Endelig fikk jeg lest denne boka! Jeg har ventet kjempelenge på at den skulle komme ut, og jeg bestilte boka nesten med en gang. Dessverre tar det litt tid med frakten fra Amazon, så det var litt nervepirrende. . .
Det er en stund siden jeg leste the Fall of Five, men det var veldig lett å komme inn i boka. Jeg vet jo for så vidt hva som skjedde i forrige bok, og derfor var det ikke noe problem.
Noe som jeg liker veldig godt med denne serien, er at bøkene har forskjellige jeg-personer. Men noen ganger kan det bli veldig forvirrende! Selv om det er forskjellig skrifttype for hver jeg-person, blir det vanskelig å vite hvem du leser om.
Først og fremst, tittelen passer ikke i det hele tatt! Jeg skjønner ikke hvordan den kan ha noen sammenheng med selve boka, og en annen tittel ville vært mye bedre. En tittel skal jo representere boka, og gi et hint om hva boka kommer til å handle om. Ikke gi falske forhåpninger.
Jeg har jo ventet kjempelenge på å få tak i boka, og noe jeg håpet mest på i denne boka var at hovedpersonene skulle få flere arvekrefter, og at det skulle bli mange flere slåsskamper der de bruker arvekreftene sine. Dessverre ble ikke det så mye av. . . Men det er fortsatt en veldig spennende bok!
Denne serien inneholder mange spennende og interessante karakterer, men noen er gøyere å lese om enn andre.
Jeg liker fortsatt ikke John. Det er ikke alltid så gøy å lese om ham, synes nå jeg. I mine øyne, er han veldig endimensjonal og kjedelig. Han har ikke utviklet seg så mye i løpet av bøkene. Men han tenker ikke så mye på kjæresten sin, Sarah, lenger! For en lettelse! I de forrige bøkene ble det utrolig irriterende, så det er fint at det er en slutt på det nå.
Nummer Fem, , , Hva skal vi gjøre med deg? Selv om jeg likte deg veldig godt gjennom denne boka, kan jeg fortsatt ikke si at jeg liker deg noe særlig. Det er fint at du angrer på alt du har gjort, og at du prøver å gjøre opp for deg. Men ingen kommer til å glemme hva du har gjort!
Må jeg virkelig vente et helt år for å få lese bok seks! Seriøst! Og med den avslutningen på boka! Selv om slutten var litt sannsynlig, ble det fortsatt et sjokk. Virkelig? Hva kommer til å skje videre?!
Jeg anbefaler virkelig denne serien, for de er veldig lettleste. Det er kanskje litt lite variasjon når det gjelder teksten, men bøkene er underholdende!
Se også her!
Shoot all the bluejays you want, if you can hit 'em, but remember it's a sin to kill a mockingbird.
Det er en liten stund siden jeg leste Svartkrutt og Ild, og jeg husker at jeg brukte en god stund på å lese den. Jeg har lest tidligere bøker fra denne serien, og serien er vel ganske interessant, men den har ikke imponert meg til nå. Det går ganske treigt for seg, og man har ikke alltid like lyst til å lese videre. Sånn følte jeg det ihvertfall under bok to. Men jeg likte den første boka veldig godt da, og bok tre var en positiv overraskelse.
Når man har leser en serie, pleier det å være ganske lett å komme seg inn i boka. Men jeg synes at starten på Svartkrutt og lld var ganske kjedelig, og jeg fikk ikke helt lyst til å lese videre. Man fikk vite litt om hva boka kom til å handle om, og det virket ikke så interessant for meg. De måtte hente tre drageegg i Istanbul og levere de trygt tilbake til England. Det handler boka om. Selvfølgelig kommer det noen overraskelser underveis, men ellers er det hovedplottet. Ikke det mest interessante i verden. . .
Som i bok to, er det veldig mange reiser. I bok to synes jeg at det ble veldig kjedelig etter hvert, ettersom de var på en båt hele tiden. Men under denne boka synes jeg at reisene deres er mye bedre gjennomført, og mye mer underholdende. Det kommer jo, som jeg skrev tidligere, mange overraskelser underveis, som gjorde boka mye mer spennende og interessant.
Men jeg liker ikke Laurence (hovedpersonen.) Han er veldig endimensjonal, og man får egentlig ikke vite så mye om ham. Han har ingen interesser, eller noe han brenner for, i motsetning til Temeraire. Han er mye mer spennende å lese om enn Laurence. Han har sine egne meninger, og han har sin egen personlighet. Det er bra!
Man kan også lære litt om europeisk krigshistorie med å lese disse bøkene. Jeg, som synes at serien begynner å bli litt for kjedelig, lærer ikke så mye. Men jeg synes at Naomi Novik har flettet sammen drager og europeisk krigshistorie på en fantastisk måte, og jeg har en fornemmelse om hav den neste boka kommer til å handle om.
Bare med å se på tittelen skjønner man at man har med krig og gjøre, og jeg synes den passer veldig bra. Man vet ikke helt hva boka kommer til å handle om når man ser på tittelen, men jeg synes den passer veldig bra etter jeg har lest boka. Jeg liker bøker som har titler som ikke avslører boka, men fremdeles passer inn i handlingen, hvis du skjønner hva jeg mener.
Men det var noe jeg irriterte meg veldig over mens jeg leste. Det var stadig skrivefeil, som fikk meg til å stoppe opp. Jeg hadde et eksempel, men jeg har dessverre levert boka på biblioteket. Men skrivefeil gjør at leseopplevelsen blir dårligere, og det hjelper ikke akkurat når man leser en boka man allerede ikke synes er fullt så interessant.
Ikke misforstå meg! Jeg likte boka, men dette er ikke akkurat en serie som jeg anbefaler til vennene mine. Jeg tror kanskje denne serien passer best for voksne, men alle som er interessert i europeisk krigshistorie vil sikkert få glede av å lese bøkene. Det finnes fortsatt flere bøker om Laurence og Temeraire, og jeg skal definitivt lese dem. Jeg håper bare serien blir bedre etter hvert;)
Se også her!
Har endelig fått begynt på To Kill a Mockingbird, som jeg har hatt på leselista så lenge jeg kan huske, og jeg må si at jeg liker den veldig godt så langt!
Nå har jeg endelig tatt meg tid til å skrive en bokanmeldelsen om bok nummer 3 i Harry Potter-serien. Det har gått ganske treigt i det siste.
Yay!! Det er utrolig morsomt å komme tilbake på Galtvort. Selv om jeg har lest bøkene før og sett filmene, er det fortsatt spennende å være på Galtvort med Harry og vennene hans. Man kan sitte å lese i evigheter, fordi det er så hyggelig og koselig å lese.
Grunnen til at jeg valgte å lese bøkene på nytt, var at jeg egentlig aldri ble ferdig med de siste bøkene(shame on me.) Derfor tok jeg initiativet til å starte serien på nytt!
Jeg elsker fantasy-bøker, så det kommer jo egentlig ikke som et sjokk at jeg liker boka. Det som er så kult med sånne type bøker, er at det er så mange fantastiske skapninger, og det synes jeg er gøy å lese om. Egentlig, så liker jeg alt som har med magi og gjøre, men nå for tiden liker jeg også veldig godt dystopi.
Alle har sikkert lest Harry Potter, men hvis du ikke har det synes jeg at du burde ta deg tiden til å lese serien. Filmene er også fantastiske, så hvis du ikke liker å lese burde du definitivt se filmene! De er utrolig bra laget! Nå fikk jeg lyst til å se de igjen . . .
Se også her!
Endelig har jeg tatt meg tiden til å skrive en bokomtale om denne boka. Grunnen til at jeg ikke har skrevet om boka før nå,er ikke fordi jeg ikke likte den, men jeg har rett og slett ikke hatt så mye tid.
Jeg elsker denne serien, og det var veldig spennende å komme tilbake til Gone-universet. Dette er jo ikke den første boka i noen serie, så derfor var det ganske lett å sette seg inn i boka. Jeg kjenner til alle karakterene fra før og jeg vet litt om hva serien handler om. Det gjør at det er mye morsommere å lese, fordi da kan man sitte å lese i evigheter.
Det ganske mye som foregår i the FAYZ nå for tiden, og det er veldig spennende å lese om. Jeg ante ikke helt hvilken retning boka kom til å ta, eller om hva den kom til å handle om. Jeg vet fortsatt ikke hvilken retning bøkene skal ta, og det synes jeg er ganske bra. Det gjør serien mer spennende!
I denne boka får man også lese om hva som skjer utenfor the FAYZ, gjennom moren til Sam. Det var også ganske interessant, men ikke like interessant som det som skjedde innenfor the FAYZ.
På starten av boka får man allerede et hint om at noe forferdelig kommer til å skje i løpet av boka. Kuppelen blir mørk! Kuppelen blir sakte, men sikkert sort. Hva skal beboerne i the FAYZ gjøre uten dagslys? Jeg skjønner hvorfor boka blir kalt Fear, just saying. . .
Jeg gleder meg til å lese den siste boka i serien, Light! Hvordan kommer det til å ende? Det er det jeg lurer på, og jeg kan ikke vente med å finne det ut.
Absolutt alle bøkene i denne serien(til nå) har vært utrolig spennende, så jeg håper den siste boka ikke skuffer meg.
Se også her!
Boka kjøpte jeg i Nederland, da jeg var der i sommer, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det! Det er en stund siden jeg leste boka, men jeg husker at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Historien er bare så bra skrevet at jeg måtte lese videre nesten hele tiden. Jeg ville vite hva som forgikk i boka, og jeg ville vite hva som kom til å skje og hvordan det kom til å ende. Utrolig!
Boka handler om Cath, som skal starte på college sammen med tvillingsøsteren hennes, Wren. Begge er ekstreme "Simon Snow" fangirls, men Wren vokser fra både Cath og "Simon Snow". Hun vil ikke dele rom med Cath på college fordi hun føler at de bruker for mye tid sammen.
Cath vet ikke hvordan hun skal takle livet uten Wren. I boka leser man om hennes nye liv på skolen, bare akkompagnert av "Simon Snow".
Det er veldig morsomt å lese hvordan Cath takler hverdagene sine uten Wren. Hun er jo en ekstrem fangirl, og liker best å være innestengt på rommet sitt dagen lang å skrive fanfiction. Hun liker ikke å gå på fester eller andre typiske sosiale aktiviteter.
Og så er det romkameraten hennes, Reagan. De snakker ikke så mye til hverandre. Reagan pleier heller ikke å være på rommet deres så mye, men hun legger merke til ting. For eksempel at Cath er inne på rommet sitt 24/7. Etter hvert begynner de å snakke sammen, og Reagan tvinger Cath ut av rommet sitt.
Jeg liker veldig godt at alle karakterene i boka er forskjellige. Det gjør hele historien mye mer troverdig, og mye mer spennende og interessant. Alle har forskjellige meninger og alle snakker på forskjellige måter, akkurat som i den virkelige verden. Så det er veldig lett å leve seg inn i boka, fordi det kunne godt ha hendt i vår verden.
Jeg elsker skrivemåten til Rainbow Rowell! Hun er definitivt en av mine favoritt forfattere. Eleanor & Park er fantastisk bra skrevet, og det er Fangirl også! Man kan virkelig kjenne igjen skrivestilen til Rainbow Rowell. Hun skrev på samme måte som i Eleanor & Park, men historien er fortsatt noe for seg selv! Rainbow klarer å skrive bøker som er originale og jeg aner ikke hvordan hun klarer å finne på alt sammen!
Boka har egentlig ikke en ordentlig avslutning. Man føler at boka er ferdig, men historien deres er ikke det. Så derfor føler jeg at det ikke er en ordentlig avslutning.
Jeg anbefaler alle å lese denne boka! Den er fantastisk. Jeg gleder meg til å lese resten av Rainbow Rowells bøker!
Se også her!
A craven can be as brave as any man, when there is nothing to fear. And we all do our duty, when there is no cost to it. How easy it seems then, to walk the path of honor. Yet soon or late in every man's life comes a day when it is not easy, a day when he must choose.
Det er en stund siden jeg leste denne boka. . . En måned? Jeg husker ikke helt, men jeg skal prøve å skrive en anmeldelse allikevel.
Det er den siste boka i serien, og man vet ikke helt hvilken retning serien skal ta. Men det kommer allikevel ikke så mange overraskelser i løpet av boka.
June og Day har alliert seg med the Republic, og det ser ut til at våpenhvilen med the Colonies kan vare.
Men et dødelig virus herjer hos the Colonies, og de skylder på the Republic. For å opprettholde freden, må Day og June gjøre ofre som de kanskje ikke er villige til å ta. . .
Det er noen deler av denne boka som jeg likte skikkelig godt, og andre deler som ikke var like gode. Men først skal jeg fokusere på det positive.
I denne boka leser man også litt om verden utenfor the Republic, og the Colonies. Man blir med June på reisen til Antarctica, og der får man oppleve en helt annen kultur enn i the Republic. Det var utrolig kult å få lese om hvordan de lever der, og at det er så veldig mye forskjellig i forhold til the Republic.
Jeg irriterer meg fortsatt litt over hvor dårlig romansen mellom Day og June er, men jeg skal ikke skrive så mye om det nå. Men jeg skulle ønske at hovedfokuset i denne serien ikke hele tiden skulle vært på romansen. I så fall burde romansen vært bedre.
Avslutningen på serien følte jeg at gikk litt for fort, men det var ganske trist. Selv om romansen ikke er den beste, så har de gått igjennom mye sammen, og jeg synes synd på dem begge. Det er en ganske bra slutt på serien, og det ender med et trist kapittel om starten på deres historie.
Se også her!
Dette er jo den andre boka i Legend-serien, og jeg startet med den med en gang etter jeg hadde lest Legend. Jeg må si at jeg liker denne serien veldig godt, selv om det er noen få ting som irriterer meg.
Nå er både June og Day kriminelle, og de må holde seg skjult.
Sammen prøver de å påkalle the Patriots, fordi de trenger hjelp til å redde Eden, broren til Day. Men alt blir fort snudd på hodet.
Jeg liker veldig godt denne boka, og jeg synes at den er bedre enn Legend. Historien er mye mer spennende, og jeg liker hvilken retning handlingen tar underveis i boka. Selv om ikke alt var så overraskende var det fortsatt ganske spennende å lese. Det var noen steder der jeg gjettet hva som kom til å skje, og jeg synes det var litt innlysende. . .
Romansen mellom Day og June irriterer meg fortsatt. Det er ikke fordi jeg ikke liker dem sammen, det er bare fordi romansen føles ikke ekte. Jeg kjøper den ikke. Kjærlighetshistorien deres kunne vært mye bedre, syns nå jeg!
Skrivestilen, til Marie Lu er veldig lett å forstå. Hun skriver på en ganske enkel måte, med mange interessante ord. Hun bruker på en måte ikke de samme ordene om og om igjen. Og da blir det ikke kjedelig og gjentakende, men det blir interessant å lese om.
Jeg leste en annen anmeldelse av denne serien, og der sto det at han/hun synes at Day og June er altfor like.
Det kan jeg være litt enig med. De tenker på samme måte, de snakker på samme måte. Hvis de bare hadde noen egenskaper som gjør dem litt mer ekte. Karakterene er litt endimensjonale, og ikke alltid så troverdige. Så det kan kanskje Marie Lu jobbe litt med.
Men ellers synes jeg at boka var kjempespennende, og jeg liker definitivt denne serien!
Serien passer best til ungdom mellom 10-15 år synes nå jeg, men jeg tror at alle kan ha glede av å lese serien:)
Se også her!
Helt enig;)
Det er en liten stund siden jeg leste denne boka. Jeg kjøpte boka på starten av sommerferien, og leste den på slutten. Og jeg må bare si at jeg elsker denne boka! Alt fra skrivemåten til karakterene. Historien om Eleanor & Park er bare så søt og bedårende. Jeg liker ikke vanligvis romantiske bøker, men når man elsker karakterene, skrivemåten og historien, er det litt vanskelig å ikke elske boka!
Jeg elsker skrivemåten til Rainbow Rowell (ja, hun heter Rainbow). Alle setningene hun har skrevet er perfekte, og hun skriver på en måte som får deg til å føle alle følelsene som karakterene føler. Karakterene utvikler seg også videre i boka, og da blir vi som leser mye bedre kjent med karakterene. Rainbow Rowell skriver med humor, og jeg liker veldig godt språket som hun bruker. Det er ikke så vanskelig, men det er interessant.
Jeg synes også at det var veldig morsomt at hun har forskjellige avsnitt til Eleanor og Park. Da blir det mye mer interessant, fordi da kan man lese historien fra to forskjellige synspunkter.
Historien handler jo om hvordan Eleanor og Park forelsker seg i hverandre. Ja, det kan høres litt klisjé ut, men da må du bare lese boka! Rainbow Rowell har skrevet denne kjærlighetshistorien på en så spesiell og morsom måte, som jeg aldri har vært borte i før.
Det er sikkert mange kjærlighetshistorier som starter med at hovedpersonene liker hverandre med en gang de ser hverandre. Men ikke i denne boka! Eleanor og Park liker hverandre ikke første gang de møtes. Så vennskapet og kjærligheten deres utvikles litt etter litt utover boka. Det er noe av det om gjør denne boka så spesiell.
Det er også ganske morsomt å lese at to som har så forskjellige familier har så mye til felles.
Park kommer vel egentlig fra en ganske rik familie i forhold til Eleanor. Park er også halvt koreansk og går på taekwondo.
Eleanor kommer fra en ganske fattig familie. Hun har ikke så mange klær hun kan bruke, så hun er kreativ og lager masse rart ut av de få klærne hun har. I tillegg har hun en stefar som ikke er så spesielt snill. . . Han gjør alt så vanskelig for Eleanor og Park.
Men ellers er de ikke så annerledes. De liker den samme musikken, og begge elsker å lese tegneserier.
Slutten av boka var ganske trist, men den passet bra. Da jeg leste de siste ordene, kunne jeg ikke tro at det var over. Jeg ville ikke at det skulle ta slutt, og for min del kunne boka vært lengre. Det hadde vært så hyggelig å lese mer om Eleanor og Park. Hva skjer videre liksom? Det vet ingen. Og jeg vil så gjerne vite det!
Dette er en av de beste bøkene jeg har lest, og jeg gleder meg til å lese Attachments av Ranbow Rowell. Jeg har allerede lest Fangirl, og anmeldelsen kommer senere.
Se også her!
Jeg kjøpte denne boka da jeg var i England for noen måneder siden. Boka så veldig kul og mystisk ut, så jeg måtte bare kjøpe den. Bak boka sto det også noe som virket veldig spennende; et eventuelt liv etter døden, eller hva som skjer etter døden. Det er jo noen veldig interessante spørsmål. Men jeg må bare si at boka tok en helt annen retning enn det jeg hadde forventet.
Boka starter med at en gutt, Seth, drukner. Ja! Han drukner i første setning! Det er litt rart, men det funket veldig bra. Man får ikke vite så mye mer enn det. Det gjør alt veldig mystisk, og da fikk jeg lyst til å lese videre.
Seth dør. Men så våkner han. Han er helt alene, ingen andre er i nærheten.
Alt blir så spennende når du ikke vet noen ting. Da vil man vite hva som skjer, og man får bare vite det med å lese boka.
Jeg liker også veldig godt at det kommer forskjellige teorier fra Seth om hvor han er, og hva som har skjedd. Noen ganger trodde jeg endelig at Seth hadde funnet ut av noe, men så blir den teorien ødelagt. I tillegg blir jeg så spent når han finner ut av noe. Man føler virkelig spenningen i Patrick Ness sin skrivemåte.
Seth har også "på en måte" mistet hukommelsen. Måten Patrick Ness deler informasjonen om Seth sin fortid er utrolig kul og smart. Seth får "flashbacks". Da får man vite veldig mye viktig informasjon om Seth sitt liv, og jeg synes det var en superbra idé. I tillegg gjorde det historien mer levende og mer interessant.
Tittelen er også veldig interessant. Når man leser tittelen, tenker jeg ihvertfall med en gang på livet etter døden, eller om det er noe mer etter døden. Men boka inneholder noe helt annet enn det jeg hadde forestilt meg. Boka er både rørende, spennende og noen ganger litt skremmende. Man kan også lære mange viktige ting om livet i denne boka. Jeg har ihvertfall lært mye.
Jeg synes at det er så trist at det bare er en enkeltbok og ikke en serie. Patrick Ness kunne sikkert ha skrevet en serie om den verden han har skapt. Det hadde vært sinnsykt kult!
Men Patrick Ness har mange andre bøker som jeg definitivt skal lese. Han har nå offisielt blitt en av mine favorittforfattere. Etter bare en bok!
Anbefales til alle som har gode nok leseferdigheter!
Se også her!
Underneath this veneer of slightly crazy and mildly socially retarded, I'm a complete disaster.
I don’t trust anybody. Not anybody. And the more that I care about someone, the more sure I am they’re going to get tired of me and take off.
In new situations, all the trickiest rules are the ones nobody bothers to explain to you. (And the ones you can't Google.)
Holding Eleanor's hand was like holding a butterfly. Or a heartbeat. Like holding something complete, and completely alive.
Know yourself and go in swinging.
A book… it’s a world all on its own too. A world made of words, where you live for a while.