hehe morsomt.

Hvis du trykke F5 hva skjer da?

Jeg har lest meg til at dersom man vil slutt å røyke så spis mye grønnsaker som er basisk. (Det medvirker til at nikotinet ikke forsvinner så fort ut av kroppen, ergo så får man lite sug etter sigaretter). Da jeg var ung var jeg veldig tynn og prøvde alle mulige måter å legge på meg, men nei (var aktiv som ung). Det jeg gjør når jeg lager salat - blander olivenolje og italiensk eddik + litt salt og pepper (kanskje litt dæsj kajennepepper og litt sånt) dette fremmer søtsmaken i grønnsakene - synes jeg da.

hehe kokebøker før WWII var ikke slankemat - da var det om å gjøre å være fyldig.

Men det å spise seg opp i vekt, er ikke jeg den rette personen å spørre. Sitter man på "ræven" så forbruker man ikke så mye kaloriene - "så de blir satt på bok" hehe. Men det er jo ikke sunt heller.

Det du ramler opp her har jeg noen ganger vært borti. Det som irriterer mest er understrekninger. For det som kanskje var viktig info for en tidligere låner vil ikke nødvendig være det samme for meg. Andre flekker gjør at boken virker skitten.

hehe det med kvitteringer/bokmerke kan man fjerne eller bruke!

Sumarkvelden

Velkomen atter hit til vaara Grender,
velkomen her, du sæle Sumarkveld,
med Lauv og Gras ut yver alla Strender
og gule Blomar i den grøne Feld,
med lette Smaasky, lagd i langa Render
som Traadar i det høge Himmel-Tjeld,
og med den milde Ljosken, som seg breider
ut yver Fjell og Fjord paa alla Leider.

Her er so ljos ein Lit paa alle Grunnar
for ljos til Natt og mesta dim til Dag.
Dei stille Votni standa blaa som Brunnar,
og Fossar syna seg i kvite Drag.
Det myrkjer i dei tette Holt og Runnar;
det ljoskar i dei blakke Bygdalag.
Den ljose Himmel speglar seg i Sjoen
og blikar mildt i Doggi yver Moen.

Her glytter Ljos igjenom tusund Gluggar
imillom Lauvet i den tette Lund.
Inn under Bjørkom standa ljose Skuggar
rett som ein Flekk um Roti, lett og rund.
Det gustar ingen Vind, som Toppen ruggar,
i denne kvildarrike Nattarstund.
Den snøgge Fuglen kurer trøytt av Dagen,
og rosutt Fivreld' roar seg i Hagen.

Den sidste Sol-Blenk er i Havet sokken,
den fyrste kjem snart or den laage Grop;
ein Dag er tendrad, fyrr en hin er slokken,
og Kveld og Morgon renna heilt i Hop.
Snart vaknar upp den kvilde Fugleflokken
og helsar Morgonen med Glede-Rop.
So riser Soli til den lange Svingen
og set ein annan Lit paa heile Kringen.

Kom, lat oss nøyta Tidi, som ho skrider,
og minnast, at ho skrider ofsa fort.
Med kvar ein Dag, med kvar ein Kveld, som lider,
eit Stig mot myrke Vetteren er gjort.
Det kjem ein Dag, daa kvar ein Blom, som bider,
er fallen av; og slikt eit Fall er stort.
Di skal eg sjaa paa Blomen, fyrr han blaknar,
og nøyta Sumar'n, fyrr eg honom saknar.

av Ivar Aasen

Forandring fryder av og til (hehe har også et nytt bilde på lur, men det får vente litt).

Når du skifter bilde, skal du trykke på F5 etterpå som igangsetter skiftingen av bilde. Håper du forstår hva jeg mener!

14 kg på 4 mnd er veldig mye.

Fikk nettopp høre fra noen jeg kjenner som har brukt lavkarbo-dietten. Ifølge henne så har hun begynt å verke i flere ledd, sannsynlig pga for lite basisk mat i dietten.

Sannhetsord til ettertanke. :)

Et vanlig norsk kosthold er det beste utgangspunkt.

Kan ikke bli mer enig i ditt utsagn.

Kanskje finner man denne serien på dansk. Har noen sjekket det?

Fant på adlibris.no:
Vampyrkongen (Innbundet) av J. R. Ward, 2011
Din for evigt (Innbundet) av J. R. Ward, 2012

Enig. Selv er jeg interessert i ernæring, men har vært skeptisk til denne lavkarbo-bølgen fra starten av. Kjøpte på salg LCHF, den skandinaviske lavkarbosuksessen av Annika Dahlqvist for få litt mer kjennskap, men så langt har jeg lest andre bøker. Jeg mener at man skal ikke bare tro - man skal vite også. Tenkte nok at der ville komme et etterspill etter en slik bølge. Man skal tenke etter hva man putter i munnen.

Om fyllekjøring, soning og klasseskille blant innsatte

"Tredve dager i Sandefjord" utkom i 2011, og det er velkjent at den er basert på forfatterens egne opplevelser av å bli dømt for fyllekjøring og å måtte sone 30 dager i fengsel for dette. Forfatteren har imidlertid insistert på at selv om boka tar utgangspunkt i egne opplevelser, er innholdet for øvrig fiksjon. Jeg har derfor forholdt meg til at så er tilfelle, og alle spekulasjoner rundt at hun har utlevert medfanger fra sitt eget fengselsopphold, lar jeg derfor ligge.

Hovedpersonen i "30 dager i Sandefjord" heter Tordis, og er dramatiker. Når hun ankommer fengselet med sin store koffert, er det med en blanding av skam, nysgjerrighet og ikke rent lite spenning. Hvem er disse menneskene hun skal sone sammen med? Og hvordan vil hun egentlig gli inn i miljøet? Og hvordan skal hun klare seg i 30 dager uten sine daglige doser med rødvin? Ikke at hun er alkoholiker - i alle fall ikke slik som man tradisjonelt tenker om dette - men hun ble dramatiker i sin tid for å kunne ha det litt friere - kunne sove lenge om morgenen, og drikke rødvin når hun måtte ønske det.

Det er en for henne totalt ukjent verden Tordis møter innenfor fengselsmurene. Skjønt det blir vel ikke riktig å kalle det murer, for her går fangene nokså fritt ut og inn egentlig. Mange av de innsatte - kun kvinner - er gjengangere, og det blir svært fort klart at Tordis og disse andre kommer fra helt forskjellige verdener; de er ressurssvake, mens tilsvarende ikke kan sies om Tordis, som lever i hovedstaden og tilhører kultureliten. Hun sjokkeres over deres kunnskapsløshet på mange områder, samtidig som hun streber for ikke å falle gjennom. Hun orker ikke tanken på 30 dager i isolasjon, og gjør det hun kan for å passe inn. Hun undertrykker de vellykkede sidene ved seg selv, drar i stedet frem nederlag hun har opplevd i løpet av livet og hun ønsker ikke å fortelle om hva hun driver med. Dessuten begynner hun å snakke bredere, og hun begynner å røyke. Og hun melder seg inn i kampen for å få bedre rom, enerom, for å få diplom fra systua der de syr alt fra vinhøner til forklær, osv. Så kan man saktens spørre hvor ekte det er, dette behovet for anerkjennelse, som hun går så innbitt inn for å få dekket, samtidig som hun bedømmer jentene hun soner sammen med med sine egne småborgerlige briller. Hun lyver om livet sitt, men suger til seg alt hun kan få fra deres begredelige liv - ting hun kanskje kan få bruk for å sitt eget skrivearbeid. Hun skal tilbake til sitt vellykkede liv - de skal tilbake til voldelige kjærester med rusproblemer, barn som forlengst burde ha vært hentet av barnevernet, egne rusproblemer osv.

Jeg klarer ikke å hisse meg opp over Tordis´tanker rundt de andre innsatte kvinnene, som er så annerledes enn henne selv. Jeg ser at mange anmeldere har skrevet side opp og side ned om snobberiet som de mener kommer til uttrykk i denne boka, og som langt på vei tillegges Vigdis Hjorth selv som hennes egne, personlige holdninger. I stedet tenker jeg at alle bedømmer hverandre i et samfunn - både ovenfra og ned, nedenfra og opp, sidelengs og baklengs. Slik er vi mennesker. Vel, så forteller denne romanen én historie fra ett perspektiv, og det er faktisk dette som er temaet i denne boka, verken mer eller mindre. Det er ikke første gang Vigdis Hjorth har fortalt en historie om klasseforskjeller. Hun gjorde det i "Hjulskift" som handlet om forholdet mellom en akademisk kvinne og en bilmekaniker, og hun gjorde det i "Snakk til meg" som handlet om forholdet mellom en bibliotekar og en cubansk musiker som ønsket innpass i Europa. Småborgerligheten er synlig i alle disse bøkene, slik også Dag Solstad, bare for å nevne et annet eksempel, har sine egne greier i sine bøker.

Jeg synes "30 dager i Sandefjord" er en svært interessant bok, hvor jeg med spenning fulgte Tordis under hennes fengselsopphold. Boka er også helt greit skrevet, og jeg har stor beundring for Vigdis Hjorth sin presise måte å fange inntrykk på. Samtidig mener jeg at denne boka ikke er stor litteratur, men mer ligger på det jevne. Det blir derfor terningkast fire denne gangen.

Konvaller

Her lands med aaen staar de ikke spredt,
men i sin marmorhvithet tæt i tæt.
Dog naar de allertættest gror, da maa
en se sig nøie for og varsomt traa:
Hvor sommerlijg og fredfuld aaen risler
den tamme visen sin, vi alle kan,
der løfter sig et hode op og hvisler . . .
Det er en anden fjetrende musik
end aaens mumlende . . . Et djevelsk blik,
en huggorms giftige, en giftspændt tand -

«Aa, kjære barn! Forsiktighet! Pas paa!»

Vi vet det alle: Hvor det rikest gror,
der lurer farer fler, end noen tror.
Det gir en egen skremmende mystik.

Her var fra gammel tid et huggormland.

Til huset fører snorrett en allé,
hvor dagstøtt under ensomhetens vekt
i mer end hundre aar slekt efter slekt
har gaat i høstlig regn, i vintres sne.
Det var vel ikke tidt saa morsomt just.
«Men vit, I unge, livet er et pust,
og længsler, som gav fryd og graat og ve
snart skjemmes vil av tidens golde rust.
Bli, hvor I er! Her har I vern og le.»

Men kommer efter sno og sne og slud
den lyse mai med anelser og bud,
da merkes atter duften skjær og ren.
Han vet om en. Hun vet om en.
Og junikvelden i sin hete glans
staar mæt av vellukt, tendende hver sans,
mens aaen risler, risler uten stans.

«Tro ikke, barn, at livet er en fest.
Vi gamle, som har levet, saa det best.
For os var det en strid fra dag til dag,
og kjærligheten, ak, et tomt bedrag.
Dypt i hver sjæl en slanges trollske krop,
som uten varsel reiser hodet op.
For ord, som saarer . . . straks en liten rift,
og blodet stivnet til av hatets gift.
Pas paa! Pas paa!
Husk mindelsen I fik, da I var smaa!»

Nu dufter det om dagen og om natten.
Det frister søtt i gyldne kveldes fred.
Men slanger vokter skatten, marmorskatten.

Og netop her er stevnemøtets sted.

Hit slipper ingen ind. Det vites jo.
Et ormebo.
Og derfor gaar i tryghet to og to
og ler av gammelvisdom, overtro.
Men huset sover i sin tunge ro.
Et huggormland. Et eventyrets land.
O vaar og elskov over al forstand!

Fra Et liv i dikt (utvalgte dikt av Nils Collett Vogt)

Filosofens tur

Hun går en tur i seg selv,
Funderer på hvorfor, ting blir som de er.
Hvorfor finner hun ikke svar
På sine egne handlinger og det de har ført til.
Ble ikke resultatet som forventet
eller smuldret handlingen bort, før målet var nådd.
Hun vet ikke, eller gjør hun det allikevel, innerst inne.
Hun sitter der og lar det skje,
Er hun dum og naiv eller er hun klok av skade.
Hvem vet, men denne turen er slutt.

av Marit Irene Jensen

Fant dette på nettet vedrørende lavkarbo. Lurte på om jeg skulle nevne det her på nettet eller ei. Men jeg fant ut at jeg ikke kunne sitte på info, for det kunne være noen som hadde bruk for den. Får bare si som noen har sagt før meg - "ta med deg det du trenger og la resten være". Helsen er ikke noe man kimser med.

Kjempeflott. Jeg vet noen som trenger disse ordene akkurat nå. Så dette diktet var midt i blinken. Takk, takk, takk. :)

"Over there they say; careful what you wish for"