Jeg støtter forslag om mer tid mellom hver bok, tid å skaffe nye bøker, lese ferdig påbegynte og å slippe å føle seg stresset i forhold til tidsplanen.
Jeg har akkurat avsluttet Himmelrike og helvete og er nå litt i tvil om jeg skal begynne på Laxness’ Salka Valka eller Olav Duuns Menneske og maktene mens jeg venter på å få hentet Englenes sorg på biblioteket.
Fortsetter finværet blir det uansett lydbok i solen. Jeg storkoser meg med Fedre og sønner av Ivan S. Turgenjev. Det er Sverre Wilberg som leser og så snart jeg klarte å få bildet av kriminalinspektør Hermansen ut av hodet ble dette en veldig hyggelig lytteropplevelse.
Dette var bok for meg! Jeg liker andre del minst like godt som den første. Kanskje er det menneskegalleriet jeg er svak for? Må si jeg liker tanken på at disse samfunnets utskudd rotter seg sammen og leser bøker fra fjern og nær. Englenes sorg er derfor allerede bestilt på biblioteket og jeg har begynt å bekymre meg om hvorvidt bok nr. 3 blir oversatt eller om jeg må lese den på islandsk....
Sannheten? Hvem faen trenger den? Det er som snø om våren, den faller ned i skitten og smelter. Det blir bare mer søle.
Verden er som en svart natt for mennesket, enhver må være lys for seg selv.
Språkelig sett skåret Middlemarch høyt her også, men det er vanskelig å utelate Hakawati for fortellergleden og Min barndom for sine såre realisme.
Ja her var det mye unyttig kunnskap, men noen godbiter fra litteraturens verden dukker opp innimellom:
Hovedbiblioteket ved indiana University synker noen cm hvert år fordi ingeniørene glemte å ta hensyn til vekten av bøkene som skulle inn da de tegnet bygningen.
Abdul Kassam Ismael, storvesir av persia på 900-tallet, tok med seg biblioteket sitt uansett hvor han skulle. De 117.000 bøkene ble fraktet av 400 kameler som var trent opp til å gå i alfabetisk rekkefølge.
I Japan utgjør tegneseriehefter 20 prosent av alle utgivelser.
Eventyrskaperen H.C. Andersen hadde dysleksi. Han lærte seg aldri å stave riktig, og det han skrev hadde alltid mange feil.
Samuel Clemens, også kjent som Mark Twain, røykte 40 sigarer daglig de siste årene av sitt liv.
Shakespeare stavet navnet sitt på mange ulike måter.
Jeg har litt for mange leseprosjekter akkurat nå. Jeg hadde planer om å lese mer dikt, men Andre Bjerke og Hans Børlis samlede har ikke vært åpnet den siste uken. Kanskje jeg skal prøve med nybakte boller, te og levende lys som tilbehør? Etter felleslesingen av Steinbeck viste det seg at jeg hadde ytterligere et par bøker i samlingen og jeg er halvveis i Buss på avveier. Og så klarte jeg ikke å la vær å begynne på Maxim Gorkis Ut i verden fordi jeg likte Min barndom så godt og så langt har jeg ikke blitt skuffet. Noen av disse bøkene bør jeg prøve å bli ferdig med før neste felleslesing begynner, men det ender vel med litt lesing her og der.
Har bestilt boken fra biblioteket, håper den kan hentes i morgen, ellers blir det tirsdag.
Jeg liker flere tråder. Med en tråd vil jeg antakelig ikke lese noen kommentarer før jeg selv har lest ut boken, for ikke å få røpet innholdet for tidlig.
Høres fornuftig ut, prosessen trenger forenkling. Tusen takk for all tiden du bruker på dette prosjektet!
Ser at du har både Don Quijote og Den guddommelege komedie på leselisten. Jeg har hørt begge disse på lydbok. I Don Quijote leste jeg først noen sider og repeterte dem på lydbok. Oppleser Duc Mai-The hadde betydelig bedre rytme enn meg på versene! Den Guddomelege komedie hørte jeg uten å ha boken og det var en berikelse selv om jeg ikke fikk slått opp alle guder og personligheter som dukket opp underveis.
Min siste store lytteropplevelse var Hakawati av Rabih Alameddine. Saftige historier fra Østen, både samtid, fortid, fabler og legender. Hele 18 CD’er, så her nytter det i alle fall ikke å ha det travelt. Endelig en Østen-bok med annet innhold enn undertrykte arabiske damer med D-vitaminmangel!
Jeg anbefaler også Hundraåringen som klev ut genom fönstret och försvann av Jonas Jonasson lest av Björn Granath, som mottok Iris Ljudbokpris for denne prestasjonen.
Drikkegildet i Athen av Platon like jeg også veldig godt. Anders Ribu er en av mine favorittopplesere. Egentlig er det vel bare å kaste seg over hele klassikerserien, iallefall de man ikke gidder å lese selv..
Ellers har jeg hatt stor glede av å høre:
- Klondyke Bill og Pelsjegerliv av Helge Ingstad. Reiseskildring/biografi.
- Gullgraverliv av Jack London. 8 på liv og død noveller.
- Engelske Charles Dickens lydbøker. Tragedier med lykkelig slutt og samfunnskritiske spark.
- Bøkene om avdeling Q av Jussi Adler-Olsen. Krim med humor. Helge Winther-Larsen får lydbøkene til å bli enda litt bedre enn bøkene er.
Hvor sakte eller fort jeg leser en bok, kommer an på språk og innhold. Noen setninger må leses om igjen for å forstå dem og noen må rett og slett nytes flere ganger. Jeg har oppdaget at jeg glemmer innholdet i en bok fortere dersom jeg nileser den. Derfor leser jeg heller flere bøker samtidig og husker dem bedre fordi innholdet må repeteres hver gang jeg fortsetter å lese i dem og fordi de blir fordøyet i pausene. Så langt i år har jeg lest 6-7 bøker, hvilket vi si ca. 1 i uken. Lydbøkene kommer i tillegg.
For noen år siden ble jeg forskrekket over å drømme som i en film (med undertekster!) og tenkte at nå ser jeg for mye film. Senere har jeg flere ganger drømt som i en bok, både med fortellerstemme og med boksider som blar og blar...og blåser i det og regner med at det bare er hjernen som prosesserer dagens hendelser samt hjelper meg å huske bøkene jeg har lest :)
Det er kanskje like greit at han ble spart for denne ukens skismøringsdebatt!
Jeg ble mest overasket over hvor varmt han skrev om elendigheten, det er da kjærlighet og samhold, tross alt. Jeg trodde på forhånd at han skulle pynte på teksten for Stalin, men jeg kan ikke si at jeg merket en slik tendens. Ellers er jeg enig med deg i at det er utrolig hva han oppnådde senere i livet med den oppveksten. Kanskje er motgang mer sunt for menneskets utvikling enn vi ønsker å innrømme?
Er det Ut i verden som er neste bind i triologien?
Når jeg tenker tilbake på disse blytunge, usle grusomheter som fylte det ville livet i Russland, hender det at jeg spør meg selv: lønner det seg å snakke om det? Og med fornyet visshet svarer jeg: jo, det lønner seg. Det er en seiglivet, ussel sannhet, den er ikke krepert den dag i dag. Det er den sannheten som vi må kjenne helt til roten, for å rive den ut med roten, av hukommelen, av menneskets sjel, av hele vårt tunge, skammelige liv.
(Skrevet i 1914, men dessverre like aktuelt i 2014)
I de uendelige lange hverdagene er sorgen en fest, er brannen en atspredelse. Selv et arr pynter opp i et tomt ansikt.
Men Gud er visere enn oss alle sammen, han behøver bare å smile, og så står selv det klokeste menneske og blunker som en idiot.
Ja, Aleksej, livet er vevd slik. Og det var en blind kone som vevde det, hvordan skal vi da skjelne møsteret!