Palestina-Israel konflikten er nok den konflikten etter andre verdenskrig som har pågått lengst og som jevnlig dukker opp igjen i nyhetsbildet som mer eller mindre "uløst" og uferdig hendelse i vår moderne tid.
En av grunnene er nok fordi den har en lang konflikt der man må tilbake til 1880-tallet med sionismens fremvekst, Det Ottomanske rikets fall etter første verdenskrig og Storbritannias overtakelse og "plan" over Palestina, og helt frem til opprydnningen etter andre verdenskrig som medførte til opprettelsen av staten Israel i 1948 for å forstå dagens moderne konflikt som i ettertid aldri burde ha blitt opprettet på den måten det skjedde på.
En annen grunn er også at de fleste ikke vet nok om hva som skjedd i konflikt(ene) helt siden 1948 til i dag og hva slags konskvenser de har skapt for begge sidene i konflikten, da dette også er ganske omfattende og vanskelig å få en sikkelig oversikt over som er enkelt å forstå. Den beste og "enkleste" boken som jeg hittil har lest er "Palestina fakta på bakken" som ser konflikten ut ifra det palestinske landskapet, flykningleirerne, bygninger og hus som har blitt ødelagt eller overtatt av staten Israel handlinger etter 1948.
På den måten er det enklere å forstå hva konflikten dreier seg egentlig om, og hva som egentlig skjer hver dag i det geografiske området vi kaller for Palestina-Israel helt siden 1948 frem til i dag. Hvis man først forstår roten av konflikten, så kan man finne en løsning på den også. Dette kan denne boken hjelpe oss med.
Dette er en fin start for de som vil bli klokere og bedre på å forstå Palestina-Israel konflikten (og kanskje andre konflikte også!). Stor pluss for alle kartene og ikke så vanskelig leslig språk!
Frihet og ytringsfrihet er to sider av samme sak - uten den ene, ikke den andre.
Vi oppdaget at frihet var en fest bare på gaten, mens det i virkeligheten var noe helt annet. Frihet er en lunefull blomst, den kan ikke vokse opp hvor som helst, av ingenting. Bare av våre drømmer og illusjoner.
Livet på jorda opprettholdes gjennom en balanse mellom dyreliv og planteliv og vidundermiddelet for dette er fotosyntesen. Økt innhold av karbondioksyd i atmosfæren de siste 40 år sammen med aktiv skogplanting i land som India og China har økt jordens grønne dekke med mellom 15 og 20%, og gjennom det gitt økt matproduksjon og bedre levekår over det meste av jorden.
Martha tenkte: Det beste ved dette ekteskapet er at eg skjønar korleis han har det betre enn han skjønar det sjølv.
Jubilanten som fyller femti år i år og som holder seg svært godt. Noe av språket og noen av ordene som er brukt kan være noe utdatert, men samtdidig gjorde det ikke noe, da meste av spenningen var til stede.
Et sjeldent haiangrep
Den er om politisjef Martin Brody som har mye ansvar nå som feriesesongen er i anmarsj, også 4.juli feiringen som nærmer seg med stormskritt. Amity (som er et fiktivt sted), er et sted folk strømmer til om sommeren og leier seg hus for hele sesongen på grunn av strendene, og for å komme seg vekk fra byene en stund. Da en kvinne forsvinner og blir senere funnet, mest sannsynlig på grunn av haiangrep, vil Martin Brody stenge strendene for noen dager. Selv som politisjef, har han andre over seg på øya som også kan bestemme over ham, så han kan ikke alltid gjøre som han vil. På grunn av redsel for avisoppslag og skremme vekk turistene vekk, får han beskjed om å late som ingenting, og heller følge ekstra nøye med.
Da flere angrep skjer, er Martin Brody mer bestemt på å stenge strendene for noen dager. Han er usikker på om det er bare en, eller om det er snakk om flere haier, og om den eller de eventuelt kommer tilbake. Samtidig klarer han å få overtalt en marine biologist (Hooper) til å komme for noen dager for å observere. Men er det nok og kommer alltid turismen fremfor sikkerhet til å komme først? Snakker han til døve ører?
Sterk åpning
Jaws ble utgitt i 1974 og filmatisert året etter. Har fått med meg at boka er noe upopulær og at mange foretrekker filmen. Selv syns jeg at boka og filmen er omtrent er like gode, og filmen ser jeg omtrent årlig. Boka har en del likheter og ulikheter når det gjelder filmatisering. I boka har Martin Brody mer ryggrad og kan være litt drittsekkaktig. I filmen er han mer beskjeden og puslete på en sjarmerende måte. I boka har han tre sønner, men i filmen har han to. Kona Ellen er noe fraværende i filmen, men har en større rolle og egne partier i boka. Boka er veldig lik filmen de første 140 sidene, så begynner forskjellene å merkes mer. Det boka og filmen har til felles er at de har en av de beste horror åpningene. De er også litt forskjellige, men like intense og fascinerende. Susan Backline som spilte jenta i introen i filmen døde dessverre tidligere i år, og det er en åpnig jeg ikke glemmer. Føler det samme med boka. Det er sjelden man leser slike intense og urovekkende åpninger.
Mange vil nok synes at midtpartiet i boka er noe treg og kjedelig da det er en del snakk om politikk og turisme angående om de skal bevare turismen eller stenge strendene på grunn av haiangrepene, men syntes også den delen var veldig fascinerende å få med seg. Det nevnes jo også litt om det i filmen, men i boka går de litt mer i dybden om nettopp det. Den eneste delen som kjedet meg litt var å lese om Martin Brodys kone om hennes hverdagsproblemer. Syntes det skapte en liten ujevnhet i handlingen.
Personlig foretrakk jeg å lese om haipartiene siden haier er fascinerende og misforståtte dyr, og om Martin Brody som krangler om øyas sikkerhet. Boka er tynn og hadde en fin og jevn tempo, så kjedet meg ikke med denne. En bok som er ypperlig å lese nå som sommerferien nærmer seg for de fleste.
Peter Benchley døde i 2006 og selv om han også har skrevet andre bøker, skrev han en bok som de aller fleste kjenner til. Noe som er godt gjort.
Fra min blogg: I Bokhylla
Hun er en parasitt. Men parasitten er det mest intelligente dyret.
Etter krangelen skulle hun legge Ruth, synge en liten sang fra hjemlandet for henne, og det ville oppstå et dalsøkk i krangelen mellom henne og Mathijs. Men senere kom de til å fortsette og ikke slutte før de la seg, når alle de harde ordene ville ha gjort dem triste og hudløse, og morgengryet ville allerede lyse i sprekkene i persiennene, og en av dem ville endelig strekke seg etter den andre, famlende fra et stumt sjeledyp der de alltid trengte hverandre.
Ethvert menneske burde en gang iblant stille seg opp foran speilet, for eksempel en gang i uken, se seg selv inni øynene og spørre sitt eget speilbilde: Er jeg et snilt menneske? Ønsker jeg det beste for mine medmennesker? Eller for kommende generasjoner? Bidrar jeg til å verne om livsmangfoldet på min egen planet?
Og speilet svarer. Så sant vi ikke viker med blikket, stirrer øynene i speilet tilbake på oss selv.
"That's beautiful, isn't, it, Mistress Blythe? But I wish you could have seen the sunrise this morning. It was a wonderful thing – wonderful. I've seen all kinds of sunrises come over that gulf. I've been all over the world, Mistress Blythe, and take it all in all, I've never seen a finer sight than a summer sunrise over the gulf. A man can't pick his time for dying, Mistress Blythe – jest got to go when the Great Captain gives His sailing orders. But if I could I'd go out when the morning comes across that water. I've watched it many a time and thought what a thing it would be to pass out through that great white glory to whatever was waiting beyant, on a sea that ain't mapped out on any airthly chart. I think, Mistress Blythe, that I'd find lost Margaret there."
All in all, it was a never-to-be-forgotten summer – one of those summers which come seldom into any life, but leave a rich heritage of beautiful memories in their going – one of those summers which, in a fortunate combination of delightful weather, delightful friends and delightful doings, come as near to perfection as anything can come in this world
The last day of the old year was one of those bright, cold, dazzling winter days, which bombard us with their brilliancy, and command our admiration but never our love. The sky was sharp and blue; the snow diamonds sparkled insistently; the stark trees were bare and shameless, with a kind of brazen beauty; the hills shot assaulting lances of crystal. Even the shadows were sharp and stiff and clear-cut, as no proper shadows should be. Everything that was handsome seemed ten times handsomer and less attractive in the glaring splendor; and everything that was ugly seemed ten times uglier, and everything was either handsome or ugly. There was no soft blending, or kind obscurity, or elusive mistiness in that searching glitter.
"Our library isn't very extensive," said Anne, "but every book in it is a friend. We've picked our books up through the years, here and there, never buying one until we had first read it and knew that it belonged to the race of Joseph."
The night winds were beginning their wild dances beyond the bar and the fishing hamlet across the harbor was gemmed with lights as Anne and Gilbert drove up the poplar lane. The door of the little house opened, and a warm glow of firelight flickered out into the dusk. Gilbert lifted Anne from the buggy and led her into the garden, through the little gate between the ruddy-tipped firs, up the trim, red path to the sandstone step.
"Welcome home," he whispered, and hand in hand they stepped over the threshold of their house of dreams.
"But pearls are for tears, the old legend says," Gilbert had objected.
"I'm not afraid of that. And tears can be happy as well as sad. My very happiest moments have been when I had tears in my eyes – when Marilla told me I might stay at Green Gables – when Matthew gave me the first pretty dress I ever had – when I heard that you were going to recover from the fever. So give me pearls for our troth ring, Gilbert, and I'll willingly accept the sorrow of life with its joy."
"No." Something in Anne's tone made Marilla glance at her sharply, but Anne was apparently absorbed in arranging her violets in a bowl. "See, aren't they sweet?" she went hurriedly. "The year is a book, isn't it, Marilla? Spring's pages are written in Mayflowers and violets, summer's in roses, autumn's in red maple leaves, and winter in holly and evergreen."