siljehusmor siterer Always Only You av Chloe Liese (side 317)
17:29, 19. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
"Relationships aren’t perfect, Frankie. They’re living, breathing things. They have growing pains. They have highs and lows. They take trust and forgiveness. They don’t require perfection or flawlessness. They just require two people who want to love each other and keep learning the best way to do that."
siljehusmor siterer Always Only You av Chloe Liese (side 315)
17:27, 19. mars 2023 2 har det som favoritt.
The truth is there, like it’s always been. Sunshine and storms share the sky, but never together. They brush, tangential, fleeting moments of breathtaking beauty—the burning, life-giving sun piercing through a blackened sky—until it’s over so quick, it makes you wonder if it ever happened at all.
BOKOMTALE: Fruene av Tarryn Fisher. Leseeksemplar fra HarperCollins
Jeg-personen i boka heter Thursday. Vi får høre at hun er lykkelig gift med Seth. Det er bare en liten hake, han liker at forholdet er polygamt. I tillegg til Thursday finnes det også to andre koner. Thursday er ikke super-happy for det. Hun virker å være en oppegående og smart kvinne, og gjør det beste ut av det. Hun vil nemlig være den beste av de tre konene.
Lettlest historie med et god språk. Og jeg kan nesten love deg at du kommer til å bli lurt – det ble jeg flere ganger.
Leste bok nummer 10 i denne serien, og ville prøve meg fra begynnelsen. Dette er bok nummer 1, og den hadde den samme ekle tematikken som Tre år. Litt forvirrende å følge med på, men en overraskende vri mot slutten som "reddet" fireren :)
Fine skildringer av hvordan forfatteren opplevde morens demens. Fortalt i dagbokformat, men det føltes ikke oppstykket. Enkelte høydepunkter, men ikke det beste jeg har lest av Ernaux
https://tinesundal.blogspot.com/2023/03/jeg-er-fortsatt-her-inne-i-mrket-av.html
Spennende perspektiv, fra en innvandrer til England (fra Sørafrika) flere høydepunkter å kose seg med, lettlest men litt tam i perioder
Tonje Sivertsen siterer Hva er poenget? av Anders Malkomsen
07:32, 18. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Å leve er å tåle den angsten som oppstår i nærheten av det som gjør menneskelivet krevende, men hvori kilden til kreativitet og vitalitet finnes
BOKOMTALE: Nattreise av Tore Aurstad. Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke
Programleder, eks-rockestjerne og YouTuber Thomas Dahl lager et realityprogram. Teamet leier et hjemsøkt hus og vil se om de opplever noe overnaturlig. Selv er Thomas skeptiker, men det kan hende han må endre mening etter noen merkelige episoder.
Dette er en lettlest bok som passer fint nå til påske. Historien er kanskje litt tynn, men den byr på uhyggelig og spenning, akkurat slik man vil ha det i påska.
Les hele omtalen min her
Heidi Holtan siterer Eva Luna av Isabel Allende (side 175)
21:08, 16. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Da jeg nærmet meg seksten år, var kroppen min endelig utvokst og ansiktet fikk det uttrykket som har fulgt meg til denne dag. Da sluttet jeg å granske meg selv i speilet for å sammenligne meg med de fullkomne kvinnene fra filmen og bladene og bestemte at jeg var vakker av den enkle grunn at jeg hadde lyst til å være det. Det var ikke noe mer å tenke på.
Heidi Holtan siterer Eva Luna av Isabel Allende (side 17)
20:55, 16. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Huset var en gigantisk labyrint av bøker. Langs veggene hopet det seg opp bokbind fra gulv til tak, mørke, med en duft av skinn, bløte å ta i, knirkende, med titler og hjørner av gull, med gjennomskinnelige blader, med sirlig typografi. All verdens store tenkere hadde sine verker i disse hyllene, hvor de var hensatt uten tilsynelatende orden, selv om professoren ufeilbarlig husket hvor de befant seg. Shakespeares verker stod side om side med Das Kapital, Konfucius’ maksimer på like fot med Selenes liv, de gamle sjøfarendes kart lå sammen med gotiske romaner og poesi fra India. Consuelo brukte mange timer om dagen på å holde bøkene rene. Når hun var ferdig med den siste hyllen, var det bare å begynne om igjen med den første, men det var likevel det arbeidet hun likte best. Hun tok dem varsomt ut, klappet støvet ut av dem og strøk ømt over sidene, bladde varsomt og fordypet seg noen minutter i den verden som var forvart i hver enkelt. Hun lærte snart å kjenne dem igjen og sette dem tilbake i hyllene. Hun torde aldri be om å få låne noen av bøkene, så hun snek seg til å lese dem, tok dem med inn på rommet til seg, leste om nettene og satte dem på plass dagen etter.
Ryan har hatt en tøff start på livet, og tøffere vil det bli. Er det trygt å bo hos andre?
Vanskelig start
Ryan og andre barn/tenåringer bor sammen i et fosterhjem, eller group home som han kaller det, sammen med to voksne. Han vet ikke hvem faren hans er, og mora vil han ha minst mulig med å gjøre. Hun er rusmisbruker og insisterer på å treffe ham av og til, selv om han egentlig ikke vil, stiller han opp. Helst vil han kutte henne ut.
Heldigvis har han skrivingen som han fokuserer på daglig siden han drømmer om å bli forfatter, noe han ikke forteller noen andre om. Han går ofte overens med de andre i huset, men blir noe sjokkert da han får høre fra en av de andre fostersøsknene, om at det bor en jente i kjelleren. Han ber en av de andre fostertenåringene om å bli med ham i kjelleren, slik at han får treffe henne. Han blir sjokkert da en jente som heter Maddy, bor i et rom for seg selv i kjelleren, sittende på en stol. Ryan får seg litt av en overraskelse da han hilser på henne. Hun kan være vanlig, før hun slår om til andre språk og stemmen blir plutselig mørk. Hva feiler det henne, og hvorfor holder fosterforeldrene denne jenta som en slags fange i kjelleren? Det som skremmer Ryan mest, er at jenta vet at han drømmer om å bli forfatter. Noe han aldri har fortalt noen.
The Girl in the Basement ble utgitt i 2010 og det er en liten flis på bare 103 sider. Nesten samme lengde som en novelle, men den tilhører ingen novellesamling. Det er bare en kortbok, novelle eller novella som det heter så fint på engelsk når korte bøker introduseres. Men siden dette var en enkel historie, trengte den av den grunn ikke å være lenger, heller.
Manglende stemning og spenning
Som horror bok syntes jeg personlig den ble for tam og typisk. Det var ganske lett å forstå hvilken retning det hele ville gå. På grunn av begrenset lengde, ble også karakterene noe flate, og man brydde seg ikke spesielt mye om dem. Man ble ikke så engasjert i lesingen og stemningen var temmelig fraværende. Hovedproblemet for min del var nok språket. Ikke fordi det var dårlig, men veldig rett frem og lite oppbygning. Så det ble ikke helt den horror boka jeg ville ha denne gang. Følte det ble for forutsigbart, og syntes handlingen hadde en god del mangler. Det ble aldri helt spennende.
Fra min blogg: I Bokhylla
siljehusmor siterer De tre av Valérie Perrin (side 583)
20:02, 15. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
"For noen dager siden leste jeg noe. Se for deg at du ikke klarer å bevege deg fordi knyttneven din sitter fast i et glass, og for å få den ut, for å bli fri, må du slippe det du holder i knyttneven." Hun viser med hånden det hun forteller med ord: "Du åpner knyttneven, du mister det du har i hånden, det faller ned i bunnen av glasset, men du er fri."
siljehusmor siterer De tre av Valérie Perrin (side 474)
19:57, 15. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
"Da jeg oppdaget Blanc d'Espagne, trodde jeg at jeg skulle dø av sorg fordi jeg ikke hadde skjønt hvem du var. Og etterpå skjønte jeg at du bare har én sjel. Enten det er Adrien eller Virginie, så er du samme person. Sjelen din har ikke noe kjønn. Man tiltrekkes ikke av mennesker fordi de er jenter eller gutter, man tiltrekkes av utstrålingen deres." Jeg kysser henne på hånden og går og legger meg i enkeltsengen igjen uten å si et ord. Det er ikke noe mer å si.
Kristopher Schau er mest kjent som Tv-personlighet, musiker, radiovert og for en del stunts som har vært en smule kontroversielle. Med På vegne av venner viser han andre sider av seg selv.
En sjarmerende og svært synlig bok
På vegne av venner: et essay ble utgitt i 2009 og husker den var svært synlig på den tiden. Ofte venter jeg med å lese bøker som blir fort og ofte synlig, og heller få dem med meg senere, hvis interessen fremdeles er der. Hørte denne på lydbok mange år etter at boka ble utgitt, og den holder seg godt den dag i dag, da det fremdeles er ofte mye snakk om ensomhet i media.
Schau var arbeidsledig da han begynte på dette prosjektet, og hadde dermed dårlig råd, så derfor måtte han finne på forskjellige måter å komme tidsnok til disse begravelsene. I begravelsene han møtte opp i, var det enten svært få eller ingen som møtte opp. Han beskriver ensomme liv som ikke har satt spor, men likevel gjør det det gjennom denne boka.
Liker godt Schaus selvironi blandet med en dose alvor, handlingen har en fin balanse av det, og det er heller ikke bare om ham, men om menneskene han møter underveis i dette prosjektet, og hva slags inntrykk det gir ham. Det var forfriskende å se andre sider enn de rebelske sidene av ham, som man har fått med seg gjennom media oppgjennom årene. I På vegne av venner møter man en medfølende, reflektert og alvorlig Schau som kommer med noen små drypp selvironi i alt det svarte.
Mye ensomhet
Selv om man vet fra før av om at det er mennesker som blir begravet, nesten anonymt på grunn av at de ikke har noen nære, så det er fint at Schau gir dem et ansikt og påminner oss som leser den, at ganske mange er alene. Det er et evigvarende problem.
Dette er en svært kort bok på bare, 91 sider, men så er det jo egentlig et essay som tittelen sier. Lengden var akkurat passe til at Schau fikk frem både et tema som er aktuelt, humor, og en liten bit av hans egen hverdag. En fin liten blanding av alt uten at det mistet fokus, som det ofte gjør når noen nevner seg selv i en bok. Fint tema og en god bok å gruble på i ettertid.
Fra min blogg: I Bokhylla
Anne Lise Johannessen om Om utregning av romfang av Solvej Balle:
13:57, 15. mars 2023 Kommentarer: 1
BOKOMTALE: Om utregning av romfang 2 av Solvej Balle. Leseeksemplar fra Press
Tara Selter henger fortsatt igjen i den attende november. Hver eneste dag som hun våkner opplever hun den samme dagen, mens for alle andre er det første versjon av dagen, og det som skjedde i Taras versjon er slettet fra hukommelsen deres.
Artig idé, og kreativt, men kunne ønsket meg en avslutning i neste bok :)
Les hele omtalen min her
siljehusmor siterer Kniven i ilden av Ingeborg Arvola (side 382)
19:51, 13. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Elva er vid og speiler himmelen. Det er et vakkert sted, tenker jeg og gråter, jeg vet ikke hvorfor […].
siljehusmor siterer Kniven i ilden av Ingeborg Arvola (side 17)
19:50, 13. mars 2023 2 har det som favoritt.
Jeg skal aldri komme tilbake til de rette trestammene, den sviende kleggen og den klamme varmen i juli. Hvert skritt er en begynnelse. Hvert skritt er aldri mer.
siljehusmor siterer Kniven i ilden av Ingeborg Arvola (side 51)
19:49, 13. mars 2023 Ingen har det som favoritt.
Lukta av vår er ingen dårlig lukt å bli hilst velkommen av.
Sist sett
