Bokelskere.no

Se på våre såkalte kulturelle institusjoner. En foredragsholder som lirer av seg et oppkok av ingenting, som ikke betyr noe for ham og alle de som hører på ham uten noe glimt av interesse, men sitter der for å kunne fortelle sine venner at de har hørt et foredrag av en mann med et berømt navn. De er alle sammen snyltere.

Slagene kommer, de har sine grunner. Kjolen rives istykker

sammen med huden.

Veien reiser seg mot en, våt og stripete, man synker inn i den.

Rundt seg ser man trær, de grå, umerkelige bladene.

Man føler seg brukt, grenseløs, og gammel, som alle ting.

som teologen og terapeuten Tommy Hellsen påpeker, jo mer jeg forsøker å kontrollere livet, jo mindre liv vil jeg ha igjen å kontrollere.

De indirekte truslene er mer påtagelige enn de diffuse. De er ikke rettet direkte mot barnet som person, men er like fullt skremmende. En forelder kan utsette seg selv eller andre for fare.

Pappa kjørte alltid bil som en villstyring.

Noen i familien kan fordømme eller forakte andre menneskers egenskaper eller interesser. Det kan være at familiemedlemmer krenkes eller hånes mens barnet ser eller merker det. Den indirekte trusselen ligger i at også barnet, dersom det tenker, gjør eller vil det samme som disse andre, vil bli utstøtt, hånet eller straffet på lignende vis.

Jeg hadde astma, krupp, voksesmerter og navlekrampe (hva nå det måtte være). I dag vet jeg at jeg bar på familiens skam i hver eneste celle i min lille barnekropp.

SKAMMRØTTER Den perfekte forelder finnes ikke. Dermed finnes ikke heller den perfekte familie eller den perfekte oppvekst. Barnet trenger heller ikke dette. Perfeksjonisme skaper skam. Barna behøver ikke perfekte foreldre. De behøver voksne, levende og kjærlige voksne. Barn er utstyrt slik at de i perioder mestrer at foreldrene verken takler seg selv, sine barn eller hverandre.

Når barnet for være noen sitt, blir det også noen.

– Man sier at det verste en kan gjøre mot noe menneske, er å ødelegge dets selvrespekt. Men det er ikke sant. Selvrespekt er noe som ikke kan ødelegges. Det verste man kan gjøre, er å ta fra et menneske det han utgir for selvrespekt.

Here’s to the crazy ones. The misfits. The rebels. The troublemakers. The round pegs in the square holes. The ones who see things differently. They’re not fond of rules. And they have no respect for the status quo. You can quote them, disagree with them, glorify or vilify them. About the only thing you can’t do is ignore them. Because they change things. They push the human race forward. And while some may see them as the crazy ones, we see genius. Because the people who are crazy enough to think they can change the world, are the ones who do.

The juice goes out of Christianity when it becomes too based on faith rather than on living like Jesus or seeing the world as Jesus saw it,” he told me. “I think different religions are different doors to the same house. Sometimes I think the house exists, and sometimes I don’t. It’s the great mystery.