Vet ikke om dette er den rette tråden å kommentere i.
Jeg er forvirret, irritert når jeg kikker i andres profile for å se de siste innleggene vedkommende har lagt ut. Her får jeg hele historien fra a-å om ting jeg ikke er interessert i; hvilke stjerner vedkommende har gitt, hvilke bøker vedkommende følger osv.
Har man vært borte en stund må man bla seg ihjel for å finne hva man leter etter - nemlig innleggene/svarene vedkommende har gitt. :(
Det hadde vært litt av en ære! Husk at mange trenger noen ord om de samme følelsene som du. Ord helbreder, lindrer ut fra sitt ståsted.
Hendelsen den 22. juli har nok mange avkuttede tråder som vil henge i en tid fremover. Veldig dramatisk. Denne boken fikk jeg lyst til å lese. Den tar for seg hendelser som ikke har vært oppe i dagen.
Kjenner igjen denne følelsen og opplevelsen selv. Mye kaving og så plutselig finner man boken, men det er ikke alltid. Jeg lurer på om man kan gå inn og søke i New York Times. Eller sende dem en e-mail?
hehe ja hvorfor gjør man noe mot bedre vitende - godt spørsmål. Kanskje nysgjerrighet!
Det blir bedre når man blir bedre kjent med programmet. Det er bare å spørre så skal jeg iallefall prøve å hjelpe så godt jeg kan.
En måte å redde ansiktet på er å holde den nederste delen lukket.
Kinesiske ordtak
Han hadde et slikt ansikt som man aldri husker selv om man akkurat har sett det.
Oscar Wilde
Ethvert menneske bærer en hemmelig trolldom i sitt ansikt; det vil alltid vekke noens kjærlighet.
Friedrich Hebbel
Som ansiktet speiler seg i vannet, kjenner mennesket seg igjen i en annen.
Bibelen
Det spyrst meir um illa gjort en vel gjort.
Flotte dikt som ikke bør ligge urørt. "Det var den gang". Diktene blir som egne barn når man selv har laget dem. Som jeg har nevnt tidligere kanskje en fremtidig bok?
Takk! Hadde glem hele saken. Det var ikke i mine tanker at jeg ville drive PR for noe slikt! Skjerper meg.
Det er deg vel unt ! ;)
Dersom man tror at man skal være nær hele tiden, vil personen det gjelder føle at man trenger seg på. Når det er sagt så er vi alle forskjellige, noen får ikke nok av nærhet. Å gjøre avtaler med personen det gjelder at hun/han sier ifra er en god ide. Det går også an å snakke om alt mulig og galgenhumor er ikke å fornekte.
Hmmm noen har det om høsten og andre om våren. Selv synes jeg høsten fyker forbi og vips så er det jul igjen og festivitas. Trærne skifter farge. Det er mye å gjøre både ute og inne.
Ja en "hånd" å holde i når alt tårner seg opp varmer, men personen må vite når tid man skal være nær og når man skal ta et trinn til siden.
Da har jeg noe å se fram til. :)
Starter med Jan Mehlum etter jeg er ferdig med Knut Falkberget. :)
Denne er den beste om pessimisten så langt.