Bokelskere.no

Age for stengslene
mellom oss
for stilla og
ord

open for straumane
ingen veit namn på
At vi høyrar
saman

Også dråpen
kjenner seg einsam
før han møter
havet
og blir eitt

LENGT

Vil at du skal koma
vil kjenne handa di varm om mi
vil gå vegen ved di side
Vere trygg når du er nær
Ropar fra stranda
Kjem du?

Maske

Nettene
er mine.
For i dei er
eg trygg,
der kan eg
dekke ansiktet
med hender.

Nettene er mine.
I dei sluker mørket
alt mitt.

Surdeig

Slik surdeigen kan vare
gjennom hundrevis av år
ved at ein rest heile tida blir halden tilbake,

slik tenkjer eg på deg litt kvar dag,
så du aldri blir heilt
vekk

Reise

Å falle inn i deg, å seile inn
mot bakhodets himmel, bak dine
smilende øyne.

Å holde deg, ditt tunge hode,
kjenne varmen fra smilet
i håndflatene.

Å falle, å bli dratt mot deg,
ditt tyngdepunkt, ditt smil,
din stjerne.

Forvandling

Du hulte meg ut
med din pust, du fylte meg
helt, jeg rant over,
en skål i dine hender,
en kant mot dine lepper.

Avkle

Ta ansiktet mitt i hendene, børst alle
maskene vekk, spindelvevansikt, et
ansikt av støv, et unøyaktig speilbilde,
knus det! Ansiktet av leire; den myke
deigen som former seg etter min hud,
ligger som et kjølig lag utenpå, jeg
tror du kan finne fram til tungen med
tungen, tror du kan kysse meg naken,
hel

Sår

Jeg forlot deg i en høstskog med
høy himmel over, svarte blader i
luft av gull.

De faller aldri ned, det er snakk om
utsettelse, for alltid, og du smiler
uforstående.

Mens jeg løftes opp, vekk, minsker
du til en flekk, et sår som aldri
leges helt.

Omfavnelse

Nå har han omfavnet henne,
og vugger henne som om han
var et tre i vind, hun en fugl.
Hun hører suset fra kronen,
kjenner at luften rusker
i dun.

Lengsel

Du kommer ikke.
Jeg stenger døren til kvelden,
den fjellkalde sommeren ved sjøene,
trer den stive kroppen ned
mellom fuktige laken.
Så løftes jeg bort.

hendene er ferdige her nå
de tar med seg lyset og går ut i natta
der drikker jeg meg full og danser
med andre som heller ikke holder ut å synge alene
jeg trekker kjolen over hodet:
vil du ta meg med hjem
jeg skal ikke be om mye, jeg vil bare få rase sammen
inntil en rygg, i ei slik seng
i et slik mørke
jeg ønsker meg

jeg håper du tenker på høye trær
og lyset mellom trærne
og rett som jeg tenker på det
står du foran meg på stien

Eg er meg.
Så lenge eg har levd har eg vore meg.
Kvifor er det ikkje bra nok?

"Det er nok kanskje slik at jeg ikke alltid liker det du gjør. Men jeg elsker deg alltid." Mari nikker. Sånn er det for henne også. "Mamma, det er ikke alltid jeg liker deg. Men jeg elsker deg hele tiden."

Gå ikke utenfor ditt hus for å finne blomster.
Spar deg selv for møden, min venn.
Inne i din egen kropp gror blomstene.
Hver blomst har tusen kronblader,
som du kan sette deg ned for å betrakte.
Der du sitter, vil du oppdage skjønnheten
inne i din egen kropp og fra den,
den ene hagen etter den andre.

~ Kabir

Meditasjon handler ikke om å forandre på tenkningen ved å tenke enda mer. Det handler om å iaktta selve tanken. Når du iakttar den, holder du den fast. Når du iakttar tanken uten å bli trukket inn i den, kan du oppdage noe dypt befriende ved selve tenkningen, noe som kan hjelpe deg å slippe fri fra rotfestede tankemønstre som er snevre, unøyaktige, selvsentrerte, nærmest tvangsmessige.

Men meditasjon handler ikke om å føle på en bestemt måte, men om å føle det man faktisk føler. [..] Meditasjon går først og fremst ut på å la sinnet være som det er og vite noe om hvordan det er akkurat nå.