Bokelskere.no

Ukjent bok og noen ganger gjør det susen.

Jeg leste denne boka av to grunner: Den var samlesing for en gruppe på Goodreads jeg er med i. Det var samlesing for august, og den var også en del av en leseutfordring i en annen Goodreads gruppe som jeg ble invitert i for noen år siden. Det var en leseutfordring der man valgte selv hvor mange bøker man skulle lese i en gitt periode, og handlingen skulle foregå om sommeren eller inneholde sommerrelaterte ting. Jeg leste den også fordi jeg ble interessert i den, og ikke hadde hørt om den før. Er svak for mystiske hus i bøker.

Krevende tid og forandringer
Handlingen går tilbake til 1919. Kitty Weekes ankommer Portis House. Et herskapshus som er blitt omgjort til et sykehus med ansatte og mannlige pasienter med traumer og skader etter krigen. Familien som eide huset, bare forsvant og ingen vet hva som skjedde med dem. Kitty blir satt på prøve av Matron som er sjef for de ansatte. Hun setter henne ikke barepå prøve fordi hun er ny, men Kitty aner ikke hvorfor. Og hva skjedde med kvinnen som hadde jobben før Kitty? Hun skal bare ha stukket av og etterlatt seg noen av tingene. Det virker som Kitty selv har noe å flykte fra, da hun nevner at hun ikke har andre steder å dra til. Får man vite mer om bakgrunnen hennes og hva hun egentlig skjuler? Det er også en mystisk pasient i huset. Paisent seksten. Han forlater aldri rommet og Kitty har ennå ikke truffet ham. Hva er så spesielt med ham?

I tillegg til å jobbe som sykepleier et helt nytt sted, må Kitty venne seg til nye folk og huset som består av svært merkelige lyder. Hun får også snart erfare at pasientene føles seg nervøse på grunn av huset. Hva er det huset skjuler? Hva skjedde med familien som bodde der før, og hvorfor stakk bare jenta av som hadde jobben før henne? Mange mysterier oppstår i en og samme bok.

Noen ganger er det godt å lese bøker som ikke er så synlig hele tiden, og som ble utgitt for noen år siden. Silence for the Dead ble utgitt i 2014, og den holder seg godt. Dette kan høres ut som en typisk spøkelseshus bok, men det er det ikke. Den er mer enn det.

Vakkert språk
Har hørt om Simone St. James før,og er nå overbevist om å lese mer av henne, for hun har et nesten poetisk språk når hun skriver, uten at det føles tilgjort. Hun beskriver både huset og det øde landskapet svært realistisk og med mye atmosfære. Kapitlene er korte, og det er fort gjort å lese noen sider ekstra, for man blir knyttet til både karakterene og handlingen. Denne boka kunne lett ha fått en femmer, men dessverre var det et aspekt i boka som jeg ikke likte, og som ble noe malplassert i det hele. Boka hadde vært så mye bedre uten den biten. Hva det aspektet går ut på kan jeg ikke nevne da det kan være avslørende. Hadde likt boka mye bedre hvis forfatteren kuttet ut den delen, for det føltes ikke nødvendig.

Bortsett fra det var Silence for the Dead avhengighetsskapende lesning med mye stemning, og Simone St. James skriver svært godt og levende. Likte at det var flere lag av mysterier og det enorme herskapshuset fikk nesten lik stor rolle som karakterene.

Klassisk setting og sterke karakterbeskrivelser. Håper på å lese mer av henne i løpet av høsten, og er da svært interessert i å få med meg: The Sun Down Motel.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fin innfallsvinkel til Tove Janssons liv og arbeid, denne likte jeg godt

Litt kjedelig, kanskje meg, men jeg kom ikke inn i den, og den ga meg ikke noe nytt.

Gøy måte å lære å tegne på, men kanskje litt komplisert for barn?

Begynte nettopp på denne, lydbok, spennende og enkel som "gå-bok" - litt banal kanskje(?) - får se hvordan det utvikler seg.

Det er litt av en historie dette, men jeg gjorde meg noen tanker underveis som tok noen prikker vekk fra terningen.

Absolutt en bok det er verdt å bruke tid på, enten du har gamle foreldre og demensspørsmål, eller du har tenkt å bli gammel selv :)

Litt omstendig i begynnelsen, men det tok seg kraftig opp

Spennende, velskrevet og absolutt aktuell krim

Sam Lloyd er mest kjent for boka Minneskogen som ble utgitt på norsk i 2021. Selv om den hadde fått mye skryt og jeg likte den, var den samtidig noe lunken. Ble ikke helt betatt.

Selv om man ikke ble helt begeistret, er det kjekt å gi et forfatterskap en ny sjanse, for man vet aldri hvilken retning det kan gå. Det er enten eller.

Idyll varer vel ikke evig?
Kjølvann er om Lucy Locke som har alt. Et vakkert hus, mann og fine barn. Etter en noe turbulent fortid, har hun endelig livet på stell. En livstruende storm er på vei, og hun får en beskjed som forandrer tilværelsen hennes helt. Hun får vite at det er blitt sendt et nødsignal, og båten deres er funnet. De regner med at det er hennes mann, Daniel som har sendt nødsignalet. Men det er ikke det verste. Hverken han eller datteren eller sønnen er å se noe sted. Har han tatt dem med i båten? De nærmeste timene blir svært avgjørende, og Lucy lever i en uvisshet da hun ikke får tak i noen av barna. Er hun i ferd med å miste alle sammen?

I mellomtiden blir man kjent med etterforsker Abraham Rose, og han gjør jobben sin til tross for helseproblemer, og han er heller ikke den med størst selvtillit på grunn av utseende. Likevel prøver han å gjøre jobben sin og hjelpe Lucy så godt han kan.

Ujevn drivkraft
Dette er en krim og må si at boka var svært tam med tanke på begynnelsen og hvilken sjanger den tilhører. Introen var god, og så opplever man en dødtid før man er midtveis i boka da ting tar seg opp igjen, og så daler det enda en gang. Både Abraham og Lucy var karakterer jeg ikke fikk noe bånd til. Lucy virket noe høy på seg selv og etterforskeren er typisk som sliter med et eller annet, og som prøver å holde fokus på jobben på tross av ting han sliter med.

Det jeg likte aller minst var nok fortellerstemmen. Det var lite driv, savnet mer milljøbeksrivelse og likte ikke de religiøse partiene i boka. Derfor var boka dessverre et slit å fullføre. Det var en bok jeg gjerne ville like, da konseptet virket interessant og i sommer leste jeg to båtkrim. Det var denne og Svarte seil av Rebecka Edgren Aldén, og jeg må si jeg likte Svarte seil mye bedre. De har ingen likheter når det gjelder selve handlingen, men siden begge dreide seg delvis om båt, var dette grunnen til sammenligningen.

Syntes Kjølvann ble noe tungtrødd, karakterene hadde lite kjøtt på beina, og savnet mer suspense. Bokas hensikt var å være spennende og rørende, men jeg følte ingen av delene. Den hadde noen gode partier, men de ble for lite utnyttet. Minneskogen var et hakk bedre.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Romanen Felemakaren er en fin blanding av romantikk og realisme - mange vil kanskje mene at romanen noen ganger får litt slagside med vel mye bonde-romantikk og med et innhold som bare vil ha spesiell interesse for Hoems egen slekt(?) - Men her er det nok veldig mye av allmenn interesse også - Synspunkter på dette?
Mer om Felemakaren i Reading Randi