Hvert barn er enestående

Du er deg barnet mitt
ikke en kopi av meg
eller noen andre.
Du kommer selv til å finne ut
hva du syns er vakkert.

Dine barn er ikke dine
de er sønner og døtre
av livets lengsel
etter livet.
De kom igjennom deg
ikke av deg
er hos deg og med deg
men ikke en eiendom du har.

Du kan gi dem kjærlighet
men ikke dine tanker
barn har sine egene tanker.
Det kroppen trenger kan du gi dem
men sjelen deres kan du ikke huse.

Barnes sjel bor
i morgendagens bolig
dit du aldri finner veien
Selv i dine tanker.

Kahlil Gibran

Da kirken var i beit for penger (for å bygge enda flere kirker i verden) var det utrolig hvor langt de strakte seg. hehe dette har da skiftet og i våre dager holder det nesten bare med å si det!

Hvor henter du dette fra?

Mye nyttig info her. Utrolig hvilken vei flisen har gått fra korset til produkter av tre.

Setter pris på det. Opp til nå har jeg bare hørt på klassisk musikk i bilen. Nå er det på tide med noe nytt. (Har bestilt 2 CD'er av Arild Nyquist i tillegg). Åpen for flere forslag - bøker eller CD!

Anders i verden

A. Anders i Verden skal lære å lese og skrive det morsomme navnet sitt.
Se hvor han griner med hele fjeset, han syntes vel noen må hjelpe ham litt.

B. Bare bokstaver på rad sukker småen: ”hva skal det bli for en mening i slikt?”
Og nå skal han ta dem fra a’en til å’en, for da kan han lære å lese et dikt.

C. Cellus, heter den listige katten, den kan ikke lese, men tenk den er rar.
Anders har hørt at den mjauer om natten. ”Han lærer seg vel alfabetet,” sier far.

D. Dagen går, det er brysomt å lære. Cellus kan visst slett ingen ting.
Han bare går hjemme med rompa i været. Slik kan ikke Anders spasere omkring.

E. En Anders i Verden har andre plikter, enn katter og bikkjer og lignende dyr.
Navnet sitt fikk han engang av en dikter som syntes han var slik en rar liten fyr.

F. Faren til Anders var sjelden heime, mor hadde større og mindre små.
Anders fikk gå der aleine og veime helt fra han selv kunne krabbe og gå.

G. Gudfar som kom på besøk gav ham navnet ”Anders i Verden” og søskene lo.
De syntes han både i navnet og gavnet var Anders i Verden så liten og god.

H. Hjemmet var bare en stue de leide, men allting var hyggelig.
Anders var glad bare de lot ham få ta, som han pleide ”en gåtur i verden”, som Anders selv sa.

I. Innover neset, til stranden og bukta gikk der en virkelig eventyrvei.
Der kjente han liljekonvallen på lukta og blåveis og hvitveis stod tett i en hei.

J. Ja der kan du tro der var blomster på jordet og kuer og stuter det så en nå støtt.
Og rundtom lå gårdene vakre og store med låver som skinte i hvitt og i rødt.

K. Kunne en komme seg helt over havet var det vel ennå mere å se.
”Nei, du som er liten og ikke kan stave, får bli der du er,” sa de hjemme til det.

L. La dem le, tenkte Anders, jeg prøver en start med den båten ved brygga som heter ”Quibec”.
Det er jo et skib som min onkel har fart med, der går jeg om bord, og så skal jeg bli vekk.

M. Men så skal du høre hva videre hendte, da Anders i Verden seg listet om bord,
så stod der ved rekken en søt liten jente som mangentid pleide å hjelpe hans mor.

N. ”Nei, Anders, du vil da vel aldri forsvinne? Da måtte du ha et hjerte av stein!”
”Å pytt san,” sa Anders, ”jeg prøver å finne min onkel om bord, for han er jo kaptein”.

O. ”Onkel,” sa Anders, ”jeg blir med på ferden,” men onkel han svarte med følgende ord:
”Nei, før du kan stave min Anders i Verden, så kan du nok ikke bli dekksgutt om bord.”

P. På land måtte Anders igjen, for å være det samme som før, men venninnen hans sa:
”Alle bokstaver er lette å lære, kom skal du se, vi begynner med A.”

Q. ”Quibec” seilte bort, den skulle til Randers i Danmark et sted, og han ble ikke med.
Når den kommer igjen kan jeg A, tenkte Anders, og deretter læte han sannelig B.

R. Rett som det var ble det moro og gammen for a-en og n-en og d-en og e-en og r-en og s-en,
Ble Anders til sammen, og Anders i Verden var rent blitt monden.

S. Senere kom også katten til nytte, den lå som en S på et stuebord,
og Gerd, så het piken, hjalp til med å flytte og ordne opp slik at bokstaver ble ord.

T. Til sist var det bare det rare på slutten som gjorde det vanskelig, vanskelig nok.
Men Anders han gav seg nok ikke den gutten, enda han bare ble kalt for en pjokk.

U. Utover høsten kom Gerd bort til Anders, og sa at til jul måtte alt være lært.
For da kom jo onkelen hjem i fra Randers og Anders fikk julepresanger forært.

V. Vinteren kom og det lakket til julen, da kunne han enkelt-V, Anders var klok.
De voksne de leste om katten og fuglen som Wegeland hadde satt inn i hans bok.

W. Wergeland, dobbelt-W, det var det rare at enkelte navn hadde W først.
Welhaven, Wessel og Wildenvei har det, men Wergeland sa de må kalles for størst.

X. X var en størrelse ukjent av alle, den stod som en kors og var kanskje en heks?
For ukjente størrelser kan en jo kalle både et kors og en heks og en X.

Y. Ytret en tvil om at Anders klarte den kinkige jobben til onkel kom hjem,
så så han på katten og Gerd og svarte, at snart var han mer en flink nok for dem.

Z. Zakk, zakk, Zakkarias, ja nå kan det stamme, sa Gerd da de endelig holdt på med Z.
”Det kan jeg da skrive og si med det samme,” sa Anders, og sannelig hadde han rett.

Æ. ”Ære og rikdom skal kunnskap deg bringe,” sa katten og snodde sin knurrende bart.
Da var det at dørklokken hørtes å ringe, og alle bokstaver kom inn i en fart.

Ø. ”Ønsk deg vår hjelp, vi er nå dine slaver,” sa alle bokstavene, Anders er lærd.
Så kom der en kringle med sukkerbokstaver. Til Anders i Verden fra katten og Gerd.

Å. Å, ropte Anders, nå vil jeg på ferden med onkel til alle land på jord.
”Ja lykke på reisen da Anders i Verden,” sa Gerd og sa katten, sa far og mor ---

Herman Wildenvey

Takk til deg og Lesehest: Jeg har nå bestilt Høvdingen av Erik Bye noen Cd'er av Herborg Kråkevik av jeg også bestilt.
Men det var som søren at Mi haugtussa var utsolgt, har prøvet å spørre om den blir produsert på nytt - intet svar så langt.

Ja, trodde ikke Erik Bye skrev dikt selv - sånn kan man ta feil. Hvilken CD er det snakk om her. hehe du fikk deg vel et bittelite sjokk da du plutselig så diktet på skjermen i tillegg. Her var nok tryllestaven/ønskekvisten ute og gikk!

Disse dagene dine

Dager kommer
og går, går og kommer,
hverdager, hviledager, helligdager,
sykedager, tåkedager, festdager,
en stri strøm
selvfølgeligheter.

Det er du
som eier disse dagene.
Det er du
som kan gå inn i tida di.

Akkurat
denne deilige dagen
lever du
en helt spesiell del
av selve livet.

Ragnhild Bakke Waale

Vårherres klinkekuler

Jeg drømte at Vårherre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kuler med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg.

Han klinket, han var glad og det var sommer
og solen tente lys i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
for i Vårherres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet:
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han, trett som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en.

«Den lille blå! Den minste av dem alle!»
Han lette under gress og sten og hekk.
«Og den som var så blank i solefallet!»
Men mørket kom, og kulen – den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,
og natten lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte.
Og jeg kan ikke minnes om han gråt.

Og vi som av den lille jord er båren
og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at Han finner oss igjen.

Erik Bye

Ja det er sant, det virket så sant - har lest en god del om WWII og jødene opp igjennom årene. Fant en del utsagn derifra faktisk - som var med å "underbygge! påstanden der jeg satt midt på natta.

"Eier ikke nåla i veggen" : Hva har forresten nåla på veggen å gjøre?

Om glede og sorg

Da sa en kvinne, snakk til oss om glede og sorg.

Og han svarte:
Din glede er din sorg uten maske.
Og den samme brønnen som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt med dine tårer.
Og hvordan kunne det være annerledes?
Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå.
Er ikke det beger som bærer din vin, det samme beger som ble brent i pottemakerens oven?
Og er ikke lutten som beroliger ditt sinn, det samme tre som ble uthult med kniver?

Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede.
Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som har gitt deg lykke.

Noen av dere sier, ”Gleden er større enn sorgen” og andre sier ”Nei, sorgen er størst”.
Men jeg sier at de er uadskillelige.
Sammen kommer de, og når den ene sitter alene ved ditt bord, skal du huske at den andre sover i din seng.

Som en vektskål vipper du mellom din sorg og din glede.
Bare når du er tom, er du i ro og balanse.
Når skattmesteren løfter deg for å veie sitt gull og sølv, vil din glede eller din sorg heve eller senke seg.

Kahlil Gibran fra Profeten

hehe leste dette "in the early hours" da oppfatter man ikke ironien sånn med en gang. Jeg ble så fælen at jeg postet det her.

hehe man leser kanskje ting på en annen måte om natten. Ble riktig fælen der og da av det jeg leste.

Skrifti vaker, når Mannen søv.

At ikke alt er sant av det som kan leses på nettet vet jeg. Men dog dette grep meg nattetider da jeg fant det. Her er nettstedet. Hmmm det skulle jeg ha ført det opp i første omgang.

Dette fant jeg på nettet nettopp:

Lille Petter edderkopp klatret på min hatt.
Så begynte det å regne og Petter ned han datt.
Så kom sola og skinte på min hatt.
Da ble det liv i Petter kropp som klatret på min hatt.

Når dette er sagt må vi også få påpeke at det finnes sanger som trenger revisjon. Et godt eksempel er den gamle tyske barnesangen "Kleine Pieter Eiderkopf" som på norsk heter "Lille Petter edderkopp". Da denne ble oversatt til norsk tidlig på 1920 tallet ble teksten også mye preget av tidens ånd. Nasjonalsosialisme eller nazisme som det etter hvert ble kjent som, preger desverre denne sangen i alt for stor grad. Vi har gått gjennom sangen og analysen viser at den tilsynelatende uskyldige teksten er full av nazistiske symboler, tanker og ideer.

Første strofe lyder slik:
Lille Petter edderkopp klatret på min hatt.

Forklaring:
- Petter var i sin tid ett av mange kallenavn jødene ble tildelt. At Petter er liten er et klart tegn på at det er den jødiske minoriteten en her refererer til.
- "Edderkopp" var det man i 30-årene kalte det man mente var hovedmennene bak "den jødiske planen om overtakelse av Europa". "Edderkoppene" styrte det meste av forretningslivet i Europa i følge nazistene.
- "Hatt" var noe ingen med rent arisk blod i årene skulle bruke. Folk med "blandet blod" og jødesympatisører var derimot kjent for bruk av bredbremmede hatter. Nazistene brukte sjelden hodeplagg. Beret og andre uniformslignende bekledninger kunne dog brukes. Da Gestapo senere begynte å
bruke bredbremmede hatter (og lang frakk) var dette kun for å gli ubemerket inn i jødiske miljøer. Den hatten det her snakkes om er altså en Gestapo hatt.

Andre strofe lyder:
Så begynte det å regne og Petter ned han datt.

Forklaring:
- Regnet symboliserer her det rene ariske blod og de tanker og ideer som er riktige og "gode" i så måte.
- At regnet kommer og får Petter til å falle er uten tvil et metafor for nazismens fortreffelighet og at jødenes maktposisjoner kan bekjempes.
- Regn er for de aller fleste barn ubehaglig og forklarer følgelig også bruken av "ubehagelige" metoder for bekjempelsen av jødene. "No pain, no gain" heter det på engelsk. "Nazi scheisse" (tolket på norsk betyr det noe sånt som godtondt) er et uttrykk som den dag i dag brukes i Tyskland.

Tredje strofe lyder:
Så kom sola og skinte på min hatt.

Forklaring:
- Her holder det vel å nevne at jødenes David-stjerne selvfølgelig også er en sol. Sola som skinner er følgelig jødenes motstand og uvillighet til å underordne seg "den herskende rase".

Siste strofe lyder:
Da ble det liv i Petter kropp som klatret på min hatt.

Forklaring:
- Solas tilstedeværelse og viktigere, fraværet av regn, fører til at Petter (jødene) livner til og begynner å ta over kontrollen igjen. En sier med dette at motstanden og bekjempelsen av jødedommen må være konstant. All nøling vil føre til oppblomstring av jødiske "ideer" og jødenes overtagelse og kontroll over den dominerende "rasen".

Konklusjon:
En hver barnesang kan være preget av "tidens ånd". I tilfelle "Lille Petter edderkopp" er hele sangen så spekket av nazistisk tankegods at den må sies å være et av de mest vellykkede forsøk på hjernevasking av småbarn som noen gang er utført. Norsk og europeisk ungdom ble altså fra tidlig på 1920 tallet forhåndsprogrammert til å hate jøder og elske nasjonal sosialismen og Gestapo.

Resultatet av den nazi-propagandaen som jo grep inn i alle deler av samfunnslivet på 1920 og 30-tallet, fikk en se under andre verdenskrig. På mange måter kan man si at en "uskyldig" barnesang kan tilskrives en stor del av skylden for jødeutryddelsen i Europa.

Det er da en merkelig praksis - å skifte tittel på samme bok når boken blir trykket i pocketutgave. Må de lure folk til å kjøpe bøker mon tro?

Tre små kyllinger - Jeg fant, sa den ene. - Hva da? sa den andre. - Et korn! Sa den tredje. Takk, takk, takk