I’m tired of not being able to own my feelings because someone else has it worse. I know I'm lucky to have a roof over my head and parents who love me and food on the table. I know, I know, I know. I can also want more for myself.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sorgen er ikke florlett; den er vektig, undertrykkende, noe dunkelt. Tyngst er den om morgenen, etter søvnen: et blyhjerte, en sta virkelighet som ikke vil la seg rokke.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mødre og døtre er aldri langt fra hverandre, uansett hvor lang avstanden mellom dem er.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En ugle er den klokeste av alle fugler, for jo mer den ser, jo mindre sier den.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

BOKOMTALE: Påskekrim 2022. Leseeksemplar fra Bonnier

Her har du det perfekte lesestoffet for påskeferien. I boka er det femten grøssende påskenoveller. Ingen av dem har vært trykket tidligere. Novellene er av varierende lengde, og det er mange som er veldig gode.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Noen ganger er en god, gammeldags spøkelseshistorie det man trenger.

Jeg leser ikke horror for å bli skremt, for når man når en viss alder, er det lite som påvirker. Nå ser jeg heller etter horror med god historie, dyster stemning og kanskje inneholder noen creepy scener.

Isolert og klaustrofobisk sted
Handlingen er fra 1860 og tjuefire år gamle Elspeth Swansome ankommer Scottish island of Skelthsea som er et øde og småtrist sted. Båt til fastlandet drar til faste tider og sjeldnere da det er værkrevende sesonger. Det er et sted hvor alle kjenner alle da det ikke er mange innbyggere. Elspeth har søkt og fått jobb som barnepike for ni år gamle Mary. Mary har sluttet å snakke etter at tvillingbroren William døde. De andre håper at Elspeth vil gjøre underverker og kanskje få jenta til å åpne seg for omverdenen igjen. Hvordan William døde, er det ingen i huset som vil snakke om. I huset opplever Elspeth en trykkende stemning, og ofte føler hun at hun ikke er alene, når hun egentlig er det. Og hvorfor hater den ene hushjelpen Greer henne? Hvem står utenfor døren hennes hver kveld og nynner den samme, uhyggelige melodien? Etter hvert gir både huset og stedet henne klaustrofobi. Klarer hun å holde ut og vil hun få jenta til å snakke? Er hun stum på grunn av brorens død, eller skjuler hun noe?

Ikke nok med det. Av og til hører Elspeth en slags plystring. Er det på grunn av vinden? Kommer det fra sjøen, og er hun den eneste som hører det? Er det noe hun bør bekymre seg for?

Netley er debutant og boka ble utgitt i fjor. Den er ikke så godt synlig, men fortjener flere lesere hvis man liker horror i gammeldags stil. Som nevnt, det er ingenting som er nifst eller skremmer lenger. Spesielt ikke når man nærmer seg førti år og er oppvokst med horror og slashere. Men Netley skriver godt for hun får frem de gotiske elementene på en troverdig måte. Noen ganger er det nesten som å befinne seg på det småtriste stedet og føle på spenningen mellom karakterene. Liker også godt forholdet mellom henne og hushjelpen Greer som er meget anspent og man lurer på egentlig hvorfor. Er det på grunn av at hun er ny, er det sjalusi eller noe annet? Man blir nysgjerrig på de fleste man leser om, også de som ikke tilhører familien. Er også svak for familiehemmeligheter.

Creepy nynning
The Whistling byr ikke på noen original historie, men det er jo uansett vanskelig å finne i vår moderne tid, men likevel er dette en god historie som tar oss med tilbake i tid, byr på en mørk og dyster atmosfære og den har også noen creepy scener. Ikke at jeg - måtte - legge - meg - med - lyset - på - scener, men noe småuhyggelige er det, spesielt de scenene med den nynningen. Hadde ikke orket at noen nynnet den samme melodien utenfor min dør hver bidige kveld.

Fin horror med mye stemning og gode karakterbeskrivelser. Fikk bare ikke helt sansen for slutten da den ble noe åpenbart og veldig hastverkaktig. Det ødela noe av den krypiske stemningen jeg likte så godt tidligere i boka. Savner å lese avslutninger som gir meg gysninger. Revival av Stephen King er en av de mest gyselige avslutningene jeg har lest de siste ti årene.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tusen takk for invitasjon. Det skal jeg selvfølgelig gjøre. Kjekt at noen setter i gang et prosjekt som alle får være med på. =)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Historien tar oss flere hundre år tilbake i tid. Margrete jobber som taus (tjenestejente) hos ulike arbeidsgivere i Finnmark. På denne tida trodde de på trolldom og hekseri. Flere tauser blir dømt for å fare med trolldom, og blir brent på bålet.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er en bok med tegnede noveller.

Denne likte jeg. Historiene er varierte og tegningene er fine med gode farger.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Statsministeren blir kidnappet. Kidnapperen inviterer politikerne til et parti sjakk, der de spiller om livet til statsministeren. Hver brikke representerer en offentlig tjenestemann eller en samfunnstopp. Når en brikke blir tatt, mister denne livet. Hvem som skjuler seg bak hvilken brikke, vites ikke før brikken blir slått ut.

Dette var en god bok med et veldig orginalt plott. Kan absolutt anbefales.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (1) Varsle Svar

BOKOMTALE: Petra Pettersens perfekte påske av Lene Lauritsen Kjølner. Leseeksemplar fra forfatteren

Petra bor i huset hun arvet etter tante Bertha, sammen med sine to katter. Det er påske, og Petra holder på å etablere et galleri på Hvasser. Livet til Petra kunne vært ganske perfekt, men selvfølgelig er det noe som ødelegger glansbildet.

Dette er bok nummer to i forfatterens nye feelgodserie. Kjølner skriver som alltid med en særegen og humoristisk penn.

Les hele omtalen her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Etter en stund oppdaget jeg et mønster. De fleste turistene gjorde én av to ting: Enten snudde de seg ganske raskt med ryggen til fossen for å ta en selfie, eller så tok de bilde av selve fossen. Men i begge tilfeller oppførte alle seg likt: De så egentlig ikke på fossen i det hele tatt. Mange av dem så fossen først gjennom mobilen for å ta bilde, deretter på skjermen for å publisere det på en sosial plattform. Men svært få av dem kastet mer enn et raskt blikk på fossen etter at bildet var tatt. Og i løpet av de minuttene jeg satt der, var det ingen som stanset for å betrakte fossen fullt og helt, ta seg tid til å beundre den i levende live.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Å leve saktere er ikke selvsentrerte øvelser for å slippe å forholde seg til andre mennesker. Min erfaring er tvert om: Det er når jeg lever saktere at jeg har overskudd og blikk for mine medmennesker

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sven G. Simonsen er nok ikke et kjent navn, men bøkene hans er helt klart verdt å sjekke ut, hvis man liker høy tempo.

For to år siden leste jeg Risiko av Simonsen og selv om jeg er litt lunken i forhold til mange andre (overrasket?), så er både Risiko og Crux actionfylte bøker med en røverhistorieaktig preg. Det engasjerer.

Sterk oppfølger med Liv Eriksson i spissen
I Crux møter man igjen Liv Eriksson som fremdeles sliter fordi kjæresten hennes Olav døde i en klatreulykke for en god stund siden. Hun prøver tappert å komme seg tilbake i hverdagen igjen, og ikke la seg dras ned av sorg og savn. Heldigvis har hun sin gode venn Marianne og broren sin som holder henne oppe.

I mellomtiden er Norge i sjokk da utviklingsminister Torkel Gjermundsen en dag blir utsatt for en ulykke på T-banen. Var det en ulykke eller planlagt? Eller enda verre, terror? Samtidig under et møte på politistasjonen får Liv vite at Dawit, en ung mann hun på en måte har ansvar for, har rotet seg inn i en gjeng som er beryktet for å være alt annet enn greie. Gjenglederen Yonas er kanskje kjekk og karismatisk, men helst ikke en fyr man gjør avtaler med. Hun vil få Dawit ut av gjengen til enhver pris. Hun klarer heller ikke å unngå å gjøre noen undersøkelser da hun tilfeldigvis får vite noe om statsråden som nettopp var i en ulykke. Han har visst ikke en helt ren bakgrunn. Undersøkelsene gjør til at Liv legger ut på en stor reise, blant annet til Haiti. Lite vet hun hva hun risikerer med alle spørsmålene sine ...

Fargerik fortellerstemme
Simonsen har en kul fortellerstemme. Er man lei av trege og tungtrødde krimbøker, er bøkene hans ypperlig hvis man vil ha noe lett; men samtidig noe med tyngde, spesielt når det gjelder dystre og realistiske temaer, morsomme og tankevekkende samtaler, og man får også en heseblesende handling. Man får en liten blanding av alt og det er alltid noe som skjer. Liker også at de fleste kapitlene var korte og skifting av perspektiv. Liker godt vennskapet til Liv og Marianne som er festlige i lag. Liv er den som provoserer, mens Marianne er den som prøver å dempe det før det er for sent.

Det eneste jeg ikke falt helt for var avslutningen som ble noe brå og enkel. Om alt ordner seg eller ikke, har jeg selvfølgelig ikke tenkt å avsløre. Den fine og jevne flyten boka ellers hadde fikk en noe brå overgang. Men er likevel spent på hva mer Simonsen kommer med, for han har en leken måte å skrive på, og det er nesten som å være med på et eventyr.

Man trenger nødvendigvis ikke å lese bøkene i kronologisk rekkefølge, for den kan fint leses som enkeltstående. Det spørs jo hvor nøye man er på det selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Press, mot en ærlig anmeldelse)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Malende og anskuelig, med mange hånd- og armbevegelser fortalte han historien slik som advokaten hadde fortalt ham den, men han levendegjorde den slik som hans frodige natur forlangte. Det var nesten som om Hercule Poirot selv hadde vært vitne til denne scenen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Joik er jo ikke bare musikk. Joik skildrer livet, det er et eget språk. Du kan aldri joike om noe eller noen, du joiker dem eller det. Det blir litt som å male: Du maler ikke om fjellet, du maler fjellet. Melodien i joiken maler fram bildet av den eller det du joiker – for eksempel hvordan fjellet stuper bratt ned og forsvinner i havet, eller hvordan noen myke fjellformasjoner bølger seg gjennom landskapet. Den temperamentsfulle elva. De hissige strykene. De dorske elvemunningene. Joik er en måte å kommunisere på. Brukt til å roe ned reinsdyrene, eller til å minnes dem som ikke er her mer. Til å fortelle historier.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

VibekeLene AndresenKirsten LundDaffy EnglundKorianderBjørg L.Aud Merete RambølAstrid Terese Bjorland SkjeggerudElisabeth SveeStein KippersundHarald KEli HagelundNinaMorten JensenalpakkaEirik RøkkumPiippokattaSigrid Blytt TøsdalIngeborg GBeathe SolbergSigmundRagnar TømmerstøTove Obrestad WøienGro-Anita RoenRisRosOgKlagingIngebjørgKjell F TislevollHeidi LJulie StensethGunillaSissel ElisabethFrisk NordvestMarianne MRogerGHeidiRuneAnniken RøilYvonne JohannesenPia Lise SelnesPer Lund