Slutten på en reise

Det haster ikke nå
det gjelder bare
å finne en kaikant
eller en skog
det gjelder bare å lytte
gjelder bare
å komme litt nærmere
nå

Britt Karin Larsen

Si forvel
ta det
som en begynnelse

Olav Angell

Du kan lese alle de bøkene du vil. Det som utgjør en forskjell, er din vilje til å se deg selv i speilet.

Laura Schlesinger

Mindre dyktige ledere ser seg selv i speilet når det går bra. Når det går mindre bra, ser de ut av vinduet for å finne årsakene. Dyktige ledere ser seg selv i speilet når det går dårlig, og skylder på medarbeidere og hell når det går bra.

Fritt etter Jim Collins

En god bok om organisasjoner handler ikke om organisasjoner. Den handler om kjærlighet, hat, sjalusi, kameratskap, ambisjoner, lidenskap og glede. Dette har vært og vil alltid være det vi mennesker er mest opptatt av.

Fritt etter Herbert A. Simon

Skal coaching kunne overleve som metode, må den spesialiseres og tilpasse seg utfordringer som samfunnet etterlyser. Spesialiseringene bygger videre på de mer generelle metodene i coaching og prøver å imøtekomme konkrete behov hos enkeltindivider og team. Eksempler på spesialiseringer er:

• Selvcoaching - Hvordan kan jeg hjelpe meg selv til å nå mine mål?
• Emosjonell coaching - Hvordan arbeide med positive og negative følelser for å lykkes?
• Executive coaching - Hvordan utvikle ledere til å øke sitt reportoar og ta i bruk hele sitt potensial?
• Teamcoaching - Hvordan kan medlemmene hjelpe hverandre til å skape synergi og nå felles mål?
• Idrettscoaching - Hvordan få et høytpresterende lag til å bli enda dyktigere?
• Lyncoaching - Hvordan gjennomføre coaching raskt og kostnadseffektivt, med resultater?
• Livscoaching - Hvordan realisere et godt og balansert liv?

Dersom lederen til stadighet har en atferd som virker negativt på omgivelsene, og denne atferden skyldes karaktertrekk eller personligheten til lederen, er det lite sannsynlig at coaching vil ha effekt.

Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: "Prøv å gjøre alle fornøyde!"

H.P. Sims og P. Lorenzi

Whitmore (1992/2002) var en av de første coachene som la vekt på en humanistisk metode, gjennom den såkalte "GROW-modellen" (Goal - Reality - Options - Will). For å oppnå vekst og personlig utvikling må individet sette klare mål, forstå den situasjonen det er i, forstå valg og ha vilje til å nå resultater. Metoden består av fire faser:

• Målsetting (Goal): Formulere kortsiktige og langsiktige mål.
• Diagnose (Reality): Undersøke nå-situasjonen.
• Valg (Options): Klargjøre alternative strategier.
• Vilje til handling (What/When/Whom): Hva skal gjøres, når, av hvem, og viljen til å gjøre det.

Boken bygger på fem basismetoder i coaching. Hver metode har stort sett fokus på én side ved det å være menneske. Disse metodene danner grunnlaget for såkalt eklektisk metode:

• Eksistensiell coaching: Fokus på mening.
• Humanistiske coaching: Fokus på følelser.
• Kognitiv coaching: Fokus på tanker.
• Atferdscoaching: Fokus på atferd.
• Psykodynamisk systemcoaching: Fokus på helhet.

...

Ønsker vi å bruke en coachende lederstil eller fungere i rollen som coach, bør vi kunne trekke ut "det beste" fra de forskjellige metodene, og sette dette i sammenheng slik at det passer i den situasjonen vi står overfor. Vi får en såkalt eklektisk metode. Eklektikk er det greske ordet for å være utvelgende.

Freud sa at Adlers system var for enkelt. Det ville ta to år å lære psykoanalyse på grunn av kompleksiteten, mens Adlers teorier kunne mestres etter noen få uker. Grunnen var at Adlers teorier innevar at det var så lite å vite. Adler svarte at det var nettopp dette som var poenget. Det hadde tatt ham 40 år å gjøre sin psykologi enkel.

(Schultz & Schultz, 2004)

Betegnelsen coach har en historie som går over 500 år, fra landsbyen Kocs, gjennom universiteter og idrett, til ledelse og utvikling i det moderne samfunn. Reisen har foreløpig resultert i fem typer av definisjoner på coaching. Definisjonene fokuserer på tenkning, følelser, handling, læring og resultater. Dette innebærer utfordringer som vi kjenner igjen i den grunnleggende coachingmodellen i kapittel 1. Reisen har dessuten blitt inspirert av psykologi og har resultert i fem metoder innen coaching. Fra metodene kan det også trekkes linjer til coachingmodellen. Kognitiv coaching fokuserer spesielt på tanker, humanistisk coaching og psykodynamisk systemcoaching fokuserer på følelser, og atferdscoaching fokuserer på handlinger. Eksistensiell coaching fokuserer på mening.

Hovedidéen med coaching er å hjelpe folk til å fjerne hindringer slik at de kan nå sine mål. Hindringene sitter ofte i folks hoder. I tennis kan motstanden i eget hode være sterkere enn motstanderen på den andre siden av banen. Kjernen i effektiv coaching handler om en form for tankekontroll eller kognitiv ledelse (Gallwey, 2000).

Metoden i coaching innebærer å stille spørsmål som: Hvor er du? Hva vil du? Hvordan skal du komme dit? Ansvaret i voaching er todelt. Coachien har ansvaret for å formulere mål og realisere mål. Coachen har ansvaret for å utvikle en metode, der coachien både blir utfordret og støttet. Coach og coachie har et felles ansvar for å utvikle en god relasjon seg imellom.

En kognitiv tilnærming antar at tankene styrer følelsene. Greier man å kontrollere tankene, kan man også kontrollere følelsene. I positiv psykologi antar vi at det ikke er et enten-eller, men en vekselvirkning. Om det er tankene eller følelsene som styrer, er situasjonsbestemt. Et hovedspørsmål blir derfor: Når styrer følelsene tankene, og når styrer tankene følelsene?

Mennesker er urimelige, ufornuftige, selvsentrerte.
Elsk dem likevel.

Hvis du gjør det bra, vil andre anklage deg for å være selvisk og å ha skjulte motiver.
Gjør det bra likevel.

Hvis du har suksess, vil du få falske venner og sanne fiender.
Prøv å lykkes likevel.

Det gode du gjør i dag, vil være glemt i morgen.
Gjør det likevel.

Ærlighet og oppriktighet gjør deg sårbar.
Vær ærlig og oppriktig likevel.

Det du bruker år på å bygge, kan bli ødelagt over natten.
Bygg likevel.

Mennesket trenger hjelp, men de kan angripe deg hvis du hjelper dem.
Hjelp dem likevel.

Gi verden det beste du har, og du vil få tennene sparket ut.
Gi det beste du har likevel.

Karl Manninger

Det er gjerne syv ferdigheter som coachen bør være dyktig i:

• Utvikle tillit, åpenhet og trygghet, samt skape en utmerket relasjon til den som blir coachet.
  

• Stille relevante spørsmål og lytte aktivt.

• Bruke intuisjon og også lytte etter det som ikke blir sagt.

• Antyde handlingsalternativer. Ikke gi råd.
  

• Oppfordre til handling og etterspørre resultater. Støtte og utfordre til positive mestringsopplevelser.
  

• Gi konstruktive tilbakemeldinger, og la individet lære av egne erfaringer.
  

• Gi anerkjennelse og bidra til å utvikle selvtillit.
  

• Klargjøre at coachien er ansvarlig for sin egen utvikling og realisering av egne mål.

At man, naar det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i en indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en anden. For i sandhet at kunne hjælpe en anden, maa jeg forstaa mer end ham, men dog først og fremmest forstaa det han fortaar. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min merforstaaelse ham slet ikke.

Søren Kirkegaard

Å utvikle tenkemåten innebærer kognitiv ledelse, med andre ord å styre tankene sine. Vi handler ikke ut fra hvordan en situasjon objektivt er, men hvordan vi tolker situasjonen. Vi trenger mentale kart og kognitive modeller som kan hjelpe oss til å forstå virkeligheten. Kognitiv ledelse medfører å utvikle en "suksessmodell" som kan legge grunnlaget for vellykket handling i den situasjonen man er i. Suksessmodellen i vår betydning sier noe om hvordan ting henger sammen og hva man bør gjøre for å lykkes.