Bokelskere.no

Hårstrikker, nøkkelringer, duftsåper, figurformede viskelær og selvlysende slim; fire bæreposer med fullstendig unødvendige ting som hun omhyggelig skal pakke inn i syttito gaver og fordele i barnas julekalendere. Vigdis har hatt et svakt håp om å kunne fade ut denne tradisjonen, i hvert fall når det gjelder Magnus, hun sendte ham en melding i forrige uke og foreslo det, og han, som vanligvis bruker minst ett døgn på å bevare en enkelt sms, ga lyd fra seg med det samme:Det er jo ikke sånn at man vil slutte med julekalender bare fordi man flytter hjemmefra!

Da Hjertenskjær og jeg dro til Amerika, visste vi at faren min hadde uhelbredelig kreft. Det ble derfor merkelige dager da Hjertenskjær gikk gravid med vår sønn(heretter kalt Lille Hjertegull). Jeg kom hjem fra sykehuset o, kvelden, der faren min ble mindre og mindre, og så strøk jeg Hjertenskjær over magen der jeg kunne kjenne livet vokse. Gleden og sorgen hadde flyttet inn vegg i vegg i disse månedene. Kanskje var det derfor jeg begynte å skrive historiene som er blitt denne boka. Kanskje var det for å forstå meg selv litt bedre. Kanskje var det en slags hjelp til å forsøke å mestre den nye tilværelsen som både far og farløs

jeg fant meg i deg
du fant deg
noe annet

ingen tenker på deg
så mye som
du tenker på deg selv

så mye hadde jeg
så mye ga jeg bort så mye fikk jeg igjen
men regla nevnte aldri noe om hvor mye
av det man faktisk bare mister

så jævla vakker
så jævla slem

alle varsellamper blinker
men de lyser så jævla fint

pappa var ingen bokser men kanskje
norges beste fighter

Noen ganger er å snakke det som gjør mest vondt

Det blir nok bedre i morgen, sa moren min
Jeg trodde på det
Men én dag sluttet hun å si det
Hun gjemte ordene inn under den krumme ryggen

Å gå på nåler
Å liste seg
Å legge ting på riktig sted
Ikke på julaften engang
blei ting riktig
Jeg trodde at bare jeg holdt pusten
så gikk det over

Kan du forsøke på sette ord på hva som er vanskelig
Sette ord på
Sette ord på
Sette ord på

Sette fyr på, tenker jeg heller
for jeg vet ikke hva jeg kan si

Lærerne snakker om oppførsel
Og de omskriver ordet frekt
Og kaller det oppførsel, og
han tar ikke tilsnakk og
de spør meg om hvordan jeg har det
og de venter på svar

Når det kan skje i en butikk
Hva kan skje hjemme da

Når ein går slik du gjer, får ein blikk frå folk som ikkje kjenner ein. Måten du går på, får ungar til å peike eller snakke høgt om deg til foreldra. Heile bord på restaurantar kan snu seg etter deg. Når du har stokken, glanar ikkje folk på deg lenger. Stokken plasserer deg effektivt i kategorien skadd eller funksjonshemma. Når folk  har satt deg i riktig kategori, får du gå i fred.

Det er eit slags hierarki rundt avhengigheit i samfunnet. Avhengigheit under kontroll, folk som drikk for mykje, sniffer kokain på fest eller et for mykje piller, men klarer å halde på fasade, status og arbeid, dei blir knapt ramma av stigma. Det er fyrst når det blir synleg for alle, at avhengigheita blir stigmatiserande

No er det ikkje lenger den som får i seg nok av mat, som er øvst på rangstigen. No er det dei som klarer å nekte deg sjølv mykje av maten. Der overvekt ein gong i tida kunne vere eit teikn på eit liv i overflod, er det no ein indikator på manglande evne til moderasjon, manglande danning og matkultur. Å ha ein overvektig kropp har for mange blitt eit teikn på at ein mangla sjølvkontroll. Det har heldigvis blitt skammeleg å være rasist i Noreg I dag. Det er sosialt sjølvmord å offentleg gjere narr av nokon med handikap. Samstundes er det framleis heilt ok for mange å påstå at feite folk er ekle

Vi hadde alt utanom pengar

Å ha dårlig råd kan ha ein høg sosial pris