Hyggelig at du har sansen for diktene til Kari Anne Bye, Bjørg.
Jeg leste hennes andre diktsamling, Eg bur her no da den ble utgitt i 2021. Den anbefaler jeg gjerne, selv om jeg foretrekker hennes første - Eg et før eg kjem . :)
Diktanalyse
Ho køyrde full diktanalyse.
Granska og tolka alt han nokon gong hadde sagt henne.
La vekt på symbolbruk og undertekst.
Heilt utan nokon gong å bli klokare på han.
Så fekk dei rett, klassekameratane frå ungdomsskulen.
Ein får aldri bruk for diktanalyse i den verkelege verda.
Kari Anne Bye
Eg et før eg kjem
Dikt
Samlaget 2020
Meister
Ho sjekka jobbannonsane
ho sjekka Tinder.
Ho sjekka Facebook
ho sjekka Instagram.
Ho var ikkje i rute
ikkje i rute i det heile.
Fekk ikkje til det dei andre fekk til.
Fekk ikkje det dei andre fekk.
Greidde ingenting
Var ingenting
Berre
midtnorsk kretsmeister
i gråt over spilt mjølk.
Kari Anne Bye
Eg et før eg kjem
Dikt
Samlaget 2020
De muskuløse armene og beina er så fulle av vikingsymboler at han kunne vikariert som runestein.
Helt enig.
Filosofen, juristen, skribenten, pessimisten, humoristen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe (1899-1990) blir alltid presentert som nettopp dette, en mann med mange og motstridende merkelapper. Han tok for seg av dette livet som han betraktet som en straff å være født inn i, men manglet allikevel evnen til å la livet skygge for døden, det ble alltid omvendt. Allikevel var han både humorist og pessimist, som unektelig framstår som ganske uforlikelige egenskaper, men slik er det ikke. Humoren kan være et middel til å holde ut livspresset, men den kan også gå hånd i hånd med erkjennelsen av livets tunge sider; svart humor eller galgenhumor rommer noe fandenivoldsk som tar brodden av lidelsen.
Men allikevel, Zapffes dystre grunntone først: Vi er født til død, og fra det øyeblikket vi våkner fra barndommens uskyld til lyden av dødens fossedur over dalen, dreier livet seg om å finne tidsfordriv mens vi driver hjelpeløst mot fossen. Når alt selvbedrag om mål og mening er skrelt vekk, når troens trøsterike fiksjoner om frelse og evighet er tapt, da rives forhenget til side til den kosmiske verdensangst. Det finnes ikke noe sted å hente håp og trøst. For å holde ut denne nihilismens jammerdal gjelder det å trø vannet, skape illusjoner om et meningsfylt arbeid. Og er ikke det mulig, så ta til takke med bullshitjobben for å ha råd til brød og sirkus. Eller bare å holde ut, slå tiden i hjel - og viktigst av alt; makte å holde tilstrekkelig avstand til erkjennelsen av at livet, ja liv generelt, koker ned til en meningsløs gjentakelse der livets lidelse bare er et intermesso mellom fødsel og død."
Kan lastes ned gratis hos Bokselskap.no.
When Dinosaurs Die, A Guide to Understand Death - by Laurie Krasny Brown and Marc Brown, er en bok som tar for seg døden direkte og lettfattelig. Boka er en tegneseriebok og skal passe for barn i aldersgruppen 4-7 år.
Jeg har ikke boken selv, men ble en gang grundig orientert om hva livet og døden innebar av
en 6-åring som hadde lest den.
I dag har jeg forsøkt å finne boka, og den selges på Amazon. Der finner du også et leseeksempel. Engelsken er lettfattelig, og lar seg lett oversette i samtale med barn.
Jeg har ikke undersøkt om boken er oversatt til norsk.
Fra boken:What Does Alive Mean?
Every single living has a beginning, a time to be alive and then one ending, or death
Nøkternt og direkte!
Ser nå at Norli har boken til salgs - 149 kr.
Om bogorm står følgende i Etymologisk ordbog (Falk og Torp)
Bogorm, sv.bokvurm (ogsaa bokmal, egentl. «bokmøl»), af nt. bökerworm = holl. boekworm, nht. Bücherwurm, eng. bookworm. Betegnelsen er overført fra bogmøllene paa lidenskabelige læsere. Det sv. ordet betegner ogsaa «orm el. lidenskab for bøger».
I Bevingede ord (ved Evensberget og Gundersen) står følgende om bokorm:
Bokorm, lesehest, bokelsker; sannsynligvis oppstått av at bokorm på mange språk er et navn på larver av f.eks. billeslekten Anobidae, som eter papiret i bøker og borer ganger i det.
Den overførte betydn. kan stamme fra Åp. 10,9, der en engel kommer med en liten bok og sier: «Ta boken og spis den». Cicero bruker uttr. devoro om å lese bøker ivrig, «sluke» dem.
——-
Er man plaget av små bokormer - forsvinner de etter noen uker i fryseren - deretter kan lesehester og større bokormer glede seg over bøkene.
Tar opp tråden din - den er aktuell igjen, Grete. :)
Dem han fikk med seg hjem om kvelden, var ofte sylslanke og ville ikke en gang våge å være i samme rom som en marshmallow, av frykt for å ødelegge figuren.
Lord God, she said, this youngern's wet clear through. He's a-fixin to take pneumony.
Et rom står avlåst
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
Kolbein Falkeid (1933-2021)
Kolbein Falkeid skrev diktet i savnet og sorgen etter datterens død.
Disse dagene, dette livet - dikt vi har sammen
I utvalg ved Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter
For en bok! Kjøkkenveien handler mest om det å lage mat på restaurantkjøkken, hvor forfatteren får plass selv om han ikke er kokk. Om alt han lærer underveis, folkene han møter og fordommene om bransjen som ikke alltid stemmer (og noen ganger gjør det).
Boka er et møte mellom to verdener: Forfatteren som kommer fra ordenes verden, og kokkene som har det i hendene. Kommunikasjonen går ikke alltid glatt. Særlig første del av boka har et visst pute-preg, når forfatterens apropos-fakta får lite gehør fra kollegene. Etter hvert sosialiseres han inn i kodene som gjelder.
Spagaten mellom arbeiderklassen som lager maten, og middelklassen som spiser den, blir ekstra tydelig i bokas avslutning, som gjorde inntrykk på meg.
Anbefales alle som vil lese om hvordan andre folk jobber, skrevet av en nysgjerrig, observant forfatter.
Takk for hyggelige ord, Lillevi!
Jeg ønsker deg en god og minnerik kveld sammen med barnebarna og familien!
Og - du har helt rett - Prøysen er aldri feil! -:))
Når elevene starter på Senior-året sitt på High School i USA feires det ofte med overrekkelser av konvolutter med gode ord og hilsninger fra familie og venner. I år startet ett av barnebarna mine på Senior-året sitt. I tillegg til lykkeønskninger la jeg ved dette diktet av Kenn. Nesbitt. Jeg tenker at litt humor og en pust i bakken er like viktig som all verdens velmente råd.
Good Morning, Dear Students
«Good morning, dear students,» the principal said.
« Please put down your pencils and go back to bed.
Today we will spend the day playing outside,
then take the whole school on a carnival ride.»
«We’ll learn to eat candy while watching TV,
then listen to records and swing from a tree.
We’ll also be learning to draw on the walls,
to scream in the classrooms and run in the halls.»
«So bring in your skateboard, your scooter, your bike.
It’s time to be different and do what you like.
The teachers are going to give you a rest.
You don’t have to study. There won’t be a test.»
«And if you’d prefer, for a bit of a change,
feel free to go wild and act really strange.
Go put on a clown suit and dye your hair green,
and copy your face on the Xerox machine.»
«Tomorrow it’s back to the regular grind.
Today, just go crazy. We really don’t mind.
So tear up your homework. We’ll give you an A.
Oh, wait. I’m just kidding. It’s April Fools’ Day.»
Kenn Nesbitt
People do not pass
away,
They die
and then they stay.
Naomi Shihab Nye
Voices in the Air
Poems for Listeners
After my speech, His Holiness thanked me and added, for everyone in the room: «We must pray for Nancy so that we rid her of her negative attitudes.» That one act speaks volumes about why so many around the world continue to embrace the Dalai Lama’s message of peace: he believes in peace and compassion even for adversaries. He wants actions to be motivated by positive associations, not negative ones. But try as I may to follow his guidance, to rid myself of negative attitudes, to be a positive warrior for Tibet, I cannot stay silent about how the Chinese authorities use economic leverage and brutality to silence the voices of Tibet’s friends.
If we as Americans do not speak out about human rights in China because of commercial interests, then we lose all moral authority to speak out about human rights abuses in any other country in the world.