Flott - føler for tiden høstfølelse for bare furu, gran og einar er grønne. Kaldt er det også ute. Så ditt sitat passer akkurat inn som påminnelse om at våren er i anmarsj. For vinteren har vært lang og kald med østavind fra Sibir har jorden vært frossen og mange hekker har fått merke til dette. Da gjelder det å ha is i magen fordi de fleste hekker vil ta seg opp igjen men det vil ta litt tid.
Så det var en fugl, det virket så på siden hele tiden at det virket uvirkelig.
Eg veve suset frå heimskogen i veven min.
Dei kjende tonar frå kjære trakter dei slår eg inn.
Eg slår i veven inn morgongrying og kveldsolbrann
og drøymde eventyr, ungdomslengting til fjerne land.
I skyttelen min fins det ingen gulltråd det høver godt,
når der skal vevast inn spir og kuplar på kongeslott.
I skrinne jord veks små ville blomar, dei slår eg inn.
Dei står og lyser som kvite stjerner i veven min.
Eg veve bekker og fuglekvidder og fossens dur,
og lyng som bløme på vide vidder kring berg og ur.
Eg veve vandrerens eigen vise i veven min,
den melodien så titt eg høyre inn i mitt sinn.
av Hulda Oktavia Hammarquist (Mammen)
Selv bruker jeg bare Amazon til å sjekke ut bøker som jeg kan kjøpe andre steder (i Norge). Her finner jeg bilder av bøker som ikke vises på norske nettbutikker, samt har mulighet til å ha titt i boka. Så i mitt tilfelle så bruker jeg deres materiale til min fordel.
Må bare dele dette diktet med deg.
Gud vet hva kjærlighet er
Den er en hemmelighet
Du som aldri har elsket
kan ikke fortelle oss hva kjærlighet er
Du som har elsket
kan ikke fortelle oss hva kjærlighet er
Du kan ikke engang fortelle det
til den du elsker
Men når Gud slenger seg på sofaen
med en bolle englepopcorn
For å se Skjult kamera
på de kosmiske kanaler
Da zapper han alltid innom
menneskenes kjærlighet på jorden
Forfatter: Håvard Rem
Utgitt: Fra samlingen «30 – 40 – 50», Schibsted forlag 2012.
Det lysnet i skogen da ilte jeg frem
snart sto jeg hvor bakkestupet skrånet.
Jeg så den vide bygd og jeg så mitt kjære hjem,
jeg så hvor de fjerne åser blånet.
Jeg så de brede fjorder som skar seg inn i bukt,
og elven så jeg blinke og krumme seg så smukt,
jeg lengtes til de sollyse sletter.
Og dog var det atter som den sukkende li,
kunne blidelig holde meg tilbake,
som om den bak meg hvisket: Forlater du min sti,
for ned i folkevrimmelen å drage.
Akk skogen og fjellvannet hadde i mitt sinn
for første gang suset sin vemodstanke inn,
og siden jeg glemmer den vel aldri.
Thi ofte når jeg går i den myldrende by,
med de bonede skinnende saler,
den samme hvisken lyder så bønnlig så blyg,
fjernt h! enne fra min barndoms grønne daler.
Da griper meg en lengsel til skog og til fjell,
jeg hører atter bjeller og lurlokk hver kveld,
og sus gjennom skjeggete graner.
Forfatter: Jørgen Moe
Utrolig som den traff. Vet du hvem som har forfattet dette?
Her er jeg usikker, men settes plantene grunt så vokser de ikke så mye. Ellers så behandles plantene som Bonsai. Tror jeg prøve med med bjørketre for mange år siden som jeg ikke fikk til. Hvorfor husker jeg ikke nå. Men utenfor mitt stuevindu er en bergnabbe og på den er noen Einarbusker de er bitte små fordi det er smått med jord. Mens lyngen er like store og trenger ikke mye for å gro som hos meg er som ugress.
hehe gjerrig med jord må man også være!
Jeg tror at hvis man stusser røttene så blir plantene små. Hvis her er flere som har erfaring med dette - kan dere komme med utspill!
Har du veranda i lé for nordavinden?
det vil være en heller kaldere fornøyelse nå med trekk fra nord.5 grader.
Akkurat nå ønsker jeg meg masse med regn slik at det blir grønt rundt omkring fort. :)
Traveling down memory lane
is not all black 'n white.
Traveling down memory lane
is not all lacking light.
Traveling down memory lane
is not eye filled with tears.
Traveling down memory lane
brings fresh and soothing air.
Traveling down memory lane
is love & pain, fun with friends.
Traveling down memory lane
is full of curves and bends.
Traveling down memory lane
is a test of time and mind
Traveling down memory lane
is a joy of it's kind.
Ralph Acosta
Faktisk er jeg enig. Dette er den dårligste boken jeg har lest av Arnaldur Indriðason. Noen oversettelser hang ikke på grep f.eks. når Marion satt i båten og jeg tror det var en havhest som fløy bort. Underveis så måtte jeg lese steder om igjen for det haltet litt. Marion er blitt nevnt i en bok tidligere, men da var han blitt pensjonist.
Hvilke er det? Er de også trådløse? Meget nysgjerrig!!!!!
Det var en del andre bilder også. Prøver!!!
Hvordan får man bilde frem i tekstboksen?
Redigert - har endelig funnet ut hvordan det skal gjøres. Fant denne ramsen på http://pinterest.com/ og inni mellom er en bok med have inni. Om vedkommende har skjært det til eller bare lagt alt på en sort plastduk og plassert bare for bilde sies ingenting om. :)
hm store sorger kan være overskyggende, men som man sier etter regn blir det sol igjen.
I grålysningen nådde vi fram
til endevalsen hvor verden blir snudd
på hodet, de høyeste husene skrapte
mot koralløyene under havet, et gjørmete
anker ble heist opp på himmelen
som et brennende seierssymbol, de som strakte
armene i været for å prise gud fikk plutselig møkk
på fingrene, de som ville skumme fløten
oppdaget av kaka var bunnskrapt, kuene gresset
på toppen av isfjellet, mange trodde at verden
hadde gått under, men alt vi kunne si og se
var at vi hadde nådd fram til endevalsen,
der båndet snur for et godt ord.
Forfatter: Thor Sørheim
Utgitt: Diktet er tidligere ikke utgitt og presenteres her i samarbeid med forfatteren