Bokelskere.no

Eiketrær samler på tid. Stammen er århundrene, greinene er år og løvet er dager som faller, èn etter èn i den gule kalenderen vi lever og dør i.

Hvis vi vil måle et samfunns kvalitet bør vi først se etter søppelbilene. Er de i rute, står det foreløpig bra til. Men er de forsinket, eller lar være å komme i det hele tatt, er det fare på ferde, da er vi allerede ille ute.

Veien til døden er en ensom vei, og lenger enn det kan se ut til, selv om den fører rett ned fra skafottet etter et rep; og det er en mørk vei, der månen aldri skinner, for å vise vei.

Dora er en røslig skapning, og kunne knekke ryggen på en mann med bare lårene, som Simon ser for seg som gråaktige, som kokte pølser, og nuppete som en avsvidd kalkun; og digre, hvert av dem på størrelse med en liten gris.

Se studiomøte med forfatteren Jon. Sarfati :

Noen mener at gleden ved å ha en hemmelighet er å kunne røpe den. Vær varsom med hva du sier til den slags mennesker.

Å forlate noe eller noen er drivstoffet i enhver fortelling. Å forlate er også en tidsangivelse, men blir først et tidsrom når man kommer tilbake.

"Utviklingslæren er ubevist og ubeviselig. Vi tror på den

bare fordi den eneste andre mulighet
er spesiell [planlagt] skapelse, noe som er utenkelig" ...

[ Sir Arthur KEITH (1866-1955) ],
engelsk naturvitenskapsmann og forfatter, antropolog og anatom,
professor i fysiologi v Royal Institution, president v Royal
Anthropological Institute, rektor v Aberdeen universitetet,
adlet for vitenskapelige fortjenester [ Wikipedia ]

( bokmerke , utvalg i lærde vitneutsagn >

visste han forskjell på 'utenkelig' og 'ideologisk uønskelig'?

Vi gjentar: Hvis utviklingslæren er sann, så tåler den å
undersøkes. Enten den nå tåler det eller ikke, så har vi
iallfall rett til å undersøke og vurdere den.
Ingen kan fordre at vi ukritisk skal godta påstander som
kastes fram. Blind og nesegrus beundring har intet menneske
krav på -- aller sist skulle den som kaller seg vitenskapsmann
kreve det.

Derfor virker det ytterst mistenkelig når utviklingslærens
forkjempere blir fornærmet over at deres teorier og hypoteser
tas opp til diskusjon. De fremstiller det gjerne slik at det
bare er 'uvitende og uopplyste' mennesker som i dag tviler på
utviklingslæren.
Men virkelig vitenskap trenger ikke å sverte opposisjonen.
Sann vitenskap søker ikke å gjemme seg bak en psykologisk front
av ufeilbarlighet.
Hvorfor ønsker da utviklingsteoretikerne å gjøre det?

En del evolusjonister vil åpenbart gjøre utviklingsteorien
til en slags esoterisk kult, en hemmelig 'visdom' i en
forenng hvor bare noen utvalgte har adgang.
Etter deres mening er det bare en del spesialister og
eksperter som er kompetente til å bedømme læren.
Disse få har monopol på å uttale seg om saken.
Alle andre dødelige skal i blind rett-troenhet godta hva disse
'vitenskapens' yppersteprester doserer.
Ingen annen vitenskapsgren stiller slike krav.

Utviklingslæren er da heller ikke vitenskapelig, hører ikke
hjemme blant empirisk (erfaringsmessig) vitenskap, da den
hittil ikke har levert ett eneste gyldig bevis for sin
riktighet. Utviklingslæren er en spekulativ teori av filosofisk
art. Det går ikke lenger for utviklingslærens talsmenn å avfeie
opposisjonen med arrogant og overlegen mine.
Hvert tenkende menneske kan fritt ta opp disse emner til
undersøkelse og gjøre seg opp en mening om saken.

Riktignok ynder darwinistene å innhylle sine gjetninger i
uttrykkk og fraser som skal gi emnet en illusjon av faglig
pålitelighet og utilgjengelighet.
Det kan derfor være nødvendig å kle av denne falske prakt
av fremmedord, da blir det hele ikke vanskeligere enn at
en oppvakt skolegutt kan følge med!
I verker som er utkommet, har vi adgang til de fremlagte fakta
og kan trekke våre egne slutninger ut fra materialet.

( fulltekst nb.no >