
Forbrytelse og straff

Hvis noen har funnet noen flere referanser, så skriv dem gjerne her, helst med sidereferanse. Jeg har googlet meg fram til at det også skal være referanser fra Robinson Crusoe og Babar, men de har jeg ikke funnet.

Det ble også snakket om at boka "bryter den fjerde veggen", dvs. henvender seg direkte til leseren eller kommenterer sin egen fiksjon. I følge chatGPT er det et virkemiddel Loe har benyttet seg av i flere av sine bøker:
"I Doppler kan dette komme til uttrykk gjennom hovedpersonens refleksjoner og kommentarer som synes å være rettet direkte mot leseren, noe som skaper en følelse av at han er bevisst på sin rolle i en fortelling. Dette grepet bidrar til å forsterke romanens satiriske tone og inviterer leseren til å reflektere over samfunnets normer og forventninger.".

Med andre ord: dette er en virkelig interessant og kompleks bok med mange lag

Piipokatta, du beskriver veldig godt hvordan Loe bruker "tullball" for å ta opp store spørsmål :) Jeg hørte på den siste podcasten i lesesirkelen i går, og der beskriver en av dem hvordan Loe gjør dette. Loe sier seg enig i utsagnet.

ordrett:
Språket hans bør leses som en karikert animasjonsfilm der alt er ekstremt, og ikke som et forsøk på sannferdig gjengivelse av en manns tanker og handlinger.

Jeg synes det er utrolig interessant å angripe denne flinkheten som Doppler mener gjennomsyrer samfunnet. Det er jo sant. Virkelig sant. Vi har skapt samfunnet slik at det fungerer i forhold til flinkhet. Det er ikke rom for å bare være, eller utforske andre aspekter ved det å leve.

Dette var en bok som krevde sin leser. Tusen takk.

Jeg har ikke vært på biblioteket de siste fem årene. Før det lånte jeg omkring 300 bøker hvert år. Så jeg tror det kan bli litt vanskelig å høre med dem.

Boken var oversatt. Det var ganske estetisk språk. Tror forfatteren var kvinne, og at boken kan være etter 2000 ihvertfall. Slik jeg husker coveret var det oransje og svart. Det var noe med en jeg person som ble veldig opptatt av et par hun så på et utested. Og begynte å fantasere om hvordan dette paret hadde det.

En kjempefin roman om hvordan det er å vokse opp som jøde i et flerkulturelt samfunn i Berlin

Boken Doppler, ble valgt som bok nr. 3 i NRK sin leseklubb. Parallelt med det ble den også omtalt her på forumet, i en POP-UP lesesirkel. Innspill kan leses her.

Jeg begynte på en bok som jeg hadde tenkt å fortsette med å lese. Men nå har jeg glemt både tittelen og forfatteren. Det jeg husker er at jeg personen i romanen satt på kafe eller restaurant, og observerte et par.

"Svar til deg"-knappen hang hos meg helt til i ettermiddag/kveld i dag, men nå ser det ut til å være i orden.

Hei. Veldig hyggelig å «se» deg, og at du tar ansvar.
Det ser ut til å fungere som det skal. Fikk en privat melding tidligere i dag, som det så ut til at jeg fikk svart på. Så gjerne det var tilfeldig at den hang seg opp i går?

Det palestinske folket trenger all den støtte og oppmerksomhet det kan få, så tusen takk for innspillet ditt, Ava. Da det så ut som det ikke kunne bli verre, ble det det. Nå (februar 2025) diskuterer Israels og USAs makthavere for ramme alvor å fordrive omkring to millioner palestinere fra Gaza. En gjentakelse av Al-Nakba (den etniske rensingen av omkring 750 000 palestinere i 1948).

Jeg fører opp bøkene på listen.

Fortsatt samme feil hos meg. Ellers takk for innsatsen. Har sendt en epost til André.

Hei Kirsten
Siden du er heldig og oppnår kontakt med Admin, kunne du meldt inn 3 feil til, som jeg har opplevd i dag?

-Den blå markeringen som kommer oppe på «svar til deg», fortsetter å være blå også etter at svar er åpnet og lest.
-Den har også stoppet å telle mottatte stjerner.
-Denne meldingen forsøkte jeg å sende deg privat, det gikk ikke.

Jeg kunne gjort det selv, men jeg mistenker at mine e-poster havner rett i søppelposten hans, da jeg aldri har fått svar på noen henvendelser.

Om du tar deg tid, blir jeg takknemlig :)

Jeg forsøker å ta et jafs av uleste bøker i bokhylla igjen og er i gang med Fløyten og orgelet av Odd Eidem. Den inneholder såkalte flanerier, korte og ofte humoristiske historier og betraktninger.

I kveld skal jeg dessuten begynne på Bisettelsen av Lars Saabye Christensen. Det er notert at jeg har lest både Beatles og Bly, men husker lite fra dem.

Som lydbok hører jeg første bind i Ken Folletts Gigantenes fall. Det er revolusjonstanker i Russland, kullarbeiderne streiker i England og skuddene har falt i Sarajevo. Jeg kjenner jo historiens gang men allikevel er det spennende!

Takk Laila, for lang og innsiktsfull oppsummering av Doppler.
Det er slett ikke vanskelig å være enig med deg i det du sier, det er en utfordring å leve et liv på siden av normene, det ser vi jevnlig. Hvis felles regler, som samfunnet har satt, ikke passer med individets oppfatning av rimelighet, er det lite eller ingenting som kan gjøres med det.
Kanskje prøver Loe å stille spørsmålet «Er vi frie mennesker?»

Alt i livet handler stort sett om perspektiv og innstilling. Så, hvis jeg observerer Doppler med andre briller, er det mulig at jeg kan lese de to siste avsnittene med større grad av fryd. Jeg kan i alle fall prøve.

Når det er sagt, kan jeg fint stå inne for, at det er noe mellom meg og Loe som ikke matcher, jeg har tenkt litt på det underveis i boka, hvorfor blir jeg ikke begeistret?
Det har jeg ikke funnet et klart svar på, men jeg har gjort meg følgende tanker:

Loe sin verden, i denne boken, er hentet ut av et absurdgalleri. Han spiller lotto og samtaler med en elg. Elg i telt, elg i bånd, elg som stiller opp og hjelper, og elg i stuen til Düsseldorf. Han forbarmer seg over en tyv. Han sier på foreldremøte at barna bør få drikke så mye de vil og han vurderer selv å begynne med innbrudd, blant mye annet.
Samtidig med dette «tull-ballet» skal jeg liksom ta ham seriøst, han forvirrer meg ved å veksle mellom eventyr og barnlig lekenhet, alvor, sarkasme, seriøse tema og mange filosofiske spørsmål.
Han mestrer å blande sammen alt dette til en roman, men i dette grenselandet er det han mister meg som leser, han forventer rett og slett litt for mye av meg.
Jeg innser min begrensning og konkluderer med at forfatteren og meg passer sammen som elg og hårnett.

Blant alle tema som berøres i boken, er det flere av Doppler sine tanker jeg kan dele. Skal jeg trekke fram ett, er jeg ikke i tvil, her er vi 100% på bølgelengde.
Han sier at det bør oppfordres til å bytte varer og tjenester heller enn å kjøpe alt mulig. Jordas framtid avhenger av dette. For mennesket eier ikke jorda, det er jorda som eier menneskene. Blomstene er våre søstre, og hesten, den store ørnen, for ikke å snakke om elgen, er våre brødre.
Et kjempeviktig budskap for oss alle, som han blander med sykt stor kuk og sedspruting på omgivelsene - jeg vet ikke helt, det virker som han er innom alle avdelingene på biblioteket:)

Nå er jeg ferdig med Doppler. Jeg leste de siste 50 sidene i boka framfor å høre på lydboka og podcastene til Nrk, da jeg opplevde at det ga meg mer å lese boka enn å høre den.

Når jeg leser hva dere har skrevet så langt, Piippokatta og Torill, så må jeg si at jeg ikke er på samme stedet som dere i det dere skriver om boka. Jeg opplever ikke Doppler som dustete eller boka som useriøs (som en annen skrev). Boka er en utmerket satirisk beskrivelse av en mann som ikke lenger klarer å leve i flinkhetens tyranni, og må leses i denne konteksten.

Doppler utforsker en alternativ måte å leve på i samfunnet.

Jeg tror det handler om å gi slipp på rasjonelle tanker om tilværelsen når man leser boka, og følge det mer filosofiske sporet som vi finner gjennom Dopplers funderinger. Og de filosofiske betraktningene er det mange av.

"...for første gang på flere år var det ganske så stille. Da de verste smertene ga seg noe, opplevde jeg en velsignet ro. Det var bare skog. Den vanlige blandingen av alskens sammensatte følelser og tanker og plikter og planer var borte. Plutselig var alt bare skog."

"På den siste dagen i januar går det opp for meg at det er over en måned siden jeg har snakket med mennesker. Det fungerer utmerket. Alt det man kan si til andre, og så har jeg ikke sagt noe av det. Jeg er et levende bevis på at det i grunnen ikke er så mye å si. Jeg er stolt av meg selv. Det er en god start på året."

"Løgn er et herlig virkemiddel som mange bruker for sjelden. Det er utrolig effektivt. Man sier en ting og mener noe ganske annet. Fantastisk."

"Et problem med folk er at med en gang de fyller et rom, er det folkene man ser og ikke rommet. Store øde landskaper slutter å være store øde landskaper hvis de har ett eller flere mennesker i seg. Mennesket definerer hvor blikket skal ligge. Og menneskets blikk er nesten alltid rettet mot andre mennesker. På den måten er det skapt en illusjon om at mennesket er viktigere enn det på jorden som ikke er menneske. Det er en befengt illusjon."

Samtidig er det mange ting å more seg over i beskrivelsen av Doppler og hans liv i skogen, og de litt mer uvanlige menneskene han støter på. Det som også er interessant, er hvordan det virker som de andre menneskene i boken aksepterer at Doppler gjør som han gjør.

På slutten av boken er det flere som har fått øynene opp for at Doppler faktisk har lagd seg en fin og annerledes tilværelse i skogen, og de gjør som ham. Da opplever Doppler at "forholdene her i skogen ikke lenger er av en slik karakter at vi kan blomstre i dem ... Vi trenger luft til å puste i og rom til å tenke stort i." Så forlater Doppler denne skogen og drar ut på en reise til andre steder og andre skoger. Premisset hans ble endret, da må han videre.

Velskrevet krim, helt etter oppskriften