Today I am fourteen: time flies: women must grow old.
Fra The Lydia Steptoe Stories av Djuna Barnes
Things that don’t belong to you. Money, and smaller objects at first that you think won’t be noticed and which you can turn into cash. But none of them matters so much as what disappears in you.
A son so full of shit that it leaches to the surface of his skin and finds expression in pitted blemishes like some piece of bruised fruit. The fruit of my loins, that’s what they call your child, so this is to be my life’s harvest.
I am entering the frozen land, although to which country it belongs I cannot say.
Fra Travelling in a Strange Land av David Park
“Catholic guilt comes from disappointing God,” said Ethan. “Jewish guilt is when you disappoint your parents.”
Den som vil se alt fra to sider får trøbbel der det ikke er bro.
VIL DETTE LIKEVEL BLI EN LUKKET BOK?
Det kommer helt an på hvordan du holder den i hånden.
Laughter is a short, very short, sigh of relief.
There is no before of which we are the after. All literature, great or small, is in that sense contemporary: it crowds around us as we write; it’s the air we breathe.
Do men learn from women? Often. Do they admit it publicly? Rarely, even today.
Ja, jeg er så enig :-) Både Moon Palace og The Memory of Running er fantastisk sterke bøker som sitter i lenge etter at de er lest. Et riktig godt nytt år og godt leseår 2020 til deg også!
Da er jeg ferdig med Idiot Wind A Memoir av Peter Kaldheim. Likte den godt, og oppleseren, Kerry Shale, gjorde en fantastisk jobb, synes jeg. Landet på en sterk femmer på terningen. Så takk igjen, krira :-)
Sterkt og vondt, men utrolig god diktsamling. For en nerve!
SLAGET
JEG MISTEDE MIN MANDDOM DA JEG FIK DEN
JEG TROEDE AT JEG HAVDE ET VÅBEN
MEN JEG STOD MED EN KNIV UDEN SKAFT
KANONERNE VENDTE DEN FORKERTE VEJ
DA JEG DROG I KRIG
JEG HAVDE BLOT FJENDEN VED MIN SIDE
DA KAMPFÆLLERNE FALDT
HAN STOD MED UFRED I HÆNDERNE
OG MED ET BLIK I HVERT ØJE
URETFÆRDIGHEDEN SKER FYLDEST
Nok en fantastisk bok fra denne ungarske forfatteren. Hadde store forventninger til denne romanen, og de ble så absolutt innfridd.
Som tittelen sier, handler den om Baron Wenckheims hjemkomst. Baronen, som er i sekstiårene, vender tilbake til fødebyen i Ungarn etter å ha vært borte i mer enn førti år og blant annet har opparbeidet seg en betydelig spillegjeld i Buenos Aires.
Det er en bisarr og utrolig fornøyelig historie, full av viderverdigheter, og med et stort og fargerikt persongalleri. Men det er likevel først og fremst det stilistiske som appellerer til meg hos Krasznahorkai. Få forfattere skriver etter min mening så godt som ham.
En soleklar sekser på terningen og rett inn i den forholdsvis eksklusive favorittbokylla (der det står to Krasznahorkai-romaner fra før).
Forfatteren vant forresten den 20.11. i år The National Book Award for oversatt litteratur for denne romanen (oversetter: Ottilie Mulzet). Etter å ha lest fire av de fem bøkene på kortlisten, syns jeg prisen var mer enn fortjent
Og takk for nytt tips fra deg! Ser både spennende og interessant ut, og er nå lastet ned. Gleder meg!
Fin omtale. Jeg har lest en samlet, utvidet utgave på dansk, og er helt enig med deg at dette er vel verdt å lese.