Bokelskere.no

Besides, are they sure you don’t suffer? Who told them that? Has anyone heard of a severed head covered in blood that got up on the edge of the basket and shouted to the crowd: “That didn’t hurt!”

Jeg dro hånden over innsiden av de gropete lårene. Humpete, igjengrodde og ensomme som sjeldent besøkte skogsbilveier.

Et par netter senere våknet jeg midt på natta med et minne jeg hadde skjøvet ut av hodet fordi det var så ubehagelig; jeg hadde skjøvet det dit hvor vonde minner blir papirlommetørklerester nederst i en lomme.

Halvannen time er lenge når det er så mye man ikke vil tenke på.

Livet hans hadde fått et nytt fundament, han hadde et trivelig hus å vende hjem til, en kone han elsket, og i magen hennes lå det et ufødt liv som vokste dag for dag.
Han hadde, med andre ord, tatt steget inn på den middelaldrendes flatmark, dette livets utsiktsplatå.

Grief is such a—oh, it is such a solitary thing; this is the terror of it, I think.

Jeg pleide å tenke: Hva gjør pappaen min nå?
Flere ganger i uka tenkte jeg den tanken, men nå tenker jeg den nesten aldri, og det er på den måten man vet at det er for sent.

In an hour or so, the African night would be upon them, immeasurable, velvet. On such a night might her husband and the two young men drive quietly down a bumpy dirt road, carrying a small elephant, a scrap of elephant-kind, to a secret destination under the starlit sky.

So, this is to all those with wings for feet who keep on running, please do not run. Fly.

If love is a field, then romance is the rain that grows the flowers.

Ingenting er så godt som lyden av en lillebror som er trygg.

Hold rundt meg, kjærlighet.

Du kan si ka du ve’, sa kafeverten, - at det regner så møkke, og du kan preike om alt så e’ gale i Bergen, men at det e’ ‘it mirakel a’ en by, kommer du faktisk ikkje forbi.

«… Nå er mitt siste ønske at jeg blir kremert, og at asken strøs utover havet.»
«Vil du ikke bli begravet sammen med greven?»
«Ligge ved siden av mannen min i all evighet? Aldri! Da ville jeg vært redd for å dø av kjedsomhet!»

Om våren virker alt mulig, alt er lys og løfter. Man kjenner at håndbaken mellom vinter og sommer allerede er vunnet.

Det sies at man ikke kan leve på luft og kjærlighet, men han var min forrett, hovedrett og dessert.

Det er sekstende november, det islandske språkets dag og slydda - altså sludd. Jeg er begeistrert for ordet, men ikke for været [...]

Til forskjell fra islandske diktere , som skriver om reinroser og enkelte praktmjølker som dukker opp på sort sand og lyng som kryper langs jorden og blusser opp i høstfarger, legger oversatte forfattere [...] øret til sus fra trekronene som strekker seg titalls meter mot himmelen, de stårunder det tette løvet og funderer over lysets gjenskinn som danser på trærnes blader eller de standser opp et øyeblikk i en skyggefull lysning og lytter til raslingen fra gjennomsiktige blader [...].

Hvis det brenner hjemme hos meg, og jeg må velge mellom mannen min og leirgryta … vel, det eneste jeg kan si, er at han har levd et godt liv.

… en mann som våkner alene, tenker på å få seg kvinne like sikkert som en mann som våkner med en kvinne, tenker på å få seg frokost.