Jeg lengter etter lyden
av stemmen din.
Ansiktet
jeg så tydelig kan se
sier ingenting
Hvorfor skulle jeg føle bitterhet
over en som var meg
fullstendig fremmed
inntil et spesielt øyeblikk
en dag for lenge siden?
Det var bedre aldri å ha sett deg
i drømmene,
enn å våkne og gripe etter
hender som ikke finnes.
De fine løftene dine
var som duggens kyss
for en tørr plante,
men nå er enda en høst
nesten gått.
Det var det Maya egentlig ville ha hver gang hun strakte seg etter et kakestykke: en ørliten smak av lykke.
"Hør her, du forstår det kanskje ikke, men det er dette ekte kjærlighet handler om; å gjøre hverandre lykkelige." "Nei", sa Faith forsiktig, "det er ikke kjærlighet. Det er å fraskrive seg ansvaret for sitt eget liv, og for sin egen lykke.
Ikke lev trygt, lev sant.
Hun sa at jeg kommer til å forelske meg mange ganger i livet, og at det kan hende jeg aldri slår meg til ro med noen, men at jeg ikke skulle bekymre meg for det. Hvis jeg omfavner kjærligheten uten å strebe etter å passe inn i samfunnets forventninger, så kommer jeg til å bli lykkelig.
Hvis du skal kunne lyse opp verden, må du først gjøre deg selv lykkelig.
Visdom er å vite hva man bør overse.
Uansett hvor vi skal, er vi til enhver tid der vi er - her og nå - i nuet.
[...] det er er ment for å minne oss om at teorier ikke hjelper oss til bedre forståelse av oss selv og livet. Vi må gjøre en praktisk innsats for å oppnå visdom - vi må gå inn i oss selv og direkte betrakte hva som er her og nå. Det gir oss egne erfaringer som vi kan stole mer på enn andres teorier.
Å meditere er å se seg selv fra innsiden.
Det dreier seg ikke om å skulle oppnå noe, å bli et bedre menneske eller å bli mindre stresset, men om å se hva vi allerede er.
Renset for et utbrent sinne lå jeg og kjente hvordan hennes kjærtegn kalte på en øm lengsel i meg. Lengsel etter å bli tatt på, etter selv å være god, etter å stryke varsomt over varm hud, etter å være ganske nær et annet menneske og kjenne blodet og varmen strømme gjennom det. Etter å finne en felles rytme og smelte sammen til ett.
Den skulle forvirre meg igjen og igjen, den brå skiftingen mellom den resolutte kvinnen og den sky, uskyldige piken.
Livet er en vedvarende distraksjon som ikke engang lar deg komme til besinnelse om hva det er en distraksjon fra.
Mitt liv har jeg tilbragt med å forsvare meg mot lysten til å gjøre en ende på det.
Evighet betyr imidlertid ikke at det timelige står stille.
Ikke alle kan se sannheten, men være den.