Eg har fleire bøker som kanskje kunne vere aktuelle til ein god debatt, men eg trur eg bestemmer meg for Kveldens ubehag av M L Rijneveld.
Romanen er kanskje ikkje så svært lysteleg, men er ei bok som har vunne prisar og som har fått god omtale.
Det skal vere ein roman som peikar på kor viktig det er med omsorg og kjærleik.
Det å prate saman er viktig…..og kanskje det er ei bok som kan gi ein god diskusjon?
Mennesker glemmes overraskende fort. Som oftest tar det bare et par-tre generasjoner før et menneske er totalt glemt. De fleste legges ikke i graven for å hvile der til evig tid, men til de er glemt. Så graves de opp igjen for å få plass til en annen.
Ta min seng, sier jeg
så gammel er jeg ikke, sier mor
legger seg på madrassen på gulvet
i min luft
på mitt gulv
i mitt blinkende lys
nattkjole i barnslig bomull
blodårer på hånden
halsen
ser på mor når hun sover
lurer på når hun skal dra
Én blå stripe er frihet
to striper er
rystende
Du trenger ikke vise alle dine sider
sa mor
før jeg dro
eller hun tenkte det
eller jeg tenkte det
eller hun skrev det ned etter at jeg hadde dratt og skulle sende det til meg
Poenget med matpakke
sier mor
det plaskregner ute
hun står i nattkjolen
tygger ferdig den siste frokostbiten
kneip med kaviar
er
at du skal spise den
når du er et annet sted
og tenke på meg
og forstå hvor godt du og jeg har det
Disse tankene ville ha kommet som en stor overraskelse på moren min, for gjennom livet hadde hun funnet ut at hennes væremåte var den beste, og det ville ha forvirret henne at noen som kom ut av henne ville ønske å være annerledes enn henne.
[...] til å begynne med var alt så nytt at jeg måtte smile med munnvikene vendt ned.
Tror du at
bare fordi du
har blitt like gammel
som meg
og har de samme ungene
som meg
så er du ikke
ho sommerbrune jenta
med verdens yngste øyne
og smilehull
og fyr lenger
tror du det
da har du ikke fulgt
helt med eller
Sånn er det å se deg
Har du noen gang sett deg sjøl i øya
sett hvordan det lyser
som å bli blenda idet du kommer over en bakketopp
om kvelden i vintermørket
og bilen i motgående ikke har skrudd av langlysa
sånn er det å se på deg
du veit
når du kommer inn i et rom og du kjenner lukten av
en eller annen veldig god stemning
fra du var liten
en lukt som sender deg tilbake til en følelse av enkel
trygghet og glede
du husker ikke helt hvor lukta egentlig kommer fra
men den trigger noe sant og ekte i deg
noe som hele din verden er enig om at er fint
sånn er det å se på deg
[...]
Før
da vi ikke så hvem som ringte
tok vi av røret
og kjente hjertet synke
for det var ikke hun eller han
vi håpte det var
de sekundene der
bare de små fine
sekundene der
før hjertet synker
sånn er det
når jeg hører skritt i trappa
eller biler på gata
eller noen som knitrer
med posene bak meg
i butikken
en dag
må det vel være deg
Husk
at du er langt nede nå
og
at jeg har veldig lange armer
Om det skal være den ene eller den andre terapeuten avgjøres etter følgende spilleregel: Dere går sammen to ganger, og hvis den ene av dere eller begge ikke føler dere godt behandlet, sier dere det til terapeuten tredje gang. Hvis opplevelsen ikke endrer seg i løpet av tredje gang, avslutter dere. Det er langt fra alltid kjemien mellom terapeuter og klienter er god, så ingen har skylden for dette.
Som kjent får vi gjerne i retur det som vi sender ut, og dermed er vi bevisst eller ubevisst med på å skape vår hverdag. Denne hverdagen og det livet gjenspeiler den måten vi ble møtt på av våre omsorgspersoner da vi var følelsesmennesker. Heldigvis går det an å gjøre noe med akkurat det i voksen alder!
Indre følelsesmessig kaos skaper et kontrollbehov i den ytre verden.
[...] at det er kun jeg som vet hva jeg tenker, føler og hvilke behov jeg har, og at det er kun du som vet hva du tenker, føler og hvilke behov du har. For å kunne møte både meg og deg - her og nå - trenger jeg å være åpen for å lytte til og forsøke etter beste evne å forstå både det du har å si med kroppsspråket og med ord. I tillegg trenger jeg, etter beste evne, å ta meg selv på alvor ved å anerkjenne alle mine følelser og behov.
Thomas
For meg er detta lett
sier du
når jeg gir skryt for usynlige spikerhull i listverket
eller medringa på panelen rundt peisen
grøfta over plenen
eller støpen under beina mine
for sånn har du gjort alt så lett
siden vi var små
alltid en plan om hva vi skal gjøre
og hvordan
for meg er detta vanskelig
du er like lett som minnet av oss
vi kjørte ned fra Orkanger på årets varmeste dag i den nye
Volvoen
takløst og tankeløst
du kom med kaffetrakter til meg i nyhuset
for du visste jeg trengte en som kunne lage kaffen sjøl
da du henta meg på den vanskelige dagen
og vi kjørte til skogs og så olsenbanden på dieselaggregat
og skøyt høl i taket på partyteltet ditt
de dagene som har vært tunge
de har du pleid å gjøre lette
og jeg har lurt på hva det er jeg skal gjøre lett for deg
jeg har bare aldri fått meg til å spørre
du sa jeg skulle spille i bryllupet ditt
men jeg kan ikke gå her og ønske meg
at du skal gifte deg så mange ganger
bare så jeg får gjort opp for meg
uansett
jeg skal gjøre alt jeg kan
for at du og jeg aldri blir vanskelig
tenk om det kommer en dag det er min tur
til å medre ett eller annet for deg
lage usynlige spikerhull i et listverk
male eller bære eller rydde eller sprenge noe
være han som støper noe stødig
under beina dine
Lars T B
Din morfar Leif liker min morfar Leif
og omvendt
jeg tror det er derfor vi møttes
for de møttes ikke før de kom dit hvor alle morfedre drar
og der finnes den oversikten som gjorde
at de fikk trukket i de trådene
og styrt meg mot deg
og omvendt
deg mot meg
den like diamanten i blekk på armen
hjelperytter i ryggen
motgangssupporter
for jeg tror det første min morfar gjorde
da han kom frem
var å leite opp en som kunne redde meg
jeg kjenner en bra en, sa din
så skravla de seg bort en kveld eller to
om trevare, ffk i glansdagene
solobrus og jenter med brunt hår
før de kom på at
ja søren
nå må vi få ordna de gutta våre ihop
så stod du der dagen etter og bare
hei
jeg har noen ideer jeg tror du ville like
og jeg sa jeg har noen ideer
som vil like deg
Syver 1
Jeg skulle ikke skjelt deg ut i dag
men det kokte over
og en pappa som koker over
er uoversiktlig
i alt sølet som renner ned langs kjelen
og utover plater og ned på gulvet
da synes ikke takknemligheten
over det som førte meg hit
alle morgener jeg elsket at du vekket meg
dro meg ut av senga for å perle
formiddager på trampolina
kvelder med deg på fanget
hver vår kontroll
en lysende konsoll
som den første gangen du slo meg i fifa
nå ser du ned og tenker på noe
jeg ikke vet hva er
jeg har blitt en kokende pappa
som tenker litt for seint
skulle ønske du så alle gangene
jeg kokte over av beundring
stolthet
kjærlighet
omsorg
for det er en sånn pappa jeg er
det er bare synd at kokepunktet mitt er lavere
på dager fulle av pubertet og spisse blikk
kan du tilgi meg nå
og gi meg en ny kjans
også etter denne
gryta står fortsatt på benken
og den kjølner snart
gi den litt tid
så kan vi sette oss
Butts tandori
Så blir de stående disse tre
din bilreparatør
din psykolog
og din junkfooddealer
og størst blant dem er Butt
det vanlige
spør Butt
og jeg stusser på at det vanlige
kan være så mye forskjellig
det er som han hører det på stemmen min
om jeg skal ha butter chicken
eller barnepizza
jeg husker han ble helt stille
da jeg bestilte kebab på en torsdag formiddag
så tenkte han litt
og sa
okei
stor da Trygve
ikke mais da Trygve
medium sterk da Trygve
jalapeños da Trygve
halvannen liter cola da Trygve
ja sa jeg
kvarter da Trygve
og så er det det
med at Butt
alltid synes det er lenge siden sist
uansett hvor ofte jeg kommer
leave them hungry
or
make them hungry
that's not the question
sier Butt
for et nytt bud gir jeg dere
kom til meg
alle dere som hungrer
og har tungt å bære
for jeg skal gi dere hvitløksdressing
på huset
jeg skal gi dere det
jeg vet dere trenger
uten mais