«Vyrde bergensarpakk. Kan de vere så venlege å levere denne geita til VFF [Vestlandske frigjeringsfront] på Eikaasgalleriet på Ålhus? Han heiter Frilin og har byrja å breke bokmål, så no må han døy. Takk som faen. Larine Litlenova. PS. Ljåmannen hente alle embedsmenn!»
– Vet du ka då, i begravelsen til Kenneth Sivertsen var det visstnok en gedigen krans som var mye større enn alle de andre. Folk trodde den var fra Kulturrådet eller noe sånt. Men på båndet til kransen sto det: «Takk for alle gode minne, Kenneth. Helsing Bømlo Taxi.»
Men først må jeg videre, jeg klarer ikke å bli stående i klyngene mer enn et par minutter av gangen, ravende fra gruppe til gruppe sanker jeg bruddstykker av samtaler, biter av sagn, crescendoer i røverhistorier og punchliner i anekdoter, så kaster jeg meg inn i Bind deg en blomsterkrans, etterpå skråler jeg drikkevisen hvis tekst går trallala lalala-øl! på melodi av Sæveruds Rondo amoroso.
Vi skal ikkje sova
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta,
Ho er for ljos til det -
Då skal vi vandra isaman ute
under dei lauvtunge tre.
Då skal vi vandra isaman ute
der blomar i graset står.
Vi skal ikkje sova bort sumarnatta
som krusar med dogg vårt hår.
Vi skal ikkje sova frå høysåteangen
og grashoppespelet i eng
men vandra i lag under bleikblåe himlen
til fuglane lyfter veng.
Og kjenna at vi er i slekt med jorda,
med vinden og kvite sky,
og vita at vi skal vera isaman
like til morgongry.
Aslaug Låstad Lygre (1910-1966)
Disse dagene, dette livet
Dikt vi har sammen, i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter
Hvis jeg hadde vært med på leseutfordringen i år, så hadde jeg valgt Robert Ludlums Hvem var Jason Bourne. Den er spennende, jeg har lest den for mange år siden og boken er lettgjengelig. Når du er ferdig kan du se filmen med Matt Damon.
I dette tilfelle blir Helene Holst Hammerfeldt benevnt som et kollektivpseudonym for Anne B. Ragde og to forfattere til. Da er de ikke skyggeforfattere etter min mening, men forfattere som bruker et pseudonym.
William Faulkner har jeg ikke turt å begynne på ennå, jeg har den du har lest, Larmen og vreden og Absalom, Absalom!. Han er vanskelig nok å forstå på norsk, langt mindre orginalspråket, tenker jeg. Oppmuntrende å høre at slutten er vittig og overrraskende.
Helene Holst Hammerfeldt er et pseudonym., ikke en forfatter, fant jeg ut, trodde selv det kunne væe et alternativ.
En god ide, jeg gleder meg.
Beklager , det overså jeg. Mener du skrevet på norsk eller er oversatt til norsk greit?
Kanskje du finner noe her.
Å leve sammen
Å leve sammen var som å leve
med en eneste skygge på deling
Ingen av dem ville helt gi seg hen
og ingen ville slippe taket
For sent forstod hun
at hun hadde hatt råd til å gi ham
den kjærligheten
som han aldri turde gi henne
Og for sent forstod han
at han skulle vært for henne
den kjærligheten
som han selv aldri hadde fått
Stein Mehren (1935-2017)
Jeger den jeger. Alltid en annen
Utvalgte dikt 1960-2009
Aschehoug 2012
Bare tull. Stoff skjult i en kirke? Da tar politiet med seg en narkohund. Frekvensen av lysblonde personer er også helt påfallende høy og ikke noe som normalt observeres i NY.
Kort sagt: Denne boka skjønte jeg ikke. Det er en roman med et "vi" som forteller om hvordan det er å ha forfatteren Nicolai Houm som skrivekursleder. Vi får også lese noen av tekstene deres, og får hint om hvordan de henger sammen med deltakernes liv. Det hele er nokså postmoderne.
Jeg lo flere ganger, og likte mange av formuleringene, som den om at "det var så stille at man kunne høre noen plugge i en HDMI-kabel" (fritt etter hukommelsen). Men boka som helhet festet seg ikke hos meg.
Kjærleiken er-song
Kjærleiken er den ande
som gjer at vi finst til
Kjærleiken er den vande
som vil og ikkje vil
Kjærleiken er ei lykke
og han er sorga di,
han går der bak eit stykke
og så går han forbi
Kjærleiken er som lyset,
det kjem og det forsvinn
Kjærleiken er det gyset
som seier tap og vinn
Jon Fosse
Dikt i samling
Samlaget 2021
The regular vocalists would sometimes be augmented by singers such as Sinéad O'Connor and Annalise [sic] Drecker. Annalise really had character: she was very pretty, but a bit of a tomboy. Her dad was one of Norway's top football coaches. She did the ‘Becoming More Like God’ video with me. I have done a handful of videos over the years, but that one is my favourite; it was directed by Peter Christopherson.
Over the years Metal Box has come to be referred to, largely by your bog-standard, dim-witted thirty-something music journalist, as a dark and morbid impenetrable classic. You always get the impression that most of these people who spout on about Metal Box have never really listened to it. (In a way, it reminds me of James Joyce's Ulysses, insofar as it's discussed far more than it is actually read.)
Of course, I have to thank Sid [Vicious] for my stage name. He was drunk and slurred my name [John Wardle] into ‘Jah Wobble’. The ‘Jah’ part was perfect, of course, because I was such a big reggae aficionado. As soon as he said it I said, ‘I'm keeping that!’ I thought that it was perfect: It stood out and I knew that people would never forget it.
Later, over coffee, we got onto the subject of elderly parents. Janet's mother is eighty-nine and is in excellent physical and mental health. “Unlike my friend Phil's mother,” she said. “This was a woman who never missed a church service, who was an absolute pillar of her community. Then she got dementia and became a different person.” She poured me more coffee. “The last time Phil saw her, she leaned over in her wheelchair and at the top of her voice said, ‘Hitler wants my pussy.’”
Uengasjerende og utroverdig. Kanskje ment som en satire, men folk er ikke nødvendigvis facister fordi de bor på Oslos vestkant...