Bokelskere.no

Alle er forskjellige, Kirsten, og det som funka for deg funker ikke nødvendigvis for andre. Og når du sier at man kalte det terging før, spørs det vel om det egentlig var så alvorlig. Det er vanskelig å børste av seg neseblod og blåmerker, liksom. Uansett var det ikke meningen å lage en debatt om mobbing. Jeg ba om bokanbefalinger, ikke skråsikkerhet basert på egne begrensa erfaringer.

Takk for at du har laget denne tråden. Jeg har også vært ute etter en bok som ser Palestina/ Israel konflikten fra Israel sin side. Her har jeg fått flere tips.

Når en åtteåring som leser godt på LasseMaja-nivå blir plaga på skolen - har noen bokanbefalinger som kan gi perspektiv, gjenkjennelse eller trøst?

Snør det utenfor Vinduet ditt? av Anita Arildsdatter Pedersen

Som om ingenting av Katarina vON bREDOW

Dødsengler sv Steffen R. S. Sørum ( det er mulig at det er noe feil med forkortelsen. jeg glømmer ofte hva som skal stå først r eller s)

Har gjort ferdig Apefjes. No veksler jeg mellom dødsenglene og Min mangel på stolthet og fordom i jakten på Mr. Darcy.

Det synest jeg er rart. Jeg hadde ei bok som omhandlet mine første leveår. Akkurat den samme boka er i salg 28 år etterpå. Jeg har sett boka på Notabene.

Vi får ikke bare kjennskap til Brede og Rikke som bare politi. Vi får også høre om deres privatliv og litt om deres indre liv ( tanker,følelser). De lever på ingen måte feilfrie liv og har sine problemer i privatlivet. Det er flaut å innrømme at jeg nok ser på politifolk med glansebilde liv. De er jo politi og derfor er de siste å gjøre noe ulovlig.osv. Men hvis jeg skal tenke rasjonelt så vet jeg at politi kan ha det vanskelig og gjøre like masse feil som mannen i gata. Jeg liker at boken er med å forandre på fordommer. Jeg elsker at Brede er beskrevet på en slik måte at jeg hadde seriøse mistanker at han var morderen en stund.

Dette er ikke er ei krimbok med råvold. Men den handler mest om etterforskninga siden Rasmus Bech blir drept helt i begynnelsen. Dette synest jeg er mest interessant og ikke minst blir det mindre skummelt. Det virket for meg at forfatteren ville at leseren skulle tenke seg fram til svaret. En god stund trodde jeg faktisk ikke forfatteren ville oppklare drapet. Men at leseren skulle tippe seg til morder og begrunnelse for mordet. Boken minnet meg litt om påskekrim i blad og på radio. Det skjer et drap og det er flere som er innvolvert og det er flere som har motiver. Så skal du finne morderen. Den store forskjellen mellom påskekrim og denne boken er at boka er bedre, mer spennende og ikke minst mye bedre krim spor. Det blir lagt ut blindspor og forfatteren prøver etterhvert å få et spor mer sannsynlig enn andre. Men jeg trodde aldri på det. Det hadde vel noe med tittelen, baksideteksten og omtalene av boken å gjøre. Jeg visste ikke hvem drapsmannen var før det sto svart på hvitt. Men motivene og sporene skjønte jeg mer og mer etterhvert.

Boken var ikke super fantastisk og den bergtok meg ikke. Men den underholdte meg og jeg kosa meg med den. Den var også spennende og litt skummel. Anbefales!

spoiler

Jeg visste at Margrethe `s stor ulykke og tragedie skulle føre til store lykke.... I denne boken er det mange vakre og uforglemmelige scener. Det ene er når Bengt møter Margrethe igjen og ser sønnen sin for første gang helt uventa. De andre er når foreldrene til Bengt gir sin aksept til Margrethe og hennes sønn Olaus. Det kommer noe godt ut av det som er vondt og mennesker kan forandre seg til det bedre.pga. erfaring. I sist bok var jeg forbanna på egoisten Bengt og i denne boka ligger jeg langflat etter Bengt. I sist bok var jeg provosert av foreldrene til Bengt som bare var opptatt av status, ære, odel og penger. I denne boken smelter jeg av godheten, kjærligheten og vennligheten de viser Margrehe og Olaus. Hjertet mitt fryder seg i glede over å "se" hvor lykkelig og forelska Bengt og Margrethe er<3. Det at Bengt og Margrethe finner lykken og alt som skjer rundt dem er med å drar boka opp til å bli super herlig<3. Norske serier har en blogg . De har av og til kåringer på bloggen hvor folk stemmer. f.eks. størst helt og fiende eller mest romantisk øyeblikk i ulike serier. Hvis de skal kårer en gang mest rørende øyeblikk i serier, så skal jeg stemme på da Olaus gir sin anerkjennelse til Margrethe. Denne scenene er absolutt inne på min egen personlig topp ti liste over de mest rørende leserøyeblikkene. Jeg får nesten tårer i øynene av både Bengt, Halldis og Olaus. Okey, no skal jeg slutte å legge ut om hvor rørt og glad jeg ble. Men dere skjønner nok at jeg ble helt bergtatt.....

Mens noen i serien er nærmest godheten selv så er andre i serien ondskapen selv. Da hinter jeg til Gjelstad bonden. Han slenger stygge og ekle bemerkninger til Mali... Det høres nesten ut som han vet noe om Mali og jo og at Lille Sivert er sønnen til Jo. Men hvordan kan Gjelstad bonden vite det når Mali ikke har fortalt det til noen??? Har han sneket rundt og fått det med seg???. Ellers virker det som han vet mye annet om Mali og da spesielt hemmelige ting. Jeg husker mye fra Arvesynd. Men hvorfor Gjelstad bonden vet så mye om Mali og om han vet noe om de hemmeligste hemmelighetene til Mali husker jeg ikke. Jeg har hørt hos andre det skal komme svar på senere ut i serien. Så det blir spennende,spennende, spennende.... Godt at det finnes ting man lurer på i denne serien selv om man leser den for tredje gang:)

Ellers har jeg innsett at mye i boka sier mye om hva som blir til å skje i videre i serien. Her får man hint til hvem som finner lykken.dvs. livsvarig kjærlighet og lykke. Man får god kjennskap til enkelte sider av karakterene og enkelte ting er det ekstra fokus på. Alt dette peker på hva som skjer videre. Jeg blir veldig obs på hva jeg skal se etter i Morshjerte. dvs. ting som kan peke på hva som skjer videre. Jeg blir mer sikker på det jeg tror vil skje videre i Morshjerte.

Denne boka er et prakteksemplar på hvorfor denne serien er en favoritt hos meg og at jeg elsker serien så høyt<3. Den beste boka hittil i serien. No er det 26 bøker i serien og det er jo mulig at det finnes andre bøker i serien som vil gå forbi som denne. Men bok nr. 3 i Arvesynd vil ALLTID være av de bedre<3. Akkurat no gleeeeeeeeeeeeeeeder jeg meg til å lese nr. 4 i serien selv om det skjer fryktelig ting i den<3. Jeg "verker" nesten etter den. Jeg er sååå fryktelig glad at denne serien er blitt utgitt før slik at man venter 2-3 måneder til neste bok kommer ut.... Jeg er klar for drama, fryktelige ting, stor glede og sorg!!!!!!!!!!!!!!!. Ellers ser jeg fram til at flere av karakterene jeg har savna kommer snart inn i serien...LYKKE

Forfatteren veksler mellom å fortelle Gunnar`s historie og konkrete møter med han samt sine egne opplevelser med å skrive bok om han. Dette er viktig for å for å fram ulike sider ved Gunnar samtidig som man får fram historien om hans barndom. Det som gjør boka ufattelig bra og veldig troverdig er at det er hverken rosemaling eller svartemaling av Gunnar. Det er et dønn ærlig portrett av en uteligger og forfatteren har ikke vært redd for å utelukke noe eller konfrontere Gunnar.

Gunnar er oppvokst med 4 søsken. Moren er tysk og var alkoholiker. Faren var norsk. Men sympatisert med nazistene under krigen og sto sammen med de i tjeneste. Han ble etterhvert også alkoholiker. Så klarte han å slutte. Men begynt på igjen. Faren brukte vold ,og var dessuten både streng og kald. Foreldrene ble etterhvert skilt og faren flyttet til Norge. Gunnar hadde på ingen måter en god barndom. Han levde under omsorgssvikt. Han sultet og gikk i skitne klær.osv. Det gjør meg fryktelig vondt å lese hvordan Gunnar hadde det i barndommen:(. Jeg er så takknemlig og glad for at i dagens Norge slepper ingen barn å oppleve det som Gunnar opplevde. Men jeg må si at jeg ble skikkelig provosert over faren til Gunnar etter at han ble nykter og skilt. Da flyttet han til Norge. Mens ungene ble igjen med sin alkoholisert mor. Jeg fatter ikke at det går an... Men etterhvert flyttet barna til Norge.

Gunnar har brutt løfter, servert løgner og har havnet på skråplanet med tyveri og fengsel samt at han har fått sparken flere ganger. I blant unngår Gunnar personer. Forfatteren forteller åpent at Gunnar bryter løfter med ho og unngår ho i opptil flere uker. Tillit og sannhet er grunnleggende i alle realsjoner. Derfor kan det være problematisk å ha en relasjon til en uteligger og alkoholiker som Gunnar. Samtidig som det er ikke noe gøy å ha relasjon til en som er nederst på rangstigen og er på mange måter "statusløs". Men hvis man skjønner at det er en årsak til problemene så kan det kanskje være lettere å ha en relasjon til en som er på skråplanet, ihvertfall føler jeg det sånn. Det er stikk i siden til befolkningen i boka om hvordan vi vil ha minst mulig kontakt med outsiderne og at vi prøver å unngå dem. Men jeg må med skam si at jeg også kan være en av de. Men jeg vil ikke være en av de. Jeg vil bry meg og være venn med en som trenger en venn. Det er ikke bare befolkningen som får en stikk i siden. Men også Rus tjenesten i Norge. Gunnar får heldigvis hjelp no i form av natthjem og trygd. Allikevel føler han det vanskelig å be om hjelp. Det er noe nedverdigende. Det virke nesten som ansatte føler det. En annen ting som blir tatt opp masse i boka er kommunal bolig. Jeg er helt enig med Gunnar at man kan ikke plassere alle rusmisbrukere i samme bofellesskap. Men at man skal spre kommunale boliger utover byen. Den norske rus omsorgen har mye jobbe med etter mi mening i form av både holdninger og vedtekter. Jeg må tilføye at det GLEDER mitt bibliotek hjerte at biblioteket er en god plass for Gunnar å være!!!:D:D. Han føler seg nøytral og verdig der. Han er helt alminnelig på biblioteket og der er han ikke uteligger eller alkoholiker. Hurra for biblioteket!!!

Det var også tatt opp i boka om hvorfor Gunnar har skeiet sånn ut. Når Gunnar har hatt en vond barndom tenker man kanskje opplagt det er årsaken til alle problemene. Men Gunnar selv mener han har stort ansvar selv for at det har blitt sånn som det har blittt. Men tida etter at Gunnar kom til Norge og bodde hos faren sin har også litt av årsaken til problemene sine. Men barndommen med sin alkoholiserte mor i Tyskland mener Gunnar Selv har ingen årsak til problemene sine. Dette synest jeg er rart. Jeg har lurt litt hvorfor Gunnar mener det. I mine øyne var faren "bedre" enn mora. Men kanskje det har med at Faren var kald og brydde seg lite om hva han gjorde. Så boken gir ingen tradisjonelle svar på hvorfor ting har blitt sånn som det har blitt. Selv om forfatteren kommer med antydninger til hva hun tror er årsaken til problemene helt på slutten. Jeg vet ikke helt om jeg er enig.

Jeg blir rørt langt, langt inn i hjertet av Gunnar. Selv om han er alkoholiker, uteligger, gjort straffbare ting og havnet i fengsel, så er han en fantastisk person med så utrolig mye kjærlighet og omsorg for andre. Søskene hans beskriver han som et lys i mørke og han var den gode, snille i søskenflokken. Han har venner som han bryr seg om .f.eks. Jørgen som vi får høre om i boka. Forfatteren kan ikke skjønne at den mannen har sittet i fengsel og gjort ulovlige ting for han virke så oppriktig interessert i livet hennes . Han har lite, men av det lille han har gir han videre til andre. Når han har penger kjøper han gaver til sine nevøer og nieser. Han har også gitt penger og gaver til andre. En annen ting jeg beundrer med Gunnar er tilgivelse. Selv om han har hatt en vond barndom så har han tilgitt foreldrene sine.

Jeg er veldig glad for å høre Gunnars historie. Det har gitt meg nye perspektiver på flere ting. Samtidig har boka utfordret meg til å bry meg mer om de som trenger aller mest og minnet meg på alle mennesker er like verdifull.

Bebe er en strek og tøff jente, hun må bare finne det ut selv. Men det er ikke alltid lett.

Boka er støtta av Leser søker bok og er Lettlest.