Bokelskere.no

Skodderidder

Det er for enkelt, tenker jeg
og reiser videre, inn i tåka igjen
vil ikke tro på det enkle, for bak
der ligger en fornektelse, et
kompromiss, og da vil det bare
begynne å gro, klø,
vokse utover

Så jeg rir planløst videre,
snubler gjennom skoddeheimen,
søker sammenhenger,
legger puslespill med brikker av luft

Og en dag,
langt inn i framtiden
vil jeg innse at det var reisen
som var løsningen, ikke målet

Liten tid (Om slippeangst)

Alltid har en av oss liten tid
Og det verste er å gi slipp på en
som er her men snart skal gå

-Avtaler, møter, og arbeid
Et eller annet kommer hele tiden i veien
for våre forte hemmelige treff

Vi griper fatt i hverandre
og er ikke til å rive fra hverandre
og må hele tiden skilles

Senere skal dette huskes som lykke
Men mens det varer, er det som vårt
forhold bare består av avskjeder

Poetikk

Du vet ikke hva et dikt er, før
du har hørt det, for et dikt er et dikt
når du med en gang kjenner deg igjen i det
og samtidig vet, dette har jeg aldri lest før
Det finnes ingen regler for gode dikt
utover den orden hvert dikt setter seg selv
Et dikt er en tilstand i språket
der hvert ord er stemt til akkurat dette
diktet, Uovervinnelig, ikke usårlig
Evig, ikke udødelig

Historie

Husker du da vi var nyforelsket
og trodde at det var fordi vi lignet hverandre
VI som ikke ligner på oss selv engang

Med kjærtegn ransaker vi hverandre
Fordi vi vil lære hverandre å kjenne, sier vi
Og leter i virkeligheten etter oss selv

Den dagen jeg kan fortelle deg klart
hvorfor jeg elsket deg, det er den dagen
jeg forteller deg at jeg ikke lenger elsker deg

De (Nattmaskin)

De klemmer sine barn inntil seg og ler
omfavner sin elskede, tar vare på sine venner
med samme kraft som de forandrer arvestoff
utrydder planter og dyr og forgifter vannet
De dømmer, fordømmer og forfølger andre, med
samme lidenskap som den de viser seg frem i
når de dyrker sin gud, skaper levende kunst
og storslagne minnesmerker, helbreder syke
og skaper sykdommer, frigjør bevisstheten
og fanger den inn i en magisk vev av bilder
gjør kloden til ørken mens de bygger byer
som natten kan sees fra stjernene
De er ikke uhyrer, De er mennesker

Frykt ikke for tidens furer på din panne, men frykt for angerens furer i ditt hjerte.

~ Johan Olof Wallin

Et av tegnene på alderdom er at du må bære sansene dine rundt i veska - briller, hørselsapparat, gebiss.

~ Kurt Strauss

Rynker går i arv. Foreldrene får dem av barna sine.
~ Helen Hayes

Ingen blir gammel bare ved å leve lenge. Vi blir gamle av å undertrykke våre idealer. År kan rynke på huden, men å gi opp entusiasmen, rynker sjelen.
~ Samuel Ullman

Kvinnen frykter ikke alderen. Hun frykter bare mennenes mening om gamle kvinner.

~ Jeanne Moreau

Døden er den største greia som finnes, det er derfor de har spart den til slutt.
~ ukjent

Hver alder har sine fordeler, man oppdager det bare for sent.

~ ukjent

Overalt hvor vi befinner oss - er vår blotte tilstedeværelse en form for visuelt slag midt i vellykkethetens og konformitetens solar plexus!

Hva er det som gjør at tykke mennesker virker så uhyre provoserende på sine omgivelser? Og hvorfor er omverdenen så voldsomt opptatt av oss som er tykke?
Fra alle hold kommer det forbud (mot å spise - så mye), påbud (om å slanke seg - i hvert fall spise mindre) og tilbud (om alskens remedier, kurs, opplegg og bøker som skal hjelpe oss til å bli mindre).
- Hvorfor skal ikke vi få lov til å være som vi er?

Om jeg ikke har idealvekt kan jeg jo være en ideell kvinne. Personligheten min sitter ikke i mine fettreserver. Om jeg har mislykkes med vekta, er jeg ingen mislykket person.

Egentlig har jeg ikke lyst til å klistre identiteten min opp til noen form for logoer, det være seg av religiøs, politisk eller kommersiell art. Jeg ønsker å være et bevisst medmenneske, som tar fornuftige valg basert på reelle behov.

Det funklet i julelys. Glory, glory, halleuja. Glorete, glorete, hele jula.

Så forandret verden blir om morgenen
Så fremmed alle mennesker er
selv om jeg kjente dem i går

Så forandret verden blir
når menneskene reiser seg
og forlater

Så ukjent dagen blir
når snøen daler tett

Så fremmed du blir
når du ikke hjelper meg over
dørterskelen
til den nye dagen

Så fremmed verden er
Jeg står alene i skumringen

Tegn

Av alle himmelens og jordens tegn
har jeg størst godhet for spørsmålstegnet.

Punktum kan være så lite og gjerrig
eller hvasst
som stikket etter en spiss pil.
Komma er helst en måte å trekke pusten på
eller et svakt risp i papirhuden.
Mektig er derimot utropstegn
når det er mange av dem
står de plutselig frem som soldater.

Den myke smidige spennende formen
har spørsmålstegnet.
Det bor gåter i det
og stadig friske svar.

Men må jeg likevel tvinge spørsmålstegnene
til å rette ryggen en gang
for selv å bli soldater
som velger side
i kampen om Sannheten?

Sirkus

Fanfare.
Svepen smeller -
apekattunger i kjeledress
turner og triller ball.
Svepen smeller -
hunder i tyll og kjole og hvitt
danser engelsk vals.
Svepen smeller -
hester med stjernebånd
marsjerer i formasjon.
Applaus.

Så rørende
de ligner jo mennesker dyrene.
Det er vel oss selv vi klapper for da?
Eller disiplinen
dressuren
torturen?