Bokelskere.no

Sann tro krevde jo underkastelse til det ubeviselige, ellers var det jo ikke tro. Tro til det som i den ytre verden var umulig. Det lå jo i ordet.

Før en kvinne kan bestemme over sin egen kropp, og kontrollere om hun vil ha barn, når hun vil ha barn og hvor mange hun eventuelt vil ha, er hun ikke fri.

De levende må ta seg av hverandre, tenkte han. Det verste er å dø uten å ha levd.

Det var en sånn dag, konstaterte hun. En av de dagene som ikke tålte å åpnes ordentlig - eller da man selv ikke tålte å bli åpnet. Som man kom seg enklest gjennom med sanser og bevissthet som små sprekker ut mot virkeligheten.
En sånn dag. Kanskje rett og slett en sånn årstid?

"Gleden ved å gi, fryden ved å få" - det var mottoet som sto på de små automatene i min barndom, som mot innkast av et beskjedent beløp slapp fra seg et eller annet småtteri, som oftest noe ikke særlig holdbart (men likevel enn ikke produsert i Folkerepublikken Kina); det er for øvrig en ualminnelig eksakt beskrivelse av den fysiske kjærlighetsakten.

De færreste bør innbille seg at de ville ha vært i stand til å ofre livet sitt for fremmede. Særlig når represaliene ikke bare ville bli rettet mot en selv, men også helse ens nærmeste familie, slik at søsken, foreldre, ektefelle og barn kunne bli torturert eller drept. Da er det ikke lenger ens egen avgjørelse.

Et sted i jødenes hellige bok, Talmud, står det at vi ikke ser verden slik den er, men slik vi er. Våre forestillinger og erfaringer, våre fordommer og forventninger vil farge hva vi ser, og bestemme hva vi vektlegger, og hva som havner i blindsonen.

Når noen påstår at de vet hva som skjer eller ikke skjer etter døden, er det like plagsomt å høre på enten det kommer fra ateister eller fra troende. Hvordan kan noen vite det? Nå på slutten har jeg nok lettere for å forestille meg at døden ligner på noe vi kjenner godt fra vårt eget liv, nemlig dyp søvn. Altså ikke-tilstedeværelse. Ikke noe å forholde seg til i det hele tatt. Men jeg vil ikke si at jeg går rundt og tror på det. Jeg tror ingen verdens ting. Jeg stiller meg helt åpen.

Livet på jorden er ikke så kult. Husk at de aller fleste menneskene som har levd på denne planeten før oss, og som lever på denne planeten med oss, og som kommer til å overta denne planeten når vi er borte, de aller fleste av de menneskene har et veldig tungt liv.

Og det er det kanskje ikke så mange menn som opplever i et ekteskap, å aldri bli mast på.

"Tro meg, Adam," sa Nora den sommeren (og det gjorde jeg). "Det finnes måter å være smart på uten å gå på de beste skolene og universitetene. Moren din er den smarteste av alle mødrene."

Alle må ha en historie, sa hun. - For dem som ikke har noen, dikter man opp en.
Hun kastet et blikk opp på radene med bøker da hun sa det, og Moreno skjønte at det var et sitat. Og at ordene nok hadde en viss relevans for frøken Gravensteins eget liv også.