sener iflg Hilde
hehe det godt å ha en ekstra ordbok!
Ja denne var vrien. Har søkt på nett, men fant ikke ikke noe så jeg ble klok av. hehe det kan jo egentlig ikke være syndere for en kan vel ikke skade dem. Eller...?
Jeg sitter her med CD av Kolbein Falkeid, Solskinndypet, hvor han leser sine dikt. Tonesatt av Ketil Bjørnstad.
De spør hvordan det går.
Det er en skånsom måte å nærme seg på: Ord
som fjerner bandasjen uten at såret begynner å blø.
En sky
finger over kinnet.
Jeg kunne ha svart med lange forklaringer,
fortalt om hullene i det sløret vi kaller Liv,
om utsikten gjennom dem: Plutselige
blikk mot snødekte gåtemassiv, klarere
enn en eneste matematisk formel
etter tusen utregninger.
Kunne også ha fortalt
om dager på kaikanten.
Om balansegangen der.
Om det gule solskinnsdypet som snor seg
og aldri snakker i gåter, men løser dem.
Kunne ha fortalt alt, men svarer:
Bare bra.
Hver på sitt vis
vet alle alt.
Eg har tri dikt,
sa han.
Seg telja dikti.
Emily kasta dei
i ei kiste eg
kan ikkje tru ho talde dei,
ho sprette berre ein tepakke
og skreiv eit nytt.
Det var rett. Eit godt dikt
skal lukta av te.
Eller av rå mold og nykløyvd ved.
Olav H. Hauge
Har begynt på boken. So far so good!
Ein veit ikkje kvat Sinarne duga til, fyrr ein fær Skade på deim.
Det er jo faktisk sant.
hehe godt sagt!
Nå har jeg lest boken. For å være ærlig så falt den ikke helt i smak hos meg. De tre andre bøkene til Yrsa Sigurdardóttir var noe helt annet.
Ja alle er vi forskjellige, heldigvis. Jeg gjør faktisk begge deler.
Er man litt nedfor søker man helst små kvikke dikt, tror jeg.
Interessant, fra krigens dager i Tyskland under Hitler regime. Handler om vanlige mennesker som tok til motmæle i det stille.
Det er tankevekkende å dvele ved Andre Bjerkes dypsindige dikt også. Kanskje må mann være ovenpå?
Da jeg leste diktet fikk jeg aha opplevelse til boken Alle dør alene av Hans Fallada, som jeg leste for kort tid siden.
Jon Toft har tonesatt Berceuse, den første singlen fra albumet, "Berceuse", er en tonesetting av et av Andre Bjerkes aller mørkeste dikt. Alle e aleina.
Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett.
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som aldri siden skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.
Diktet fått nytt liv ved at Sigvart Dagsland har det med på sitt siste album, tonesatt av Karoline Krüger?
PS da blir det ikke så søtt. Var en søtmons tidligere.
At Finn Kalvik har tonesatt Inger Hagerups sine barnedikt vet jeg. Ga min niese en CD for noen år siden. Det med Andre Bjerke må jeg sjekke opp.
Lurer på om debutant forfattere som ikke får solgt alle bøkene - havner ikke flere av de hos antikvariater?