Vi mennesker ser ut til å være av den oppfatning at vi selv er spesielt komplekse, mens alle andre er noe enklere. Det er selvfølgelig ikke riktig. Vi har alle våre egne drømmer og håp og behov og lyster og hjertesorger. Vi har alle vår egen spesiell utgave av galskap.
Studenter kan ikke tenke seg at professorer har noe privatliv, på samme måte som de ikke kan tenke seg at foreldre har sex.
Tror du på kjærlighet ved første øyeblikk? Ikke jeg heller. Men jeg tror derimot på en sterk tiltrekning ved første blikk, og at den er noe mer enn bare fysisk. Jeg tror at av og til - kanskje en eller to ganger i livet - kan en bli så voldsomt og så øyeblikkelig tiltrukket av en annen at det føles sterkere enn magnetisk kraft.
God leselyst! <3
Håper du blir positivt overraska!
Takk!
Åh, så fint!
Hei!
Eg er heilt enig i at bok 1 både har litt treige passasjer, og ein del andre svakheter.
Eg håper likevel du vil lese bok 2 i serien. Ein lærer mykje av å skrive ei bok. Andreboka er strammare, råare, og er rett og slett ei mykje betre bok enn den første.
Kjærleik og leseglede - frå forfattaren. <3
Sorg og glede går hånd i hånd.
Mine tanka og følelsa tilhøre mæ og ingen andre. Så lenge æ ikke skade andre, skal ingen - absolutt ingen - få pådytta mæ sine tolkninga av ka som e umoralsk og synd.
Samlivet mellom to som elske hverandre, e det mest fantastiske som fins.
Kjenner til den:)
Det er nok oversetteren som tar seg en frihet. Har ikke sitert det som står før det sitatet jeg skrev inn på bokelskere. Der står det Alice Bokhandel. Alice Islands eneste leverandør av kvalitetslitteratur siden 1999. Intet menneske er en øy, enhver bok er en hel verden.
En forlagskonsulent skal besøke en bokhandel og dette står på skiltet til bokhandelen.
Det hender at bøker ikke finner oss før tidspunktet er helt riktig.
Hvert ord er helt riktig, og på riktig plass. Det er vel den største komplimenten man kan gi en bok.
[...]men det er ikke meningen at alle mennesker skal være en del av livet ditt for alltid[...]
De tingene vi kjenner oss igjen i når vi er tjue, er ikke nødvendigvis det samme vi kjenner oss igjen i når vi er førti, og omvendt. Dette gjelder både i litteraturen og i livet for øvrig.
Amelia er av den oppfatning av at de fleste problemer Kunne ha vært løst hvis folk hadde vært villig til å gi flere ting en sjanse.
Intet menneske er en øy, enhver bok er en hel verden.
For det er ikke noe mål at vi skal være perfekt mødre. Gi deg selv en klapp på skuldra og tillat deg å tenke mer på alt du faktisk får til enn å kaste bort tida på alt du ikke rekker. Elsker du barna dine og gir dem empati og tilstedværelse er du god nok. Alt annet er bare en bonus.
Pga. alt trøbbelet med bokelskere?