Bokelskere.no

Her har du lenken til intervjuet: https://amalieskraminfo.wordpress.com/anniken-greve-intervjuer-merete-morken-andersen/
Og når jeg skrev " sykkelklemmer" var det fordi jeg må ha lest en oversatt versjon av diktet, og det var det sentrale ordet jeg husket!

Hvor kan jeg finne intervjuet med Merete Morken Andersen? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig.

Jeg har funnet ut med sikkerhet at diktet finnes i "Den indre bowlerhat" som også er å finne i Samlede digte av Benny Andersen. Herlig dikt.

Liker å ha en oversikt over innholdsfortegnelsen på bøker/diktsamlinger. For da blir leting etter dikt lettere på et senere tidspunkt.

Hva inngår i denne utgaven:

Den musikalske ål
Kamera med køkkenadgang
Den indre bowlerhat
Portrætgalleri
Den siste øh
Personlige papirer
Nomader med noder
Under begge øjne
Himmelspræt eller kunsten at komme til verden
Tiden og storken
Chagall & skorpiondans
Denne kommen og gåen
Verden uden for syltetøjsglasset

(Disse diktsamlingene leste av fra en bakside på en tidligere utgave på nettet)

Samt i 2016 utgaven:
Benny Andersens Samlede digte er den største og mest komplette hidtil, idet den inkluderer digtsamlingerne Andre sider fra 1987, Spredte digte fra 2005 og At elske eller ikke at elske fra 2014.

Bestilte boken i dag (18.04.24) derfor har jeg ikke tilgang på info.

Lykken

Der er noget særlig ved lykken
man kan blive helt glad
når man møder den
men også beklemt
står stille lidt
lister sig så varsomt frem
som i et mindefelt
og hver gang man sætter foden ned
uden at ryge i luften
glemmer man enten at nyde lykken
eller blir sur over ikke at vide
hvor længe den varer
så når modgangen endelig melder sig
er det en lettelse
som om man er kommet i sikkerhed
det er nu skammeligt
for der er noget særligt ved lykken
som man ellers ikke møder
måske ligger fejlen dèr
man kender for lidt til den
burde sætte sig mere ind i den
jeg tror det er en træningssag.

Benny Andersen, Fra diktsamlingen «Den indre bowlerhat», 1964

Hvilken bok er dette diktet hentet fra. Har flere bøker av Benny Andersen og liker hans dikt. Han har en humor som går rett hjem hos meg.

PS! Fant på nettet denne opplysningen: Benny Andersen, 'På høje tid' in Den indre Bowlerhat (1964), Borgen ??

Takk skal du ha!! Jeg trodde faktisk også at det var Andersen, men jeg googlet, og fant slutten av det (jeg gikk etter sykkelklemmer😁) i et forøvrig langt og interessant intervju med Merete Morken Andersen (om en Amalie Skram-biografi), - og der sto det at det var av Rasmussen!

Har noen hele teksten til det diktet som slutter slik:
"Min hatt! Min frakk! Mine sykkelklemmer! Det er nu eller aldri!"

Makt

Det er makt i de foldede hender.
Makt?
Foldede hender er stille – det blir indre makt.

Verbal bruk av ord gir makt.
Ord sårer, ord svir, ord slår deg i bakken
og ord spikrer deg til veggen.
Makt.

Denne makta ligg i oss alle,
og vi lærer stadig korleis å bruke den.
Det er makt i de foldede hender.
Makt?

Ord og foldede hender HAR makt
i både positiv og negativ stand.
Vi vil helst ha det gode.
Gode ord og gode handlinger.

Makta i kvar enkelt.
Om det ligger i ord eller foldede hender.
Vi bruker den, makta.

Mette Josteinsdatter Kvalsvik

«Et av de store kvinneportretter i norsk litteratur – i hele verdens litteratur, kan man trygt si», siteres Kristian Elster på baksiden av min utgave fra 1972, - og det kan jeg si meg helt enig i! Jeg har nå lest dem for tredje gang, og jeg husker nok at jeg har syntes de var gode tidligere også, men jeg tror at jeg nå, femti år etter, er enda mer i stand til å se hvor gode de er! Denne sarte, såre, sære, stae, sterke ungpiken og kvinnen som sliter med livet sitt og det manuskriptet hun har tutlet med i alle disse årene, har krøpet under huden på meg, - jeg kan nesten ikke huske å ha opplevd maken! Cora Sandel klarer å skildre henne som en gjennomført hel og sann person i sin oppførsel, i sine valg (eller tilsynelatende mangel på sådanne) og i de sosiale relasjonene hun er en del av, og hele tiden er omgivelsene så klart skildret, - jeg har vært både i Tromsø, Paris, Bretagne og Telemark! Det er så mange kloke ord og gode observasjoner i disse bøkene at jeg føler jeg kunne lagt ut hver setning under «Sitater» her inne!

Så til dem som ikke har lest den, kan jeg bare si «løp og les», - og til de andre vil jeg anbefale en gjenlesing!

Min far hadde en konto på Librarything hvor bare en brøkdel var lagt inn. Dvs de aller eldste. Kontoen slettet jeg ikke fordi jeg arvet ikke bøkene. Rett som det er så har jeg en titt over bøkene fordi de hadde en stor verdi for far & meg.

Bøker oldefar, farfar & far kjøpte. Husker jeg som liten fikk veiledning i hvordan å ta ut bøker fra hyllen uten å belaste ryggen på boken for det kunne ødelegge boken. Hvordan man åpner en bok slik at bladene i boken ikke løsner osv.

Også Webster ordbok som han titt og ofte tok ut og som vi snakket om. Han snakket om at ord er ikke bare ord og vi sjekket opp ord og jaktet på hvor de kom fra (infa i parantes bak ordet). Dette er noe jeg fikk fra min far og som jeg skatter.

Den eldste er fra 1847 & mesteparten er fra senere på 1800 tallet & tidlig på 1900 tallet. Tenk å lese Ivanhoe - historisk roman fra 1899 & den engelske utgaven 1895. Holdbergs skrifter fra 1912. Arne Garborgs skrifter fra 1909.

Minner som jeg vil ha hele min levetid. Siden jeg ikke har barn så lot jeg min søster arve bøkene slik at henne barn arver henne.

Dette synes noen er smakløst og sette dom over andre. De har ikke peiling på hva gode minner gjør med en. Diskusjoner kommer opp om bøker. Begge mine foreldre leste mangt & meget. De er begge gått bort men lever i mine minner & som jeg skatter.

PS! Hva andre etter meg gjør med kontoen vil ikke jeg ikke legge meg borti. Har en "open mind" og vil ikke styre hva andre skal gjøre. Kanskje er jeg ikke norsk nok (norsk kanadisk). Hvis andre bruker og legger bøker til på min konto så lever minnene etter meg videre på dagligdags vis.

Jeg har ikke lagt inn alle mine bøker her (7293). Det er fordi noen er veldig gamle eller på ett annet språk. Den eldste boken jeg eier er fra 1820.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest titt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil kome iblant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Halldis Moren Vesaas (1907-1995), Dikt i samling, 2015 (1977)

Hva om man legger til bøker eller ei det er opp hver enkelt. Den avdøde har etterlatt seg svar på andres bokanmeldelser oa. minner for hele familien - kanskje diskusjon rundt middagsbordet. Et dødsbo der hver av de etterlatte arver sin del, men på avdødes bokside er alle bøkene samlet og minner fra diskusjoner om bøkene kanskje helt tilbake til barndommen. Kanskje du ville slette alt, hva da med bilder & albumer går de også på bosset? Veldig effektivt og kaldt og den avdøde er forstummet for alt tid.

Nei, - men det kan de da ikke!!!

Jeg har ingen planer om å slette min profil. Tvert i mot synes jeg det er viktig for etterslekten at mine bokomtaler og uttalelser blir bevart, - det vil jo gi dem en mulighet til å bli kjent med meg. Det kan f.eks. være et olde- eller tippoldebarn, - jeg har selv hatt stor glede av å lese brev mine oldeforeldre skrev. Men så er jeg jo også et arkivmenneske langt over middels interessert i historie.

Hvorfor er det smakløst? Man arver bøkene etter foreldre + bøker bakover i tid av besteforeldre. De kjøpte bøkene og det er deres bokinteresse. Det er bøker som er blitt diskutert innad i familien og som er blitt skattet. Varme minner. Selv om man går bort så er man ikke glemt.

Jeg er veldig glad i å lese gode bøker om igjen! Man kan selv ha forandret seg og erfart mye siden forrige gang, men det kan også hjelpe til forståelsen av boken når man ved gjenlesing kan oppdage hvor viktige små detaljer underveis kan være. For tiden leser jeg Cora Sandels trilogi om Alberte, - det er femti år siden sist, - og jeg tror faktisk jeg synes den er enda bedre nå, og det sier ikke lite!

Tror det er noen som finner trøst i at den avdøde har registrert bøker her og kanskje fyller på. Har noe med sorgterapi å gjøre. Et rom som viser den avdødes aktivitet og interesser.

Navnet Ludvig Holberg er ofte brukt i forskjellige anledninger. Men noen samlede verker er ikke å se av nyere tid.

Sendte en mail til Cappelen Damm og fikk til svar at der var det ingenting på trappene.

Født: 3. des. 1684, Bergen (380 år siden)
Død 28. jan. 1754, København (270 år siden)

Hva får deg til å skrive at det det bare er ville fantasier?