Bokelskere.no

du rotet det sånn til at det ble riktig.

I hennes øyne fantes det to kategorier mennesker, uansett hvor de kom fra. Det var gode og onde mennesker. Ingen nasjon var bare ond eller bare god. Drittsekker og kjernekarer - man fant dem i alle land.

Når din egen verden kjennes dyster og grå, er bøker portaler som kan føre deg hvor som helst. Du kan gjemme deg i boksidene, bli værende der, få trøst og beskyttelse. Og det beste? uansett om du er syv eller sekstisyv, er en bok som en gammel venn som venter på deg med åpne armer.

Om et barn finner en bok som vekker leselysten, vil jo det bare føre til at hun blir mer åpen for å ville oppleve det samme igjen, i alle andre slags fortellinger.

Jeg kommer aldri til å glemme den dagen tante Mandolina fortalte Alba at livet ikke er ment å skulle gi oss det vi vil ha. At vi ikke bestandig kan få alt vi peker på. Det er bare ikke mulig. Jo eldre jeg blir, desto mer visdom finner jeg i de ordene. Livet handler om å lære, ikke sant? sånn må det være. Hvorfor skulle vi ellers være her, om det ikke var for å vokse på en eller annen måte. Hvis livet hadde gitt oss alt vi ønsket oss, hvis vi hadde vært lykkelige hele tiden, hadde vi ikke hatt noen mulighet for vekst. Vi hadde vært noen egoistiske skapninger som bare tenkte på oss selv og vårt eget beste. Lidelse gjør at vi må gå dypere. Det gjør oss mer medfølende. At vi bedre kan forstå andre menneskers smerte. Det gjør oss snillere.

Gud er kjærliighet, og kjærligheten bor i alt som er vakkert. Jeg tror likevel gud er feil ord. Jeg tenker meg det mer som en gudommelig kraft som vi alle er en del av. Hver og en av oss. Uavhengig av rase eller religiøs tro. Vi er alle en del av noe mye større enn oss selv, og likevel ser vi oss selv som seperate,annerledes,isolert og alene. Me vi er ikke alene. Sjelen vår er en gnist av noe gudommelig.

Dette spørsmålet om rase er latterlig, og det samme gjelder religion. Jøde, katolikk, protestant, hindu,buddhist ; folk er folk, og de burde bare holde fred og akseptere hverandre. Alle er forskjellig når det kommer til stykket.

Allting har en ende. Det var du som lærte meg. På godt og vondt. Livet er en serie av sykluser, og vi er som hamstere i hjulet.

Alle disse øyeblikkene vi ikke får tilbake, alle sjansene vi ikke tok, alt vi ikke turt, all tida som er opprunnet, borte vekk, alt vi pissa vekk av frykt for å bli avvist, av frykt for det aller farligste: Du er ikke god nok. Du er ikke verdig å bli elsket.

Tror du på reinkarnasjon? sa Lille drage. Store panda gjespet. Jeg tror at hvert eneste minutt, hver eneste dag, har vi muligheten til å slippe taket og begynne på nytt.

Jeg klarer ikke å sette ord på hva jeg føler, sa Lille Drage. Store Panda smilte. Det er greit. Ord kan ikke brukes til absolutt alt.

Hva er egentlig universet?. spurte lille drage. Store panda kikket opp på nattahimmelen. Det er oss. Vi er dype hav, torden og lyn. Det finnes ikke noe mer fantastisk.

Det finnes dager hvor bare det å stå opp er en liten seier i seg selv.

Det der er et veldig lite lys, smilte Lille Drage. Uansett hvor lite et lys er, sa Store panda, er det bedre enn mørket.

Enten folk roser eller riser deg, bør du prøve å ta det til deg med hevet hode.Det trengs alle forhold for å skape et sterkt tre.

Bladene dør, sa Lille drage. Ikke noe å være trist over, sa Store panda. Høsten viser oss bare hvor fint det kan være å slippe taket.

Noen mennesker er akkurat som stearinlys. De brenner seg ut for å lage lys og varme for andre.

Hvis du prøver å glede andre, blir du som regel glad selv.

Skulle ønske dette øyeblikket kunne vare evig, sa Lille drage. Dette øyeblikket er alt vi har, smilte Store panda.

Jeg har lyst å gjøre verden til et bedre sted, sa Lille drage. Begynn med den neste personen som trenger litt hjelp, sa Stor panda.