Bokelskere.no

God Helg til dere alle. Dagen startet med regn og Yr varslet regn hele dagen, men de skinte opp og temp. med.

I dag plukket jeg med meg "Boken med glemte navn" av Kristin Harmel. Den begynte jeg på kort tid etter og fortsetter med etter jeg kom hjem fra handleturen.

Paris, våren 1942: Den unge Studenten Eva må flykte fra Paris sammen med sin mor fordi faren blir arristert. Flukten fører dem til en liten landsby i den såkalte frisonen, hvor Eva blir tatt opp i en motstandsgruppe som smugler jødiske barn over grensen til Sveits. Mange av barna er foreldreløse og for at deres opprinnelige navn ikke skal bli glemt, fører Eva og hennes venn Rémy dem inn med en hemmelig kode i en gammel bok.

Mange år senere arbeider Eva som biblioteker i Florida. En morgen faller blikket hennes på et fotografi i et magasin. Hun stivner, der er et bilde av en bok hun ikke har sett på sekstifem år - en bok hun husker som Boken med glemte navn. Boken inneholder noen hemmelige koder, men forskerne vet ikke hva kodene betyr. Bare Eva har svaret på gåten ...

Boken med glemte navn er basert på en sann historie fra andre verdenskrig.

Jeg har også en annen bok fra andre verdenskrig:
De likviderte : historien om "rottearbeidet" under andre verdenskrig av Eivind Sæther (2023)

Under andre verdenskrig ble mer enn 80 sivile nordmenn likvidert av motstandsbevegelsen. Mange av dem var politimenn, noen var agenter for tyskerne, andre sjåfører, vaskehjelper eller kontoransatte. De ble drept på åpen gate, på trikken, på kontoret eller hjemme i sine egne stuer. Noen visste at de var i livsfare, andre ante ikke hva som ventet dem.

Hvem var de unge mennene som ble satt til å utføre disse drapene, «det mest krevende arbeidet»? Hvem var ofrene, de som motstandsbevegelsen kalte «rotter»? Etter krigen sørget mektige menn i det offisielle Norge for at navnene på de som hadde utført likvidasjonene aldri ble kjent. I stedet valgte vi å fortelle en annen historie om krigen. «De likviderte» forteller endelig hele historien om «rottearbeidet», om de som valgte feil side og om agentene som måtte påta seg en av krigens tøffeste oppgaver.

Denne velskrevne og grundig dokumenterte krigsboken tar deg tett på dramatikken. Det er en fortelling om ofre, gjerningsmenn og motstandsfolk og om de vanskelige valgene de alle måtte ta da det gjaldt som mest.

Dagens sitat:
Blant de mange verdener som mennesket ikke har fått i gave av naturen, men har skapt på egen hånd, er bøkenes verden den største.
Hermann Hesse

Det er det offentlige, som er verdsatt selvfølgelig, men her er det ikke sikkert at biblioteket har den boken man er ute etter og må bestille evt. stå på venteliste. Vanlig lånetid er 4 uker (28 dager). Noen unntak fins: Hurtiglån – 1 uke (7 dager). Vil tro de fleste vestlige land har bibliotek, hvor nært det ligger brukerne er en annen sak.

Teksten er ment for private med små el store boksamlinger uten å gå ut av døren.

Dette er oppfølgeren til The River, noe som er dårlig markert, men det gjør ikke noe om man leser denne først. Det er bare noen få detaljer fra første bok som blir nevnt, og slike ting plager ikke meg. Men om man er fisefin på spoilere, bør man nok lese The River først.

Mystisk hovedperson og konsept
Den er om Jack som er i midten av tjueårene. Han tar en pause fra ranchen som han driver sammen med sin far, for å jobbe som guide ved en fiskerhytte. Fiskerhytten er for rike gjester og befinner seg på et privat område.

Han skal være guide for Alison som er en svært kjent artist som han ikke kjenner til, og sammen merker de underlige ting som foregår. De som jobber der virker hemmelighetsfulle og anspente, og nabogården har de fått beskjed om å holde seg unna. Hva er det de egentlig skjuler? Jack som hadde tenkt å slappe av med en enkel jobb, blir opphengt i å finne ut hva som skjer på nabogården og hvorfor de som jobber ved fiskerhytten, roter med tingene hans?

Forfriskende setting
Det er ikke ofte jeg leser såkalte utendørs thrillere, men noen ganger er det vel det man trenger. Jack er kanskje en standard underdog som prøver å gjøre det rette. Han kan bli litt kjedelig i lengden, men samtidig er han noe mystisk. Båndet mellom ham og Alison var ikke helt troverdig eller spennende, men heller typisk.

Peter Heller har ikke en avansert fortellerstemme. Han skriver veldig lett og det er mye bruk av linjeskift, så teksten er veldig luftig sådan. Men det fungerer hvis man vil ha noe lett og engasjerende, noe som er underholdende der og da. Fordi det skjer noe hele tiden, og man blir nysgjerrig på hva de ansatte og nabogården skjuler. Samtidig pågår covid, så det er hensyn å ta på grunn av det også. Selv syns jeg ikke covid er fryktlig spennende, men passet godt inn i denne settingen.

En mystisk og actionpreget thriller med mange vendinger og kryptisk undertone. Selv om fortellerstemmen var vel enkel, funket det, og bød på en del stemning. Det var nesten som å lese denne boka utendørs, selv om man satt inne ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Ja, jeg er helt enig. Trenger ikke å være enig med en forfatter (mest i sakprosa) for å verdsette hans/hennes ord > som kan sette tankene i sving + refleksjonen. Som deg har jeg alltid en bokpakke som jeg venter på i spenning å motta. Bøker jeg kjøper er både for morgendagen & framtiden. Selv i sakprosa kan der romme humoristisk innslag som får oss til å le > men under ligger alvoret som et skinnende blankt stål > humoren gjør det ufordøyelige > fordøyelig. En riktig god roman får meg inn i en drømmeboble som er herlig. En indre reise i et ukjent landskap som jeg ikke vil skal avslutte, men det gjør det jo. Plukker man rett bok til rett tid har man en følgesvenn når tilværelsen er alt annet enn greit.

Vi kan ikkje eige kvarandre

Vi kan ikkje eige kvarandre
tusen dikt har fortalt oss
at vi ikkje kan eige kvarandre
men vi kan låne kvarandre
og gløyme å levere tilbake.

Arne Ruset

Skuffer aldri, dette er åttende boken i serien og fortsatt fengende og uten dødpunkter, ikke mange som klarer det👏👏👏👏

Følgende er en tekst jeg kom over. Boken er bestilt hos en antikvar i USA. Interessant kvinne.

"Siden hennes død i 1979 har kvinnen som oppdaget hva universet er laget av ikke så mye som fått en minneplakett. Hennes dødsannonser nevner ikke hennes største oppdagelse. [...] ] Enhver videregående skoleelev vet at Isaac Newton oppdaget gravitasjon, at Charles Darwin oppdaget evolusjonen, og at Albert Einstein oppdaget tidens relativitet. Men når det kommer til sammensetningen av vårt univers, sier lærebøkene bare at det mest rikelige atom i universet er hydrogen. Og ingen lurer på hvordan vi vet det."
—
Jeremy Knowles, diskuterer den fullstendig mangel på anerkjennelse Cecilia Payne får, selv i dag, for sin revolusjonære oppdagelse (via allitterate)

Å VENT LA MEG FORTELLE DEG OM CECILIA PAYNE.

Cecilia Paynes mor nektet å bruke penger på høyskoleutdannelsen hennes, så Cecilia Payne vant et stipend til Cambridge.

Cecilia Payne fullførte studiene sine, men Cambridge ville ikke gi henne en grad fordi hun var kvinne, så hun sa det og flyttet til USA for å jobbe på Harvard.
Cecilia Payne var den første personen noensinne som fikk en doktorgrad. i astronomi fra Radcliffe College, med det Otto Strauve kalte "den mest brilliant Ph.D. avhandling som noen gang er skrevet i astronomi. «

Ikke bare oppdaget Cecilia Payne hva universet er laget av, hun oppdaget også hva solen er laget av (Henry Norris Russell, en astronom, får vanligvis æren for å oppdage at solens sammensetning er forskjellig fra jordens, men han kom til sine konklusjoner i fire år senere enn Payne – etter å ha sagt til henne at hun ikke skulle publisere).

Cecilia Payne er grunnen til at vi i utgangspunktet vet alt om variable stjerner (stjerner hvis lysstyrke sett fra jorden svinger). Bokstavelig talt alle andre studier om variable stjerner er basert på hennes arbeid.

Cecilia Payne var den første kvinnen som ble forfremmet til full professor innen Harvard, og blir ofte kreditert for å ha knust glasstaket for kvinner i Harvard vitenskapsavdeling og i astronomi, samt for å inspirere hele generasjoner av kvinner til å ta opp vitenskap.
Cecilia Payne er fantastisk og alle burde kjenne henne.

Cecilia Payne-Gaposchkin

Selected bibliography, Published academic books:

The Stars of High Luminosity (1930)
Variable Stars (1938)
Variable Stars and Galactic Structure (1954)
Introduction to Astronomy (1954)
The Galactic Novae (1957)

Harvard Magazine :
Cecilia Payne-Gaposchkin
Brief life of a breakthrough astronomer: 1900-1979

Takk for påminnelsen om - Sigrid-trilogien. Fikk tak i serien fra 1960-tallet (1961-1962-1963). Ser fram til å lese serien når jeg mottar den om noen dager. hehe det blir nok noe skysselferd fram & tilbake til posten i nær framtid. Har fått tak i kraftig nedsatte bøker som jeg har hatt på ønskelisten og da er det bare å slå til > innbundet bøker - denne måneden.

Hilde håper du finner en god krimbok - som passer akkurat nå. Jeg har mange bøker og somme tider kan det gå et tiår før jeg åpner en bok som jeg ikke likte før. Vi utvikler oss underveis og bøkene følger med med sitt univers.

Blir litt irritert når det ikke vises en bokomtale fra Forlaget. Er det bevisst fra Bokelskerens grunnlegger > slik at leserne blir nødt til å skrive en bokomtale for å få andre til å bli interessert el vekke interesse ? Bare en tanke som dukket opp.

På Forlagets side > bokomtale:

Dobbel dyne er en smertelig og håpefull historie om det vi holder for oss selv.

"Han springer gjennom det lyse gresset, gjennom det tørre, avkappede kornet, gjennom årene og århundrene, løper i stadig større sirkler, fra seks år til åtte, fra ti år til tolv, fra tretten til tjue, tretti, førti."

En solstorm har slått ut strømmen, og en mor og hennes tenåringssønn er isolert i en leilighet. Sønnen har sluttet å snakke, og moren har noe å skjule. Gatene utenfor er tomme, butikkene er stengt og januardagene er kalde. Hva skjer når de må vaske seg i det samme vannet hver dag, når maten tar slutt og det blir null grader i leiligheten? Moren begynner å skrive om sønnen i et forsøk på å komme nærmere.

God helg. Ja, er vi igjen i slutten av en uke. Være er som det pleier å være i fellesferien overskyet, men temperatur på 19/20 grader. Her på vestlandet er det ikke kjedelig fordi vi vet ikke morgendagen byr på.

Var på posten og hentet hjem - Frikjent - kriminalroman om en fortiet forbrytelse av Ole Kristian Ellingsen Bokomtalen:

Frikjent er en spenningsroman som foregår foran et bakteppe av virkelige historiske hendelser og personer. Hovedhandlingen finner imidlertid sted i dag, utløst av et forsvunnet kunstverk fra middelalderen som plutselig dukker opp i Norge: det juvelbesatte omslaget til bibelhåndskriftet «Book of Kells». Skriftet ble laget på 800-tallet av munker i Iona-klosteret utenfor Skottlands vestkyst, før et brutalt vikingangrep avbrøt arbeidet.

Da tv-reporter Erik Engum og bibliotekar Rakel Maier forsøker å spore opp den anonyme giveren, ledes de uforvarende inn i den mørkeste kroken av norsk krigshistorie, deportasjonen av de norske jødene og ranet av deres eiendeler. Jakten avdekker allianser som gir stygge riper i glansbildet av den norske motstandskampen og landssvikoppgjøret, riper som sterke krefter gjør alt for å skjule.

Selv om romanen er en fiksjon, inneholder den fakta og reiser problemstillinger som samfunnet ennå ikke har tatt et endelig oppgjør med.

Ellers så lytter jeg på lett jazz musikk - går tiår tilbake i tid. Kom til å tenke på det at musikken samsvarer til årstiden og at det er vindstille og havet er rolig. I motsetning til Vamps musikk - da opplever jeg havet i opprør. Vamp får fram at havet synger mens jeg ser for meg bølgene slår innover med full kraft. Mine hemmelige turer som 9 åring var til Haraldsstøtten å se kraften fra havet (Nordsjøen) i ruskeværet. Mine foreldre lyttet på klassikk / musikal musikk på søndager som jeg kalte søndagsmusikk. Stod der å suget til meg energien fra havet,

Hvis jeg hadde vært med på leseutfordringen i år, så hadde jeg valgt Robert Ludlums Hvem var Jason Bourne. Den er spennende, jeg har lest den for mange år siden og boken er lettgjengelig. Når du er ferdig kan du se filmen med Matt Damon.

I dette tilfelle blir Helene Holst Hammerfeldt benevnt som et kollektivpseudonym for Anne B. Ragde og to forfattere til. Da er de ikke skyggeforfattere etter min mening, men forfattere som bruker et pseudonym.

En bok som rett og slett er livsviktig.
Alle, absolutt alle burde lese denne boka. Særlig alle som jobber med barn og unge, i barnehage, skoler, utdanningsinstitusjoner, barnevern, politiet og alle som jobber i det offentlige systemet, ikke minst alle politikere, kommunalt og sentralt.
Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson fikk Shabana Rehmans minnepris for denne. Det er vel fortjent.
Den viktigste boka som er utgitt i år etter min mening.

Har du hørt om gutten som ropte ulv?

Spennende vendepunkt for Varg
Varg er en ensom gutt som sliter med sitt. Han har ingen venner, bortsett fra rottene Mikke og Mus, og han mistet moren sin for noen år siden. Han sliter med å passe inn i klassemiljøet, og han føler seg også utenfor i sosiale medier. Ting forandrer seg da en eldre mann flytter inn i et hus i nærheten, et hus som er litt falleferdig. På grunn av en skoleoppgave, havner han i trøbbel, men noen av klassekameratene blir imponerte. Det gjør til at de kontakter ham mer, og Varg håper at han er i ferd med å få venner. Men denne eldre mannen finner ut hvem Varg er, og truer ham. Vil noen tro på det Varg sier, eller skrøner han bare for å få nye venner?

Forfatteren beskriver Varg godt som en gutt med altfor mye rastløshet, og har kanskje ikke full oversikt på alt, noe som gjør at det skremmer andre som ikke kjenner ham så godt. Alt han vil er å få venner, og være en del av noe. Forfatteren gir også et godt eksempel på hvor eksluderende og det å vekke ensomhetsfølelsen ved bruk av sosiale medier og gruppechatter. At man kanskje ikke er god nok til å være en del av noe. Hvor langt er man villig til å gå for å bli kvitt ensomhetsfølelsen, og vil man alltid bli sett på som av tvilsom karakter?

Å føle seg ensom og annerledes
Selv om Ulv ulv er målrettet for unge lesere, vil nok mange kjenne seg igjen, da man begynner med Internett i tidlig alder, i hvert fall dagens ungdommer. Sosiale medier har aldersgrense, men noen slipper til selv om de kanskje ikke er gamle nok. Så det er vel mye å kjenne seg igjen både for unge og voksne lesere i noen av aspektene. Å ta vare på sin egen helse og ikke bli like påvirket over andres hverdag, uansett hvor glansfullt og kult det kan virke som.

Selve boka er lettlest, og det skjer noe hele tiden. For min del kunne noen av partiene bli litt gjentakende og som voksen leser ble retningen vel åpenbar. Det gjorde ikke noe, da jeg stort sett ble underholdt. Unstad er uansett god på karakterbeskrivelser i begrenset format, og beskrive det vanskelige på en nøytral måte. Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å leser mer av henne, selv om jeg ikke er i målgruppa.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

William Faulkner har jeg ikke turt å begynne på ennå, jeg har den du har lest, Larmen og vreden og Absalom, Absalom!. Han er vanskelig nok å forstå på norsk, langt mindre orginalspråket, tenker jeg. Oppmuntrende å høre at slutten er vittig og overrraskende.