Så var det gubben med blå invalidemoped som hadde protese på eine beinet. Ei venninne av mor fann beinet stikkande opp frå ei veigrøft. Han hadde vore hard på gassen i ein sving. Sjølv hadde han ikkje merka at beinet datt av. Han tok ikkje ting så nøye. Då han skulle bygge seg hus, starta han med uthuset. Då det vart ferdig, flytta han berre inn. Kvar vår byge han seg ny skigard. Om hausten hogg han skigarden ned som ved."
In Memory of Alois Alzheimer (1864-1915)
I
Before this page fades from memory,
spare a thought for Alois Alzheimer,
called to mind each time
someone becomes forgetful,
disintegration vindicating
his good name.
II
His is the last image assigned
to the ex-President who has slipped
from public view; soiled sheets
give credence to this thesis;
his territory is marked out
by the track of urine
dribbled along the corridor
of the day-care centre.
III
Lie closer to me in the dry sheets
while I can still tell who you are.
Let me declare how much I love you
before our bed is sorely tested.
Love me with drooling toxins, with carbon monoxide,
with rope, with arrows through my heart.
Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, -1999
Anthem - Leonard Cohen. - Æres den som æres bør. :)
This morning I met a woman with a golden nose. She was riding in a Cadillac with a monkey in her arms. Her driver stopped and she asked me, «Are you Fellini?» With this metallic voice she continued, «Why is it that in your movies, there is not even one normal person?»
Warning
When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.
You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.
But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read papers.
But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.
Jenny Joseph 1932-2018
Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, 1999.
..det jeg krevde av samlivet mellom mann og kvinne var overtro og ikke annet, like meget overtro som når fortidens villmenn åt sine modige fienders hjerte for å bli like modige.
Klikk på "Finn bøker", videre på "Omtalte steder". I alfabetet klikker du på B og blant alle forslagene finner du Bulgaria. Det ligger 22 bøker der, aller mest reisehåndbøker, men du skulle kunne finne et par stykker om Sofia. Lykke til og god ferie.
Her har du noen flere forslag. Books set in Sofia.
In February [1997], they were lined up to receive a Lifetime Achievement Award at the BRITs. Pulp's Jarvis Cocker was set to present them with the award, but Barry [Gibb] asked for someone else, since Jarvis had wiggled his bum for the cameras when Michael Jackson performed an overwrought ‘Earth Song’ at the BRITs two years earlier.
Robin [Gibb] was confident enough to give this as his parting shot in 1973: ‘England is now far behind the rest of the world's music scene.’ Take that, Aladdin Sane.
Det er de aller første setningene i boka. Den tåler veldig godt å leses om igjen. Anbefales.
Jeg forstår ikke hvorfor dette sitatet skulle bryte noen retningslinjer hos Bokelskere. Det er hovedpersonen Victor Sommerfelt som sier det, det er skrevet av forfatter Emil B. Lund, og lagt inn på Bokelskere av meg. Jeg legger ofte ut sitater fra bøker jeg leser. Det kan være svimlende vakre beskrivelser, anekdoter fra sakprosa eller skarpe formuleringer som fanger tonen i en roman. Dette sitatet fra Norske edelstener er av den siste varianten. Victor tilhører den dekadente og kyniske overklassen som beskrives i boka, som jeg leser som en norsk variant av American Psycho. Det er en god bok, så les den gjerne.
I følge forfatteren er våre overordnede mål
Sitat
at alle mennesker skal ha et lykkelig liv, være friske og leve godt mens vi tar vare på kloden, har økonomisk vekst og hva vet jeg
Sitat
Menneskehetens overordnede mål drøftes ikke inngående, og er selvsagt noe man kan være uenig i. Poenget er at forfatteren avslutningsvis advarer om at utviklernes og forskernes mål kan være mer kortsiktige og profittorientert, og at dette igjen kan bli farlig for mennskeheten når AI-systemene utvikler superintelligens og dersom denne superintelligensens mål er forskjellige fra målene menneskeheten egentlig har.
Det er en gigantisk utfordring at kunstig intelligens utvikles i et kommersielt marked, hvor kortsiktige mål stort sett aldri samspiller med langsiktige mål.
Når vi gir mål til stadig mer intelligente maskiner, blir det stadig viktigere å sørge for at målene vi gir dem, ikke strider mot våre overordnede mål.
Men som vår venn Nils pleide å si: Hva er vel 30 års mislykket ekteskap i et langt liv.
Jeg går inn på et toalett og låser døren, stiller meg foran vasken og nikker takknemlig til speilbildet. Utover at ansiktet er maskulint ustelt og håret av en varsom, nypult karakter, noe som for øvrig er misvisende, men profitabelt, er antrekket avslappet og valget av tekstil og farger uten videre eklatant.
Suzanne er Annas intellektuelle alibi. Fra samme strøk, men aldri en del av gjengen. Da Anna og venninnene begynte å drikke og suge pikk satt Suzanne hjemme og leste Jane Austen.
Last ned den digitalpolitisk korrekte utgaven av denne boken gratis fra Standards Ebooks Project: https://standardebooks.org/ebooks/sinclair-lewis/babbitt
“This is an unreal place,” [Abraham] Pais wrote in his diary in February 1948. “Bohr comes into my office to talk, I look out the window and see Einstein walking home with his assistant. Two offices away sits Dirac. Downstairs sits Oppenheimer....” It [Institute of Advanced Study, Princeton] was a concentration of scientific talent like no other in the world... except, of course, Los Alamos.
Brilliant skrevet og flott tidsepoke og miljøskildring. Artig med (som vanlig) massivt omfang av namedropping av artister, klesmerker med mer. Allikevel: Unødvendig detaljerte skildringer av 17- åringers sexliv og selve krim/skrekk elementet ikke levende nok. Slutten litt forutsigbar antiklimaks
Når det er sagt: Går utenpå det meste som skrives