BOKOMTALE: Mellom linjene av Johanna Schreiber. Leseeksemplar fra Gyldendal
Emily er nyskilt fra Petter, og bor med sønnen Theo i en liten leilighet. Hun sliter med tilværelsen. Hun jobber som PR-strateg i et forlag, og mye av tiden hennes tilbringes der. Etter en stund får hun et forhold til Herman, som lager en tegneserie. Det forandrer livet hennes, men har hun nå fått det bedre?
Artig for en bokelsker å lese bøker hvor historien tar oss med innenfor bokrelaterte temaer, som her; i et forlag. Søt og lettlest bok.
Det er helt klart en fordel å være interessert i gresk mytologi når du leser denne boken, men samtidig anbefales den alle Atwood-fans. Det er en virkelig god fortelling. En liten bok på bare 200 sider i godt språk, det vil for meg si en god oversettelse siden jeg leser den på norsk. (Det var ikke planlagd, men den versjonen som var tilgjengelig på biblioteket.) Atwood er veldig dyktig og har skrevet fantastisk mange flotte bøker.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Bob sov med høyre arm over hodet, eller han sov ikke, han skulle samle poeng, han skulle skaffe seg en jobb og gjerne en studierelevant, men han visste ikke hva han skulle studere, eller om. Han hadde spart nitten tusen fra fergene, hadde ikke tatt hull på dem ennå, og i tillegg hadde han den blå Daihatsuen som sto til salgs hjemme på jordet. Han ville ikke bli agronom, og han ville ikke bli forstkandidat, og han ville absolutt ikke bli ingeniør og heller ikke lærer, eller det ville han på en måte, men han kunne ikke se for seg hvilke linjefag han skulle ha. Og samtidig var det omvendt, han kunne gjerne bli agronom, forstkandidat, ingeniør, han kunne undervise i tysk eller idrett, til og med fysikk, alt sammen selvfølgelig under forutsetning av at han kom inn. Men han følte ikke noe for noe av det.
Norah siterer Stormfuglen av Frid Ingulstad (side 79)
12:21, 1. april 2022 Ingen har det som favoritt.
Noe selvmotsigende, noe primitivt i meg, frydet seg over blåhvite spjærende eksplosjoner med etterfølgende drønn som rullet over det sorte inferno. En avmakt, en innrømmelse av egen ubetydelighet. Så små vi er, midt i alt det uendelige.
Neste morgen var sommerhimmelen feid ren, og en ydmyk sol tørket tårer av blinkende hustak og forskremte krokete furutrær.
Vi gikk barbent i gresset, kjente stråene kile mot følsom hud, oppdaget en firkløver mellom to små prestekrager. Benken ved husveggen var fuktig, treverket trutnet. Angen av våt jord og søt duft fra prestegårdsroser blandet seg med lukten av salt sjø, tang og tare. Soltørket vegetasjon rettet seg i ryggen, oppkvikket og forfrisket. Alt levende frydet seg - var blitt skjenket nytt liv.
BOKOMTALE: Uten samtykke av Siri Fossing. Leseeksemplar fra forfatteren
Vi befinner oss i Tvedestrand. Der er det ikke bare idyll, slik man ofte tenker om en sørlandsby. Veslemøy er drept, og datteren er forsvunnet. Politiet sliter med å løse saken. Emilie jobber som journalist i Stranna Blad. Hun begynner å snuse rundt i saken. Hun graver stadig dypere, og det er ikke populært, hverken hos politi, avisen, eller folkene som hun kommer litt for nær.
Fin sørlandskrim, som er debutboka til forfatteren.
Noen bøker har en tendens til å stå uleste i hylla i over ti år, og The Thirteenth Tale av Diane Setterfield, var en av dem.
Grunnen til at den stadig ble utsatt, aner jeg ikke, men hadde den alltid på samvittigheten. Men nå var det gjort. Det var ingen grunn til å utsette den, for jeg likte den bedre enn det jeg trodde jeg ville gjøre.
Interessante tidslinjer
Jeg likte den bedre enn forventet fordi den var veldig stemningsfull, og ikke så tørr som jeg trodde den ville bli. Er stort sett ikke fan av bøker med forskjellige tidslinjer fordi som regel liker jeg bare den ene og bryr meg mindre om den andre, men i dette tilfellet var både fortiden og nåtiden interessant å lese om.
Margaret Lea får et spesielt brev i posten. Hun får æren av å skrive biografien til Vida Winter. En svært populær forfatter som har levd et tilbaketrukket liv. Ingen vet hennes egentlige navn. Margaret drar hjem hos henne og bor der på ubestemt tid. Hun får høre forskjellige historier fra forfatterens liv, mens Margaret bruker kveldene på å skrive ned for harde livet, med blyant og det hele, siden boka gjenspeiler en helt annen tid. Forskjellige karakterer fra Vidas liv dukker opp mens hun forteller, som Margaret vil finne mer ut om, noe som fører til egne undersøkelser.
Men hvor mye skal Margaret tro på det Vida sier, og finner hun av ting om seg selv under prosessen?
Noe langdryg midtparti
Interssant lesing. Selve handlingen er svært langsom, så her er det karakterene som er mest spennende å lese om enn selve handlingen. Setterfield bruker god tid til å pakke inn sidene med stemning, forklare hus og steder, og hvordan karakterene er. Så regn ikke med en bok full av action. Selv om jeg liker langsomme handlinger, føltes ikke alle partier i boka nødvendige å ha med, da noe deler er der bare for en kort stund. Det hadde ikke gjort noe om forfatteren hadde kuttet ned noen steder eller strammet opp handlingen noen lunde. For noen av samtalene blir noe gjentakende.
Det mest interessante med boka var å lese om disse tvillingene som levde i sin egen verden uten at de "kommuniserte" med hverandre, og på en måte snakket deres "eget språk". Kunne tenkt meg at de fikk en større rolle. Det hadde gjort boka mer mystisk og spennende.
En noe vag og kort anmeldelse dette, men det er også meningen, da dette er en bok man bør vite minst mulig om når man leser den. Ypperlig bok hvis man liker hverdagslige mysterier og er interessert i litteratur. Selv savnet jeg enda mer mystikk, og hadde ikke sagt nei til enda flere hemmeligheter.
Fra min blogg: I Bokhylla
Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne.
Fridjof Nansen
BOKOMTALE: Dødsengelen av Jaran Dammann. Leseeksemplar fra Cappelen Damm
En gjeng med ungdom fra en folkehøgskole drar til Valdres på den faste bli-kjent-turen. Ingen hadde forutsett hva som skulle skje. Da de drar hjem, er det minst to personer som er savnet. Et lik blir funnet, med symboler skåret inn i kroppen. Deretter dukker det opp flere døde med lignende symboler.
Selv om handlingen var delvis forutsigbar, synes jeg det var en spennende historie som jeg likte godt å lese. Dette er fjerde bok i serien, men har du ikke lest de foregående, gjør det ingenting. Du kommer lett inn i handlingen.
Seeck gjorde mye riktig i sin debutbok som jeg leste i fjor, men da var det også en helt annen tematikk.
Jeg er interessert i Internett og lære om tenkiske ting, men ikke nødvendigvis sosiale medier. De siste årene har jeg brukt svært lite av det selv, for det er ikke av interesse. Derfor denne oppfølgeren ikke engasjerte like mye som hans førstebok Heksejakt gjorde. Er heller ikke så interessert i influensere da det er et sært "yrke". Man kan ikke forstå seg på alt.
Aldri fred å få for Jessica
I bok nummer to av Seeck, møter vi igjen Jessica Niemi og hennes gode kollega Jusuf, men denne gang styres de under en annen ledelse. Hvorfor, får man vite i forrige bok ... Denne gang er det om to influensere som er sporløst forsvunnet, en gutt og en jente. Samtidig får etterforskerne også en annen sak å utforske. En kvinne er funnet død på en strand med rare merker på seg, og hun har på seg klær som er typiske i mangaserier. Klarer Jessica å samarbeide med den nye lederen og gjøre en god nok jobb, selv om hun føler at lederen gjør alt for å stille henne i et dårlig lys?
Som sagt, Instagram, influensere og manga er teamene i denne oppfølgeren, og ingen av de delene har interessert meg noe særlig, og dette er den tredje boka bare i år jeg har lest en bok med en influenser i persongalleriet. Synes heller ikke det er et "yrke" som er spennende å lese om, da man ikke tar det så veldig seriøst.
Det var fint gjensyn med Jessica og Jusuf igjen. Jessica er kul, men hun har også en tendens til å bli overkul, og da er det noe slitsomt. Så må nok si at jeg liker Jusuf bedre, da han virker mer jordnær og er kanskje den mest realistiske av dem.
Savner den spenstige fortellerstemmen fra forrige bok
Selve boka er veldig rolig til tross for de dystre sakene det jobbes med. Man klarer ikke helt å leve seg inn i det som man gjorde i forrige bok. Til tider føltes det ut som om boka ble skrevet av en annen forfatter. Syntes også noe av humoren var noe laber. Oppfølgeren manglet noe av gnisten som Seeck fikk frem i hans første bok.
En helt ok krim dette, men ikke like fengende og mørk som Heksejakt hvis man ønsker noe lignende. Selv om denne ikke falt helt i smak, er jeg interessert i å bli bedre kjent med de faste karakterene og følge serien videre. Noe man ofte ser i en mislykket horrorfilm.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Rufsetufsa som svar til Atle Røijen :
18:59, 27. mars 2022* Diskusjon: Rufsetufsa om Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin av Valérie Perrin
Synes ikke at troverdighet er alt, men noen ganger kan andre faktorer bidra til at man liker en bok. Sånn er det for meg, i hvert fall.
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er «heltebøker» om en mann som står på den svakes side, men akkurat nok action til at bøkene blir kjempespennende og vanskelig å legge fra seg. Alt i alt burde det si deg at dette er fantastiske bøker som er vel verd å bruke tid på. Hvis du liker thrillere eller krim er dette litteratur midt i blinken for deg!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Sist sett
