hehe opplever når jeg er noe trett at jeg av og til setter trykket på feil bokstav - og har fått en god latter mang en gang.- det blir langt fra opprinnelige mening.

Har du anledning til å lese Thomasevangeliet? Selv kjøpte jeg boken (tynn) for flere år siden og fikk plutselig innblikk i dagliglivet på Jesus tid.

Hyss --

Hyss sier havet
Hyss sier den lille bølgen ved stranden, hyss
ikke så voldsomme, ikke
så stolte ikke
så bemerkelsesverdige.
Hyss
sier bølgekammene som
flokker seg om forbergene
strandbrenningene. Hyss
sier de til menneskene
det er vår jord
vår evighet.

Rolf Jacobsen, Headlines 1969

Her er 2 andre bøker som kanskje kan være av interesse for den nysgjerrige:
The Two Marys: The Hidden History of the Mother and Wife of Jesus av Sylvia Browne
Mystical Life Of Jesus - The Uncommon Perspective On The Life Of Christ av Sylvia Browne

hehe og hvilken finger man bruker.

hehe kaster ikke bort energien på å ergre meg. Hadde jeg ikke vist bedre hadde jeg trodd at teksten var blitt markspist!

Jeg er nå blitt gjort oppmerksom på denne stavemåten - så nå bruker jeg kun min energi på innholdet. hehe alt er greit så lenge man er inneforstått med diverse forkortelser! :)

Jeg likte diktet så godt at jeg kjøpte debut utgaven på antikvariat.net og har lagt den til i min boksamling. Flere av hans diktsamlinger er utgitt i E-bok utgave nå.

Jeg ser også at Bergen Off. Bibliotek har flere av hans diktsamlinger. Du kan kontakte dem og spør fra hvilken samling diktet er hentet fra. Bokklubbens Poestisk billedbruk som har skrevet en del om diktet, men ikke hvor diktet er hentet fra.

Du kan kontakte Bokklubben Poetisk billedbruk.

mogn

Ei jente med kvitt hår
ber store spann over markene
Ho leier ei mørkare rås av spor
gjennom doggraset

Dyra trekkjer langsamt mot fjøsen
med jura fulle av varm mjølk

Det er ho som er mor
utan å vite det enno
Ho som er eit mjukt hus
kring ein kjerne av mogn

Ein gul stråle siv
ut gjennom døra
Ho går inn og fell
saman med lyset

Forfatter: Hilde Myklebust
Utgitt: Frå samlinga «Søkk», Samlaget 2008

Ja jeg stusset også vedr. omslaget, men etter å ha lest hva andre mente om boken fikk meg til å kjøpe den. hehe har ikke kommet så langt til å lese den enda, :)

Om dyp, dyp sorg

Josefine Klougart (f. 1985) er en dansk forfatter og poet som sin unge alder til tross har opplevd å bli nominert til Nordisk Råds Litteraturpris to ganger; første gang for romanen "Stigninger og fald" i 2011 og andre gang for "En av oss sover" i 2013. Det er ikke mange dagene til vi får vite hvem av de nominerte som stikker av med prisen. Hele fem bøker har Klougart utgitt fra debuten i 2010. (Kilde: Wikipedia)

"Det er aldri ett menneske som forlater et annet; man forlater hverandre, tenker jeg. Det skjer, er én bevegelse; man har blitt én kropp, og denne kroppen faller fra hverandre. Det er ingen skyld å plassere, det er en hel masse regnskaper å gjøre opp, og ingen å sende regningen til. Alt jeg har, er ditt. Den følelsen." (side 124)

Romanen "En av oss sover" handler om å bli forlatt og å miste etter at man trodde at man hadde funnet den store og altoppslukende kjærligheten som skulle vare livet ut. Bokas hovedperson - en kvinne - reiser hjem etter at bruddet med mannen hun har levd sammen med i åtte år er over, og hun omtaler ham konsekvent som sin avdøde mann. For det er slik hun føler det. Kjærligheten er død. Ergo er mannen hun elsket også død - i alle fall for henne. Kun slik kan hun makte å forholde seg til sorgen sin på. I et nesten hudløst og gjennomsiktig språk skildres sorgen, og jeg kan ikke forstå annet enn at den må være selvopplevd fra forfatterens side. For slik er det ikke mulig å skrive uten å ha kjent følelsene på egen kropp ... I et poetisk språk skildres en sorg så dyp at det nesten er vanskelig å fatte at det er mulig å komme levende fra det.

"Så er det altså det man gjør. Etter åtte år. Etter åtte år reiser man seg fra senga og går helt fattet, men samtidig alt annet enn fattet, helt uten form, gjennom et rom, et annet, låser seg inne på et bad, og faller sammen der. Smeltet menneske som sitter sånn, helt stiv; og slår hodet mot en dør. Det er kanskje det eneste som er å gjøre. Åtte år, telle opp dagene, og langsomt begynne den samtalen som starter som en hvisking gjennom en dør. Så er det kanskje det som skal til, så er det kanskje sånn det starter. Den slags øyeblikk som har all tid skrevet inn i seg, det som har vært, det som skal komme, det som aldri blir og, ja, det som aldri var." (side 92)

Mens jeg leste meg gjennom boka, sluttet jeg aldri å tenke på at forfatteren bak ordene ikke en gang er 30 år. Likevel opererer hun med en dyp psykologisk innsikt og har språket i sin makt. Hun beskriver følelser i bilder og på den måten gjør hun dem svært konkrete - og det uten å falle for fristelsen til å bevege seg inn i det banale. Helhetsinntrykket er at hun gir et meget sterkt bilde av hva det vil si å være i dyp, dyp sorg etter å ha mistet den man satset alt på ... Boka er tilsynelatende svært lettlest, men jeg vil på det sterkeste advare mot å "feie" gjennom den i full fart. For å få fullt utbytte av den, mener jeg at man bør gi seg tid til å dvele ved det man leser - for å finne frem til den mollstemte stemningen som ligger mellom linjene. I motsatt fall kan man nemlig risikere å føle at det hele blir for lett. Og kanskje må man også ha opplevd noe lignende selv for å forstå alt som ligger bak ordene ...

Jeg er i tvil om jeg skal gi boka terningkast fem eller seks, men ender med en sterk fem´er. Boka er nok blant dem som vil vokse ved andre og tredje gangs lesning. Og så blir det spennende å se om Josefine Klougart stikker av med prisen når årets vinner av Nordisk Råds Litteraturpris skal kåres!