Bokelskere.no

Artig! Men han innrømmer jo at det var litt frekt, - og det er jeg enig med ham i! Men så lenge han gjorde ham til en så sympatisk mann, så er det jo greit.

Ny info!

I de siste bøkene dine er hovedpersonen Kurt Stille. Hvor fikk du inspirasjon til ham fra?

– Navnet først: Den første boka heter «Når stormen aldri løyer». Jeg lette etter et godt navn som kunne koples til den tittelen og kom på en dansk skøyteløper fra 60-tallet (for øvrig den eneste virkelig gode skøyteløper Danmark har fostret) som het Kurt Stille. Nokså frekt lånte jeg navnet hans.
Det ga også min Kurt en slags biografi. Han er halvt dansk og har en far som er skøyteentusiast. I tillegg måtte den ekte Kurts familie flykte fra nazistene, noe som også var en inspirasjon til å bygge en karakter. Som type ville jeg skape en helt som verken var alkoholiker, homofil eller ulykkelig, men snarere en vellykket fyr med en kjekk kone og barn uten problemer av noe slag. Kurt er tidligere politimann, og som ung var han fotballspiller på Vikings a-lag. Nå er han en suksessrik krimforfatter med den egenskapen at han er utrolig sta. Når han bestemmer seg for noe går han «all inn», hele tiden.

Tja, Kurt Stille er over 90 år og "selv om han fremdeles er i live, arrangeres «Kurt Stilles Minneløp» hvert år av «Sangkoret Lærken» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, avdeling Ås." Det kan vær her forfatteren har fått tak i navnet. Det kan også tenkes at han er blitt spurt - men dette er bare spekulering.

Jeg tenkte vel heller å få bekreftet at jeg husket riktig, - og så lurte jeg litt på hva dere syntes om det. Litt rart, synes nå jeg, men kanskje uvitenhet fra forfatterens side, - det er vel ikke alle som husker gamle skøyteløpere. Så har han kanskje ubevisst fanget opp navnet en gang.

Etter hva jeg kan finne så var Kurt Stille dansk, men ble norsk i 1958. Spørsmålet ditt må vel rettes til forlaget (Liv forlag) eller Lars Helle som jobber ved Universitet i Stavanger.

Unnskyld meg, men var ikke Kurt Stille en dansk skøyteløper? Går det an å gjøre om en med et så spesielt navn til en fiktiv romanfigur?

I heten her på Østlandet fullførte jeg Jørn Lier Horsts siste, "Tørt land", i går. Den utspant seg under en hetebølge i Vestfold og passet jo bra, - jeg fikk meg en mental tur dit, mens den fysiske heten var den samme. Horst er en mester i å skildre norsk hverdagsliv så detaljert at jeg tror jeg er der, samt i å skape komplekse krimhistorier!
Siden jeg ble ferdig med den i går, kan jeg nå konsentrere meg mer om Toril Mois Norgesreise på 50-tallet, men nå i varmen må jeg ha noe lettere også, - antagelig fortsetter jeg på Olive Kitteridge, som jeg bare så vidt har begynt på, - hvis jeg ikke unner meg en Wisting-bok til😉
Og så kan det være jeg hviler øynene og lytter til de sist utlagte kapitlene i The Great Gatsby, - god helg!

Ønsker alle velkommen til ny lesehelg. De siste dagene har det vært høy temperatur og lyn/torden med plaskregn her på vestlandet. I dag var det normal temperatur på 18/19 grader. Ark.no har noen billige bøker og man kan finne en godbit. Norli.no har også sommersalg.

Jeg har valgt denne helgen/uken : Med kaldt blod av Truman Capote
Boken har fått gode tilbakemeldinger/terningkast av medlemmer både her og på Librarything.

15. november 1959 ble fire medlemmer av familien Clutter myrdet. Noen måneder senere arresteres to unge menn, Richard Eugene Hickock og Perry Edward Smith, for mordet. Etter en lang rettergang og en enda lengre venting i dødscellen henges de, med kaldt blod, i Kansas statsfengsel 14. april 1965. Capote fulgte rettssaken og publiserte etter henrettelsen denne boken, en blanding av roman og dokumentar.

Hva ønsker dere å lese denne helgen ?

Ønsker alle en videre god sommerlesehelg

Bør og bør, - man får nå lese det man har interesse for og lyst til😉

Den har jeg nå anskaffet meg. Tine Sundal hadde en fin omtale av boken og den gikk rett i ønskelisten min, men jeg kjøpte den i dag. Tror det er en bok flere bør lese.

Da tror jeg du vil ha glede av å lese "På jakt etter Norge" av Toril Moi, - den tar for seg (bl.a.) litteraturen på 1950-tallet, sammenlignet med tiden før og etter.

Ellen, jeg gikk på nettet for å finne noe som kunne ordlegge meg med det jeg grublet over. Det er ikke enkelt alltid å ordlegge seg. Bøker på 1930-tallet var kanskje konstruert på en annen måte enn i våre dage. Eller var de det? Forventninger til en bok var annerledes på den tiden. Dette synes jeg er interessant. Det var ikke mening å bombardere deg. Sitter her og har god ferietid og hadde tid til å undre meg.

Utrolig hva man finne ut via nettet! Men jeg lurer litt på om du misforsto meg med det om antall bøker på 30-tallet, - jeg var nok ikke opptatt av det, men skrev at det var for mange "høker", med referanse til tittelen.

Du inspirerte meg der. Kina, en reise på livets elv av Torbjørn Færøvik høres interessant ut. Det gjør flere av hans bøker.

Du fikk meg til å gruble der. På 1930 årene var det ikke det mangfoldet av bøker i handelen og en bok ønsket å vare en lang stund. Interessant å høre din mening.

Henvendte jeg meg til nettet for å finne svar - KI:

Forskjellene mellom bøker utgitt på 1930-tallet og bøker utgitt i 2025 er mange, men kan oppsummeres i temaer, sjangerpreferanser, språklig stil, produksjonsteknikker, og ikke minst, mottakelse og distribusjon.

Temaer og sjanger:
1930-tallet:
Realismen var fortsatt en sterk kraft, med fokus på sosiale spørsmål, klasseforskjeller og den individuelle skjebnen i en tid preget av økonomisk krise. Det var også en periode med økende interesse for psykologiske romaner. Sjangre som spenner fra tradisjonelle romaner til noveller og lyrikk, ofte med et preg av samfunnskritikk, var fremtredende.

2025:
Litteraturen i 2025 speiler et bredere spekter av temaer, inkludert globalisering, teknologi, identitet, klimaendringer og psykisk helse. Sjangre som fantasy, science fiction, YA (Young Adult) og eksperimentell litteratur er mer fremtredende enn på 1930-tallet. Samtidig ser man en gjenoppblomstring av historiske romaner og en økende interesse for litteratur som tar for seg minoriteters erfaringer.

Språklig stil:
1930-tallet:
Språket var gjerne mer formelt og tradisjonelt, selv i realistiske romaner. Det var en tydeligere skille mellom høyt og lavt språk.

2025:
Litteraturen i 2025 kan være mer eksperimentell med språket, bruke slang, dialekter og uformelle uttrykk. Det er også et større fokus på å bruke stemmer fra ulike kulturelle bakgrunner, noe som gjenspeiles i språket.

Produksjon og distribusjon:
1930-tallet:
Bokproduksjon var i stor grad avhengig av trykkerier og fysiske bokhandler. Distribusjonen var begrenset av avstander og transportmuligheter.

2025:
Digitalisering har revolusjonert bokproduksjon og distribusjon. E-bøker, lydbøker og trykk-på-etterspørsel har åpnet for nye muligheter. Forfattere kan utgi selv, og lesere har tilgang til et enormt utvalg av bøker gjennom nettet, uavhengig av geografi.

Mottakelse og leserkultur:
1930-tallet:
Bøker ble ofte lest i en mer konsentrert og langsommere tempo. Bokklubber og anmeldelser i aviser var viktige for å spre kunnskap om bøker.

2025:
Sosiale medier og digitale plattformer har skapt nye måter å diskutere og dele bøker på. Lesere kan raskt danne seg en mening om en bok og dele den med et stort publikum. Bokanmeldelser finnes på nettet, i blogger og på YouTube. Det er også en økende interesse for podcaster om bøker og litteratur.

Individorientering:
Litteraturen reflekterer ofte et økt fokus på individets opplevelser og indre liv.

Eksperimentering med språk og form:
Mange forfattere utforsker nye måter å skrive på, og stilen kan være mer eksperimentell og kompleks.

Globalt perspektiv:
Litteraturen har i dag et mer globalt perspektiv, med temaer som spenner over ulike kulturer og samfunn.

Økt fokus på mangfold og representasjon:
Forfattere og fortellinger representerer et bredere spekter av identiteter og perspektiver.

Oppsummert:
Bøker fra 1930-tallet reflekterte en tid preget av økonomisk krise og tradisjonelle verdier, mens bøker fra 2025 reflekterer en mer globalisert og teknologisk avansert verden, med et mangfold av temaer, sjangre og uttrykksformer. Produksjon og distribusjon har også endret seg dramatisk, fra fysiske bokhandler til digitale plattformer.

Piippokatta, jeg er noe forundret at der ikke er en leseklubb for barn på NrK. Sendte i går en etterspørsmål om nettopp dette til NrK radio. Hvis andre gjør det også, så vil NrK kanskje gjøre noe med det.