Det må bli Himmelske samtaler av Neale Donald Walsch :)
Å vente gjør vondt.
Å glemme gjør vondt.
Men ikke å vite hva jeg skal gjøre, er den verste av alle lidelser.
Det finnes øyeblikk i livet da det eneste mulige valget er å miste kontrollen.
Mennesket er ikke skapt til bare å søke visdom, men også for å pløye jorden, vente på regn så sin hvete, høste kornet og bake brød.
Jeg fikk livslysten tilbake. Og jeg oppdaget noe: Meningen med livet mitt er den meningen jeg selv vil gi det.
Lysets krigere spør ofte seg selv om hva de egentlig driver med. Ofte føler de at livet mangler mening. Derfor er de lysets krigere.
Fordi de går seg vill.
Fordi de stiller spørsmål.
Fordi de fortsetter å lete etter mening.
Og mening skal de finne.
Jeg følte meg såret da jeg mistet de mennene jeg var forelsket i. I dag vet jeg at ingen mister noen. Det er det som er sann frihet: å ha det viktigste i verden, uten å eie det.
Denne koste jeg meg innmari med! Vanskelig å legge fra seg. Husker jeg var på en hesblesende jobbreise i Asia og om kveldene trakk jeg meg tilbake i laknene under suset av airconditioneren og ble helt opplsukt av boken.
Derimot var jeg irritert over Anne B. Ragdes sitat på forsiden av boken! Ragde har tydeligvis blandet sammen Jane Austen og søstrene Brontë, for boken har da vitterlig ingenting med Jane Austens (vidunderlige) verden og vidd å gjøre. Boken er mye dystrere enn som så! Deilig dystert. Jeg tenkte også på Rebecca, men også på Wuthering heights.
Her hadde du fått deg mange go'biter til en rimelig penge ja! :D
Svært fornøyd med å ha klart å lese hele Brødrene Karamasov som 16-åring, selv om jeg måtte lese innledningen gjentatte ganger. På den tiden var det ikke snakk om å avbryte en bok. Hadde jeg begynt på den, så måtte den fullføres! Husker jeg lå på en flytemadrass på et fjellvann og slet og leste i solen.. Hvorfor måtte nå "alle" hovedpersonene ha fornavn på A.. Jeg fikk ikke egentlig så mye ut av Karamasov, men noen år senere leste jeg mer av Dostojevski, og da åpnet det seg; den fantastiske menneskekjennskapen Dostojevski viser!
Ah, skulle ønske du hadde gjort det samme på mitt bibliotek :) Ellers er jo ikke Kompani Orheim så hyggelig, nei, men jeg liker ubehaget. Eller snarere at en bok er skrevet så bra at det skaper sterke reaksjoner hos meg. På den annen side er det hyggelig med tidskoloritten; jeg får flashback til egen oppvekst på 80- og 90-tallet. Tenk, å måtte ringe til flyplassen for å bestille flybillett! Og selv husker jeg at jeg satt med kassettspilleren klar og tok opp lyden av en Bruce Springsteen-konsert på TV (før videoopptakerens tid dette). Jau-jau.
Jeg har denne i CD-spilleren i bilen nå. Og hver morgen og ettermiddag gleder jeg meg til å sette meg inn i bilen for å høre mer! Jeg synes også oppleseren er med på å forsterke opplevelsen! Han leser teksten svært godt og får meg til å vri meg sammen med Jarle og Sara når Berven fremstiller, eller snarere maner frem Terje Orheim. Det slo meg likevel at det hadde vært gøy å høre personene snakke Stavangerdialekt (jeg sitter i bilen og prøver meg på å uttale dialogene selv, men jeg kan ikke dialekta så godt), så det var interessant det du forteller om at neste bok er lest av Renberg selv.
En kjempefin bok med aldeles nydelige illustrasjoner!
Forelska, det er å sitje inni tankane og drøyme, sa Vesle - Thomas,
og vere oppå skyene...
Og flyge og sveve! Huuuuuuiii!
Lagt til flere bøker.
Det var ikke OK, men de var veldig bra! :D Er så glad for at jeg "oppdaget" deg :)
SMÅVISITTER
ser realiteten i øynene
fantasier
de kommer stadig på småvisitter
og får meg til å le
BEFØLINGER
Vinteren renner bort
vårens varme befølinger
stryker deg lett over kroppen
yrheten dirrer i ditt indre
gleden gir deg røde kinn
vårens skjøre liv
Himmelske samtaler av Neale Donald Walsch :)
ALLE ANDRE
Det er ikke lett
å være seg selv
i en verden full
av andre.