Spor
Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.
-Annie Riis (1927-2020)
Diktet er hentet fra Disse dagene, dette livet - dikt i utvalg av Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter. Kagge Forlag 2016
Dette fremkaller gode minner om broren min som døde så altfor tidlig. Av og til fikk vi lov til å kjøpe et Donaldblad og lage slike bilder. Det var fascinerende. Takk for påminnelsen både fra deg og Levi Henriksen.
Jeg er spesielt irritert og frustrert i dag, og det har selvfølgelig ingenting med deg å gjøre. Men det har slått meg før og det slår meg igjen. Du har bedt om mye hjelp her inne opp igjennom tidene, men du gir sjelden eller aldri noe tilbake i form av et enkelt takk for at noen gir deg av tiden sin. Følte for å si det.
Nei, for faen: Berlin.
Berlin.
Muren. Christiane F. Bowie og Iggy. Einstürzende Neubauten. Neon. Regn. Betong.
– Og hvilke fantastiske band har Norge produsert, om jeg tør spørre?
– Mye bra norsk, da.
– Som for eksempel?
– Garden of Delight. Holy Toy. De Press. Circus Modern. Babij Jar. The Cut. White Lord Jesus. For eksempel.
– Har jeg aldri hørt om.
– Det er fordi de ikke er Abba. De kommer ikke til deg, du må komme til dem.
– Du er ikke en punker, Kristian. Du er en snobb.
– Kan hende. Men jeg er i alle fall ikke svensk.
Jeg har sett det før, da har det gjerne vært en link som sendte deg til ett eller annet sted du ikke ville være, f.eks porno-websider. Det er det ikke nå, i hvert fall ikke foreløpig.
Det er veldiig mange, merkelige registrerte i løpet av kort tid, og det hadde ikke gjort noe om admin tok en liten titt inn her av og til.
Tack vare bloggen, som jag inte kunde försörja mig på, fick jag jobb som programledare på MTV, i ett relationsprogram med låga tittarsiffror som hette Puss. Sedan dog bloggen. Inte min, men som fenomen. Så fixade Mickey så att jeg kunde börja blogga på portal hos en damtidning, för att mogna med min publik. Sedan dog damtidningen. Då började jag med Instagram, men Mickey hadde blivit gammal och istället för att satsa på att bygga mitt brand uppmuntrade han mig att göra linjär tv.
En annen ting som skiller seg fra når vi startet lesesirkelen, er at den gangen leste vi den boken som ble valgt enten vi hadde lyst eller ikke. Og ofte fikk vi mest ut av de bøkene vi hadde motstand mot. Sånn er det ikke lenger. Jeg har bare vært med på en lesesirkel utenom bokelskere, men alle var da med på å lese den boken som ble valgt. Folk har det travelt, det forstår jeg, men det brer seg en negativitet, når den ene etter den andre melder pass.
Jeg har heller ikke noe til overs for "litteraturanalyser". Føler det ofte går over hodet på meg, og min forståelse i dag er at vi forstår det vi leser forskjellig. "Krangler" om hvem som forstår best, fikk meg til å trekke meg for noen år siden. Mener å huske at før var nysgjerrigheten/undringen i høysetet, ikke "litteraturanalyser."
Vet ikke om det er mulig å komme tilbake dit igjen, men vet at mange av de beste opplevelsene har jeg hatt sammen med dere.
Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.
There was the forty-one-year-old Suleiman Kerimov, a quicksilver native of Dagestan, the volatile region neighbouring Chechnya. He’d first hit the headlines in 2006, when he’d wrapped his Ferrari around a tree on Nice’s Promenade des Anglais and nearly died from the burns, after which he retreated to the lowlit air-conditioned cool of his office on the top floor of a heavily guarded Moscow townhouse, his burned hands protected by thin fingerless gloves. Once he recovered he became notorious again for his lavish parties, where the likes of Beyoncé crooned to senior bankers from Morgan Stanley and Goldman Sachs at his villa in Cap d’Antibes. By early 2007 Forbes was estimating his fortune at $14.4 billion, making him Russia’s second-richest man after Abramovich.
Book lovers are thought by unbookish people to be gentle and unworldly, and perhaps a few of them are so. But there are others who will lie and scheme and steal to get books as wildly and unconscionably as the dope-taker in pursuit of his drug. They may not want the books to read immediately, or at all; they want them to possess, to range on their shelves, to have at command.
She herself was a victim of that lust for books which rages in the breast like a demon, and which cannot be stilled save by the frequent and plentiful acquisition of books. This passion is more common, and more powerful, than most people supose..
En uskyldig mann rørte meg. En sann historie og en sterk historie.
Jeg fikk gåsehud når jeg leste beskrivelsen din. Den er hentet fra "The Last Leaf" av O. Henry, publisert 1907 i novellesamlingen: "The Trimmed Lamp and Other Stories,"
Historien er hentet fra en lungebetennelse epidemi i Greenwich Village,
Du kan laste den ned på iTunes eller Amazon. "Works of O. Henry." The Perfect Library, kr 25,- eller "O. Henry: The Complete Works," $ 1,99 fra amazon. NB! Ikke alle som gir inntrykk av å inneholde alle novellene gjør faktisk det.
Finner nå at de har "The Trimmed Lamp and Other Stories" på Amazon til € 0,99, Fant ut at jeg har lastet ned mange av O. Henry's noveller gratis for mange år siden, og der var "The Trimmed Lamp and Other Stories:"
'Of all the places in the world where God in His infinite wisdom decided to put oil, Russia seemed one of the more civilised regions compared to the rogues' gallery they were dealing with in Gaddafi and Saddam Hussein,' said the Western intermediary. 'Up against that crew, Alexei Miller looked like a schoolboy.'
FOR BERRE VANVITET TORER IKKJE
tvilens tenner
å slita på
og det reiv meg bort
på smil med venger
men gløym ikkje ormen i støvet
Jon Fosse
Diktet er hentet fra Poesiar etter Henrik Wergeland, Samlaget - 2016
NO HAR EG SAGT
det eg kan seia
så lat no stilla
lata seg att
for eg treng å kvila
berre kvila
berre kvila
og kanskje alltid berre kvila
berre no
berre enno det
THE INNERMOST EMPTINESS
The Innermost Emptiness
Now I know
where the innermost emptiness can be found,
in whose wing, in whose flight,
in whose bones -
transparent and anxious -
hides not music
but memories of it.