Bokelskere.no

I 2010 debuterte Asle Skredderberget med kriminalromanen Metallmyk. Debuten er mer enn vellykket, den sitter som et skudd. Metallmyk er spennende krim som gir leseren et innblikk i den mørke siden av det norske finansmiljøet og den norske våpenindustrien.

Aksjemegleren Håvard Gabrielsen blir skutt og drept i lokalene til Optima Finans på Aker Brygge. Politiet har behov for assistanse fra noen som har god kunnskap til det norske finansmiljøet og får med seg Økokrim-etterforsker Milo(Emil) Cavalli på laget.

Skremmende
Asle Skredderberget skriver om både et miljø og temaer han har god kunnskap om. Skredderberget har gjort god research når det gjelder norsk våpeneksport og det er skremmende å lese om koblinger mellom det tradisjonelle kriminelle og finansmiljøet. Historien er selvsagt fri fantasi, men den er inspirert av virkelige hendelser og harde fakta.

For en som ikke kan spesielt mye om finansmiljøet kan Metallmyk sikkert dette høres ut som en tørr og kjedelig krim. Det kunne det vært, hadde det ikke vært for det faktum at Skredderberget er utrolig god på å forklare og gi innblikk i finansmiljøet og våpenindustrien på en enkel og forståelig måte. Dette satte jeg som leser satt stor pris på. Det er ikke negativt å føle seg som en mer opplyst person etter at man har lest en kriminalroman. Selv mener jeg at en god forfatter kan underholde sitt publikum og opplyse dem på samme tid, uten at man føler at det blir for eller for tungt fordøyelig.

Original etterforsker
Det var forfriskende å treffe på en ung etterforsker som drikker mer kaffe enn alkohol i det daglige. Milo er nemlig motstykke til den middelaldrende, skilte, og alkoholiserte politimannen med ett barn. Milos far er norsk og hans mor var italiensk, Milo er minst like mye italiensk som han er norsk og det er interessant å se hvordan de to kulturene blandes sammen i Metallmyk. Det religiøse er ikke uviktig for Milo, han er katolikk og skrifter med ujevne mellomrom. Jeg som leser fikk et lite innblikk i religionen og ikke minst fikk jeg være flua på veggen under noen svært interessante skriftemål.

Lite blod og gørr
Historien er ikke, slik som mange andre kriminalromaner, veldig blodig. Lite blod betyr heldigvis ikke at dette er en blodfattig krim. Som tilskuer satt jeg med en ekkel følelse av at noe kom til å gå veldig galt for mitt nye bekjentskap. Forfatteren har klart å skape en underliggende ekkel stemning som ligger der og lurer i bakgrunnen nesten hele tiden. Du vet den følelsen man kan få når man er ute å går alene i mørket. Kanskje er det noen der bak deg som følger med fra skyggene.

Hekta
Etter den humoristiske begynnelsen og det uforståelige drapet som kom få sider etterpå forstod jeg fort at her var det bare å sette livet på pause. Det omtrent umulig å legge fra vekk Metallmyk til den dramatiske slutten ble fortært. Jeg leste ut boken på under 24 timer. Det har vel omtrent ikke skjedd siden jeg leste Sirkelen i vinter.

Dette er god krim som jeg helt trygt kan anbefale videre.

Det negative
Om jeg skal sette fingeren på noe negativt ved Skredderbergets debut må det være at jeg godt kunne tenke meg litt mer innblikk i både Milos og bi-karakterenes liv. Litt mer kjøtt der hadde nok gjort seg, men det er egentlig mest for små pirk å regne, historien fremstår som solid og spennende!

Jeg ser frem til å følge Milo i en ny sak og gleden var stor da jeg fant ut av at Skredderberget kommer med oppfølgeren Smertehimmel i mars 2013. Det klør i fingrene, jeg har lyst til å legge inn en forhåndsbestilling allerede nå. I Smertehimmel er det legemiddelbransjen som skal til pers og leserne skal få bli bedre kjent med Cavallis familiebakgrunn.

Visste du forresten at?
Metallmyk var blant de nominerte til Rivertonprisen for 2010.

Smaken er som baken, er det ikke så? Jeg er fanget i Adler-Olsens nett :)

ForfatterFruen er ikke som andre fruer. Bli litt bedre kjent med bloggeren og hennes preferanser innenfor litteraturens verden i et intervju hos Flukten fra virkeligheten

Jeg må si at denne boken falt i smak hos meg også! En god fantasy med drager er aldri feil.

Den australske forfatteren Melina Marchetta troner, etter min mening, veldig høyt på listen blant forfattere som skriver troverdige bøker for unge voksne med handlingen satt til vår tid.

OBS. Denne boken ble utgitt på norsk av Damm i 1995 med tittelen "På sporet av Alibrandi" .

Humoristisk og alvorlig debut
I 1992 debuterte Melina Marchetta med Looking for Alibrandi, boken hadde hun arbeidet med sammen med sitt australske forlaget i tre år før den ble utgitt. Boken ble enormt populær i Australia og i år 2000 ble boken filmatisert. Marchetta har mottatt priser for både boken og filmmanuset(som de fleste da sikkert forstår skrev hun altså dette selv).

Veldig forenklet kan jeg si at historien handler om 17 år gamle Josephine Alibrandi. Josie kan beskrives som en intelligent, morsom, egoistisk og selvironisk jente med tæl i. Fortellingen utspiller seg gjennom et år i hovedpersonens liv og leseren ser hvordan hun sakte men sikkert naturlig utvikler seg fra å være en tenåring mot å bli en langt mer hensynsfull og bevisst ung dame.

Det australsk-italienske miljøet Josie vokser opp i byr på nok av utfordringer, den kanskje aller største utfordringen for henne og familien er at Josies mor er enslig(og har vært det siden Josie ble født). Hun opplever å bli dratt mellom gamle slektningers uskrevne regler(les: spesielt fra bestemoren) og tradisjoner på den ene siden og vennenes forventninger til et moderne ungdoms liv på den andre.

Josie aner ikke hvem faren sin er og det har hun helt forsont seg med, tror hun iallefall helt til den dagen Michael Andretti plutselig befinner seg i bestemorens stue. På toppen av alt dette, og kanskje mer som et lite sidespor har vi romantikken. Det er faktisk to gutter i historien, men jeg er usikker på om det kvalifiserer til et ekte trekantdrama, det er nemlig så godt skrevet at selv den argeste motstander av denne typen forhold i ungdomsromaner vil tilgi forfatteren. Det kan jeg garantere, men ikke med "money back gurantee" altså!

Smeltedigel
Jeg må gå litt mer innpå dette med det italienske miljøet som er så viktig for denne historien. Det er litt skamfullt å innrømme det(men ærlighet varer lengst har jeg hørt), men jeg har faktisk ikke vært spesielt bevisst på i hvilken stor grad Australia faktisk er et multikulturelt samfunn. Det høres jo utrolig dumt ut, selvsagt kjenner jeg til deler av Australias historie(spesielt den britiske), men Australias nyere historie kan det se ut som om er et eneste sort hull hos meg. For meg har smeltedigelen liksom vært USA, men den tittelen må pent deles.

Etter 2.verdenskrig og frem til 1960-70-tallet var det veldig mange Europeere som immigrerte til Australia. Den dag er italienerne fortsatt godt representert i landet. I følge en undersøkelse, fra 2010, var godt over 200 000 av personene bosatt i Australia født i Italia. Vi kan jo anta at disse personene har et og annet barnebarn slik som Josie.

Som i så mange multikulturelle samfunn har det vært problemer med rasisme helt fra børjan. Marchetta setter fokus på problemet og vi ser hvordan dette påvirker hovedpersonen. Det betyr allikevel ikke at forfatteren forsøker å kommunisere en formel på hvordan man på magisk vis kan forhindre all rasisme. Hun gjør leseren bevisst på det og kanskje klarer hun å åpne et par øyne eller to ved å la folk se hvordan dette påvirker blant annet Josie.

Fangirl moment!
Historien er varm, humoristisk, trist, realistisk og rett og slett fordømt fin(dog selvsagt ikke helt på høyde med hennes Jellicoe Road, men almost). Melina Marchetta skriver på en måte som gir meg lyst til å grine, så god er hun til å beskrive det hverdagslige. Språket er ikke så poetisk at det bidrar til å røre meg på den måten, men Marchetta engasjerer med sin fortellerstemme. Det er en nerve der som rører ved et eller annet på innsiden av leseren.

Forfatteren har selv italienske besteforeldre og er godt kjent med det å være en australsk italiener og de gleder og vansker det kan medføre å være tilknyttet to kulturer. Selv om enkelte ting i boken er hentet fra forfatterens liv er den langt fra basert på hennes liv, dette har hun presisert i intervjuer.

Melina Marchetta har skrevet totalt ti bøker, tror jeg hun er oppe i nå. Fire av disse er satt til vår samtid, en barnebok og snart fire fantasybøker for ungdom. Jeg har bare lest tre av bøkene hennes og har enda så mye mer å glede meg til. Som jeg har sagt så er hun dronningen av samtidsfortellingene, men hva har hun å diske opp med i min favorittsjanger, fantasy? Det er jeg veldig spent på, det er absolutt ingen automatikk i at en forfatter er god i flere sjangre.

Min utgave av boken har jeg kjøpt fra The Book Depository.

Jeg tror ikke du finner noe som heter en objektiv bokanmelder, proff eller ikke, like lite som det finnes objektive lesere., Vi vil alle være preget av det livet vi har levd, hendelser vi har opplevd, følelser vi har hatt og bøker vi har lest. Og det igjen vil prege hvordan vi opplever og mottar en spesiell bok. Det finnes ikke noe som heter en objektiv leser i mine øyne, like lite som det finnes objektive anmeldere uansett hvor proffe de måtte være. Det er absolutt et fint mål å strebe etter, for da tenker man litt mer over hva man driver med, men ren objektivitet tror jeg ikke finnes.

Life of the Mayfairwitches av Anne Rice

Kelkoo.no er super. Her er et eksempel hvor jeg søkte på Dona Maria:
http://shopping.kelkoo.no/ss-dona-maria.html

(Du skriver bare inn navn på boken og trykker "finn det". Bruker denne til alle slags varer.)

Dette er en bok du bør kjøpe til deg selv eller en du er glad i. Det er en viktig bok å ha i bokhyllen, og hadde jeg hatt barn som var ute alene om kveldene skulle de fått et eget eksemplar.

Jeg savner at ved å gå inn på en bok, kan jeg se hvilke andre som har denne boken i sin samling. Nå står det bare at f.eks "3 bokelskere følger dette verket". Jeg har funnet veldig mange spennende lesetips ved å klikke meg inn på profiler som har de samme bøkene som meg i samlingen, og synes det er trist at den funksjonen er borte. Savner også veggen med bilde av alle bøkene som de jeg følger leser.

Jeg venner meg sikkert til dette etter hvert,. men akkurat nå synes jeg det meste er litt forvirrende og at helhetsoversikten er blitt dårligere.

Jeg savner at ved å gå inn på en bok, kan jeg se hvilke andre som har denne boken i sin samling. Nå står det bare at f.eks "3 bokelskere følger dette verket". Jeg har funnet veldig mange spennende lesetips ved å klikke meg inn på profiler som har de samme bøkene som meg i samlingen, og synes det er trist at den funksjonen er borte. Savner også veggen med bilde av alle bøkene som de jeg følger leser.

Jeg venner meg sikkert til dette etter hvert,. men akkurat nå synes jeg det meste er litt forvirrende og at helhetsoversikten er blitt dårligere.

Hvorfor er norske serieromaner så utrolig populære? Jeg er kritisk i dagens utgave av "En smakebit på søndag".

Bokbloggeren Balder går i 6.klasse, i dag skal du få bli bedre kjent med ham i et intervju hos Flukten fra virkeligheten - en bokblogg.

Jeg leser lite serielitteratur(hvis jeg gjør det er det ofte med vampyrer og ikke norskspråklige), men er ikke flau over å legge det inn i bokhyllen min der. På min hylle ligger Sagaen om Isfolket og en annen norsk serieroman tror jeg. Har ikke funnet noen serie for meg, men det kan jo hende jeg gjør det engang :)

Over 30 forskjellige bøker kan du få prøvesmake i dagens "En smakebit på søndag".

Ungdomsromaner om seriemordere er populære for tiden, i denne spennende og atmosfæriske boken har Jack the Ripper en av hovedrollene.

17 år gamle Arabella(Abbie) Sharp har måttet flytte sammen med sin bestemor etter morens død. Abbie oppfører seg ikke helt etter bestemors ønsker, hun er en fin og ganske velstående frue og Abbie bør oppføre seg som hennes barnebarn. Som straff må Abbie arbeide som frivillig på Whitechapel Hospital i London, et sykehus for fattige kvinner og prostituerte. Abbie trives nemlig godt med arbeidet på sykehuset med stell av spedbarn, syke, fattige kvinner og prostituerte. Problemene oppstår når en av sykehusets pasienter blir funnet drept, det skal vise seg at Jack the Ripper er på jakt i Londons gater.

Historien er spennende, settingen er så virkelig at man nesten tror man er i London i 1888. Hovedpersonen virker å være sterkt påvirket av datidens sterke kvinner, sånt kan vi like. Abbie har et brennende ønske om å utdanne seg til å bli lege. I det hele tatt er det mye interessant om helsevesenet på den tiden i boken, det var et stort pluss syntes jeg(spesielt merket jeg meg forskningen på keisersnitt). Av de to Ripper-romanene var dette helt klart en favoritt. Jeg aner en fortsettelse i fremtiden og den gleder jeg meg stort til å lese.

Operasjon Ares er tittelen på en novellesamling, i sjangeren science fiction kriminal, skrevet av Ingar Knudsen jr.(for en del kjent som forfatteren bak blant annet Amasone-serien).

Her er mine korte anmeldelser av novellene som finnes mellom permene i denne science-fiction kriminalen.

Operasjon Ares Tittelnovellen, Operasjon Ares, var lang og noe forvirrende. Da løsningen kom var det faktisk den som gjorde det verdt forvirringen jeg opplevde underveis, da den er intet mindre enn genial! Språket følte jeg var litt gammelmodig, det fløt ikke lett og krevde full konsentrasjon for at jeg som leser skulle henge med. Det behøver ikke å være negativt, det er godt å lese tekster som gir litt motstand i blant. Novellen var ikke på mer enn 91 sider, men de sidene brukte jeg vel 14 dager på. Altså ikke en novelle man sluker lett i ett jafs, jeg kunne lest denne mye fortere men jeg leste andre bøker ved siden av som der og da fenget mer. Historien fortelles i 1.person av en kvinnelig protagonist, Angie Martinsen, undercover etterforsker. Handlingen foregår ombord på et romskip som er på vei mot Mars, dette er andre forsøk, det første endte med at skipet med alle som befant seg ombord ble sprengt i luften. Angie skal finne ut av om det er en morder i besetningen, eller var forrige ekspedisjon kun utsatt for en ulykke? Eller er det faktisk noen ombord som har tenkt til å sabotere ekspedisjonen?

May-Day Asteroiden I denne novellen er en mann ved navn Leonid Garin er anholdt for mord. Neddopet skal han transporteres til stedet der rettergangen skal foregå. Fartøyet blir truffet av en ukjent gjenstand og Garin gis en dose for å våkne. Dette var en god novelle, men jeg ville ha mer. Følte meg ikke ferdig med verken karakterer eller historien. Det er mulig at det er kunsten med en god novelle, men jeg følte faktisk at denne ble litt for kort.

Dakapo Uno må nødlande på planeten xxx(beklager så meget, men jeg husker rett og slett ikke planetens navn). Er det skjebnen som tvinger forbryteren til å vende tilbake til åstedet. En kort, men akk så tragisk og gripende, novelle om hvordan mennesker kan bli blendet av redsel og hvordan overlevelsesinstinktet tar helt overhånd.

Dødskysten En gruppe skibrudne forsøker å holde seg i live til en eventuell redning kommer. En forfatter, en arbeider, en fin frue og en prostituert utgjør en eklektisk blanding av mennesker som er tvunget sammen av en katastrofe. Fugler(og kanskje dyreliv generelt får jeg følelsen av) er svært sjeldne, og de skipbrudne gjør store øyne, av forskjellige årsaker, da de finner en måke. Samtidig har novellen en parallell historie som er tilknyttet gruppen med strandede mennesker. Den parallelle historien handler om den fine fruens mann, en statsråd og åpningen av nye reaktorer. Knudtsen kritiserer samfunnet, politikk og særskilt her miljøpolitikk. Det er så mye her som svevet meg over hodet. For meg personlig den svakeste av novellene men det kan ha med mine begrensede tolkningsmuligheter av dette stoffet å gjøre?

Kritisk Det er helt tydelig at Knudtsen har mye han vil ha sagt og novellene er slik jeg tolker det sterkt preget av sin politiske samtid. Novellesamlingen ble utgitt i 1984, en tid hvor det blant annet var store spenninger mellom Sovjetunionen og USA. Dette har vært en interessant introduksjon til Knudtsens forfatterskap og det har helt klart gitt mersmak. Elin fra bokbloggen Av en annen verden anbefalte Knudtsens Amasone-serie, fantasy, så varmt tidligere i år og den har jeg utrolig lyst til å forsøke å skaffe meg.

Dommen? Operasjon Ares var en interessant introduksjon til en, for meg, ny forfatter.

Denne boka gikk rett inn i hjerterota! Historien fenget meg til de grader så jeg størdes ikke av språket som en del andre kommentert. Enig at den viser mest Palestinas sak men det er ju naturlig da den er skrevet fra (bland annet) en palestinsk kvinnes perspektiv. Terningskast 7 fra meg.

Mørkt, realistisk, vondt og vakkert er noen av de adjektivene jeg vil bruke til å beskrive "Sammen skal vi holde himmelen", debutromanen til Ellen Fjestad. Boken handler om en 17 åring og en 19 åring som forelsker seg, hodestups.

Mitt sammendrag av historien Luka og Gard føres sammen av en motorsykkelulykke. I tiden etterpå tilbringer de mye tid sammen, Luka og Gard har begge hatt en vanskelig oppvekst og de evner begge å se hva den andre virkelig er god for. Det er intenst på godt og vondt, det utvikler seg følelser mellom de to, men hvor mye lykke kan et hjerte egentlig tåle?

Ekte Jeg tenker Romeo og Juliet, jeg tenker Brittany og Alex, jeg tenker West-Side Story og allikevel ikke, Luka og Gard er noe helt for seg selv! De er ekte tenåringer, de er representative for alle de som engang har følt seg litt utenfor, de som ikke har trodd på seg selv.

Enkelt språk Språket Ellen Fjestad benytter i romanen er enkelt, her pyntes det ikke på noe. Det er kanskje også derfor det er så slagkraftig? Fjestad mesterer å skape vakre og dype setninger uten å bruke store, svulstige ord. Her er det setninger som man virkelig kjenner langt ned i magen. Skal jeg klage på noe må det bli det kan bli litt vel mange korte setninger til tider, men det virker som dette er et veldig bevisst valgt språkligvirkemiddel fra forfatterens side.

Et sjokk Mot slutten av romanen sjokkerer Ellen Fjestad, her har hun lagt inn en skarp sving i veien som jeg virkelig aldri så komme. En stund lurte jeg veldig på om jeg taklet å lese videre, dette var jo bare helt uvirkelig, galskap fra ende til annen. Jeg tenkte umiddelbart til diverse religiøse sekter, lurer på om flere vil dra det dithen? Men så kan jo også forelskede tenåringer(eller voksne for den saksskyld bli blendet av kjærligheten). Jeg la fra meg tvilen og fortsatte, heldigvis. Historien var så god, gripende.

Slutten Samboeren min snakket til meg da jeg var på siste side, jeg svarte "Ikke snakk til meg nå, jeg er på siste side og nå MÅ jeg gråte litt". Da siden var lest satt jeg igjen som et spørsmålstegn, ikke fordi slutten var vanskelig å forstå, men fordi jeg tok meg i å undre om det var noe jeg hadde gått glipp av mellom linjene i historien. Jeg fikk lyst til å spole tilbake og studere historien mer inngående, jeg må lese boken om igjen og lete etter spor som støtter opp om min tolkning av de siste siden. Det kan hende min oppfatning av historien vil være anderledes nå som jeg vet hvordan det hele ender.

Nå er jeg utrolig spent på hvor Ellen Fjestad velger å ta Luka-trilogien videre. Veien ligger åpen og det er mange stier man kan velge å følge herfra.

Anbefales!

Boken får nesten full pott på min karakterskala.

Kjersti Scheens ungdomsroman Emma3 og ThoreHund er meget lettlest. Dette er en søt historie som passer godt for de som har behov for lesetrening eller som rett og slett vil ha en bok som ikke byr på det helt store utfordringene. Emma3 og ThoreHund er en fin historie å hygge seg med hvis man har noen ledige timer.

15 år gamle Emma er ensom, hun lengter etter en venn. I lang tid har hun vært medlem på nettstedet Hei!, men hun har aldri tatt kontakt med noen der inne. En bruker på nettstedet kaller seg ToreHund, han virker utrolig kul, og en dag tar Emma mot til seg og legger igjen en melding på profilen hans.

Emma og ToreHund får god kontakt på nettet, men mye av det Emma skriver til ToreHund er ikke helt sant. Så vil ToreHund treffe Emma og det er da problemene oppstår.

Mine tanker om boken: Emma3 og ToreHund er en lettlest ungdomsbok, den egner seg kanskje spesielt godt til jenter som enten ikke er så glad i å lese eller som sliter litt med lesing. Historien kan tolkes på flere forskjellige måter; mange vil kanskje fokusere på nettvett i og med at hovedpersonen Emma går med på å møte en totalt ukjent, en hun har truffet på nettet. Det kan virke vel naivt, heldigvis er mange klar over at ikke er noen spesielt god idé, men en viktig ting kan ikke gjentas for ofte. Boken kan også tolkes fra en annen innfallsvinkel da som en fin og rørende historie om en ensom jente som lengter etter vennskap og kjærlighet.

Bokomslaget: Ved første blikk føler jeg at det ser litt ut som om det har gått ut på dato, men etter at jeg leste boken likte jeg det bedre da det har med elementer fra historien.