Bokelskere.no

Lettlest feelgood-krim fra Anders de la Motte og hans kone Anette de la Motte. Anders har tidligere gitt ut mange virkelig gode krimbøker og skriver glitrende. Jeg har lest alle. Dette er en ny sjanger, en mer lettlest, enkel variant av en krimhistorie spunnet inn i en gruppereise til Capri. For meg ble språket og tonen for lett og enkel. Det var alt for mange beskrivelser av severdigheter på Capri, italiensk mat og vin m.m. På en måte fornøyelig lesing, men historien, menneskebeskrivelsene og plottet druknet i dette ønsket om å beskrive Capri og Italia alt for mye. Vanskelig å sette noen vurdering, men 2/5 eller terningkast 3 er vel omtrent der jeg lander.

Håper det er innafor at jeg kommenterer den første responsen, selv om den senere ble slettet av bruker. Jeg rakk å lese det, men hadde ikke tid å kommentere.
Vil bare si takk for at h*n trakk frem «Hvit krysantemum» som en overraskende bok.
Ennå en tragisk historie fra andre verdenskrig, som heller ikke jeg har hørt om.
Virker noe spesielt å knytte skjebnen til disse «Comfort women» opp mot det vakre navnet «hvit krysantemum». Er det noen som vet forbindelsen?

Takk for responsen Ellen, og en veldig bra omtale av Fosse. Jeg var også litt forutinntatt til Fosse og hadde noen av de samme tankene som deg. «Triologien» var også mitt første møte med ham, og jeg likte den godt.
Har du leste noe mer av ham etter denne?

Takk for det:)
Føler egentlig ikke at jeg behøver svare så mye annet, enn å takke hjertelig for responsen.
Jeg koser meg med å finne ut mer.
MEN her må jeg si at «Portrett av en brud» virker høyst leseverdig. Interessant tema, og om den er historisk riktig er det mulig å reise i tiden, og lære noe om 1500-tallets adelige levesett. Tiltalende innpakning også.
Har ikke tenkt så mye over det tidligere, men har lært hvor viktig oversetterens rolle er.
Er det noe du har satt deg inn i, eller har du funnet noen oversetternavn som utmerker seg?

Platt og banalt

Da Márquez hadde lagt siste hånd på denne fortellinga, hadde han lenge vært sterkt mentalt svekket, og de nærmeste fikk følgende beskjed: "Denne boken fungerer ikke. Den må destrueres."

I forordet forteller sønnene at de tok manuskriptet fram igjen ti år etter forfatterens død, og fant det så interessant at de valgte å se bort fra farens ønske og få boka utgitt. Det fikk de, men burde nok helst latt være slik jeg ser det, både av respekt for faren og fordi dette er et mislykka forsøk på å gjenopplive et legendarisk forfatterskap. Man kan vel også ane at det er et ønske om profitt som ligger bak. For dette er en bleik avglans av en gammel mester.

Heldigvis tror jeg de fleste av oss vil minnes Márquez for gullalderens store, magiske romaner. Nye Márquez-lesere som starter med denne boka, vil antakelig undre seg storlig over at forfatteren overhodet kunne bli påtenkt som mottaker av Nobelprisen.

Hei alle bokormer🐛
Fra tid til annen er det bøker som virkelig setter spor eller overrasker, enten positivt eller negativt, og av ulike grunner. Jeg syns det hadde vært interessant å høre hvilken bok som har overrasket deg, og hvorfor?

Ha en fin-fin dag!

Sterk ungdomsroman med god spenningskurve og troverdige karakterer

Du har blant annet skrevet at alle og enhver kan starte en tråd og være redaktør der. Det mener jeg er feil. I tillegg så er dette en kommentar/et svar som ikke kun går på formen på diskusjonen som du skriver i ditt svar til meg. Kommentaren går også på innholdet i diskusjonen. Ikke vrang vilje fra min side, men jeg skjønner ikke hva du mener her.

Jeg kommenterte formen på diskusjonen, ikke innholdet. Det som er lov, er ikke nødvendigvis klokt.

Nå var det du selv som tok opp disse temaene, jeg har bare svart på det du skriver/påstår.

Jeg vil ikke være med i den diskusjonen.

Å si i fra om en urett er ikke det samme som å sette folk til veggs.

Å slette en tråd fordi man ikke likte et svar man fikk er ikke greit synes jeg. I alle fall når begrunnelsen var som den var, og hvor man så etterpå starter en ny tråd hvor man ønsker å bestemme hva den ikke kan inneholde.

Angående det du skriver om at alle og enhver kan starte sin egen tråd og være redaktør der: Nei, det er ikke sånn det fungerer med tråder man starter, det være seg her eller andre steder på nettet. Man kan starte de tråder man ønsker, men man kan verken kontrollere eller diktere hva andre kan og ikke kan skrive/svare i tråden, så lenge de som svarer holder seg innenfor norsk lov (ytringsfrihet). Det er akkurat dette det virker som Kirsten Lund dessverre ikke forsto.

Så enkelt og så vanskelig er det.

Ja, det hadde vært en pragmatisk og smart løsning, og man hadde sluppet å bli så sint og sette folk til veggs (en metode som aldri fungerer, men får folk til å gå sin vei). Jeg vet ikke hva man ønsker å oppnå her. I en liberal gruppe, som Bokelskere vil være, så kan alle og enhver starte sin egen tråd og være redaktør der. Ytringsfrihet er til for å beskytte folks meninger, men det er noe annet å rette skytset mot enkeltpersoner og kreve andre svar enn det du får.

Ali Smiths fantastiske skråblikk på samfunnet gjør seg også godt når hun studerer Edvard Munchs kunst - anbefales!

Det var Monna Tandberg som spilte Alberte.

Jeg hadde tenkt å la denne debatten ligge og ta en pause. Men siden nettstedet betyr mye for meg, og dette dreier seg om et mer prinsipielt spørsmål enn først kan synes, klarer jeg det ikke. Spørsmålet er: Hva er et «politisk sitat» og hvordan trekke grensene mellom politiske og ikke-politiske sitater. Jeg har to ganger spurt Kirsten Lund om dette, uten å få konkrete svar.

Hva som er politikk er ikke uten videre et enkelt spørsmål. (Jf. for eksempel diskusjonene rundt Melodi Grand Prix og Russlands og Israels deltakelse). Er det å holde seg passiv i kontroversiell sak, upolitisk? Er det å ta stilling politisk? For å belyse mine spørsmål siterer jeg igjen biskop Desmond Tutu: «Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.»

Og i kjølvannet av det: Er biskopens utsagn politisk?

Slik jeg oppfatter Kirsten Lund er det trådstarteren (i dette tilfellet, henne selv) som har definisjonsmakten her. Trådstarteren eller «eieren av tråden» bestemmer. Dermed er risikoen stor for at trådstarterens politiske syn eller livssyn blir førende for hvilke sitater hun/han aksepterer i en tråd for «ikke politiske sitater». I så fall er vi på ville veier.

(Laila, det er litt tilfeldig at dette innlegget kommer under ditt, det kunne like gjerne ha stått et annet sted.)

Ali Smith er, som alltid knepen med utbroderingene sine, detaljene kommer heller som nålestikk etter hvert som leseren skjønner hva som foregår.

Etterhvert har jeg tenkt at jeg ønsker å utdype svaret mitt til deg.

For det første: svaret mitt var ikke noen «ærlighet rundt egen situasjon». Det var en oppramsing av grunner man kan ha når man ikke nødvendigvis bruker masse tid og setninger for å kunne formulere en mening her på Bokelskere.

Neste: Du skrev «Om tiden ikke strekker til bør en gjerne ventet med å uttrykke seg...».
Nei, det synes jeg absolutt ikke. Det skal ikke være sånn at en persons svar ikke er valid fordi noen andre mente det var for kort. Kort og konsist er ofte bra.

Videre skrev du at du ble overrasket over min oppfordring. Jeg antar du tenker på min oppfordring om å be alle finne – og poste – norske, POLITISKE sitater i tråden som heter «Diverse norske sitater (ikke politiske)».

Jeg forstår ikke hvorfor du ble overrasket over det. Det kan godt tenkes at den tråden ble laget uten at det lå så mye bak det, men essensen er at en deltaker her på Bokelskere lager en tråd med oppfordring til å poste sitater - hvor man ikke får lov til å poste politiske sitater! Det er en begrensning av ytringsfriheten som man ikke har lov å pålegge andre mennesker. Det selv om man har laget tråden, og påstås å «eie» denne. Det er hårreisende at et medlem av Bokelskere, som man må anta er opptatt av bøker og leser mange bøker, ønsker å bestemme hva andre får lov til å sitere eller ikke. Det er ikke greit, det vil aldri være greit, og det må protesteres og motarbeides slik at det ikke skjer igjen – noensinne.

Dessverre, det er en pike. Vil De foretrekke å underrette deres mann selv?

(Fra «Ukeadressa» 7. juni 2025. Reportasje om Liv Ullmann, hvor det fortelles om da hun ble født i Tokyo for 86 år siden og sykepleieren beklagende kom med dette utsagnet.)

Godt skrevet, for all del, men kjedelig og langdryg, satt i et miljø som ikke er noe for meg