This is the way the world ends
This is the way the world ends
This is the way the world ends
Not with a bang but a whimper.
September
We sit late, watching the dark slowly unfold:
No clock counts this.
When kisses are repeated and the arms hold
There is no telling where time is.
It is midsummer: the leaves hang big and still:
Behind the eye a star,
Under the silk of the wrist a sea, tell
Time is nowhere.
We stand; leaves have not timed the summer.
No clock now needs
Tell we have only what we remember:
Minutes uproaring with our heads
Like an unfortunate King's and his Queen's
When the senseless mob rules;
And quietly the trees casting their crowns
Into the pools.
Ted Hughes
The Lion, the Witch and the Wardrobe av C. S. Lewis og The Father Christmas Letters av J. R. R. Tolkien.
Clown in the Moon
My tears are like the quiet drift
Of petals from some magic rose;
And all my grief flows from the rift
Of unremembered skies and snows.
I think, that if I touched the earth,
It would crumble;
It is so sad and beautiful,
So tremulously like a dream.
Dylan Thomas
Jeg synes det er vanskelig å konsentrere meg uten lyder i bakgrunnen, så jeg hører alltid på musikk mens jeg leser. Som oftest blir det shoegaze eller post-rock, men noen ganger blir det minimalisme av et eller annet slag, gjerne Philip Glass eller Steve Reich. Til faglitteratur er drone favoritten.
Amazon.co.uk har ofte ganske ålreite priser på tegneserier.
Av andre tegneserier tror jeg at Sandman og The Unwritten kanskje kan passe for deg.
Because I could not stop for Death
Because I could not stop for Death –
He kindly stopped for me –
The Carriage held but just Ourselves –
And Immortality.
We slowly drove – He knew no haste
And I had put away
My labor and my leisure too,
For His Civility –
We passed the School, where Children strove
At Recess – in the Ring –
We passed the Fields of Gazing Grain –
We passed the Setting Sun –
Or rather – He passed us –
The Dews drew quivering and chill –
For only Gossamer, my Gown –
My Tippet – only Tulle –
We paused before a House that seemed
A Swelling of the Ground –
The Roof was scarcely visible –
The Cornice – in the Ground –
Since then – 'tis Centuries – and yet
Feels shorter than the Day
I first surmised the Horses' Heads
Were toward Eternity –
Emily Dickinson
Dette har jeg aldri hørt om, men jeg tror det kan være midt i blinken. Flott forslag!
The Strain har jeg så vidt hørt om, men jeg har egentlig ikke vurdert å lese den før nå. Den virker rimelig spennende, så jeg tenker jeg får skaffe meg den.
The Dark Tower liker jeg svært godt, men jeg har ikke lest særlig mye annet av King. Salem's Lot virker som et bra sted å begynne. Flott tips!
E. E. Knight er helt ukjent for meg, men vampyrlignende romvesener høres i det minste svært originalt ut. Tror jeg må undersøke denne serien litt nærmere, hehe.
Mutability
We are as clouds that veil the midnight moon;
How restlessly they speed, and gleam, and quiver,
Streaking the darkness radiantly — yet soon
Night closes round, and they are lost for ever:
Or like forgotten lyres, whose dissonant strings
Give various response to each varying blast,
To whose frail frame no second motion brings
One mood or modulation like the last.
We rest. — A dream has power to poison sleep;
We rise. — One wandering thought pollutes the day;
We feel, conceive or reason, laugh or weep;
Embrace fond woe, or cast our cares away:
It is the same! — For, be it joy or sorrow,
The path of its departure still is free:
Man's yesterday may ne'er be like his morrow;
Nought may endure but Mutability.
Blodsugere og ulvemenn er populære for tiden, men alle er ikke like begeistret for ulykkelig forelskede udøde og harmløse lykantroper. Her er noen bøker som kanskje passer best for bokelskere som liker horror bedre enn romanser.
The Passage er enda en av disse bøkene jeg har stående ulest i bokhylla. Den virker veldig interessant, så jeg får flytte den frem i køen.
Polidori og Stoker kjenner jeg naturligvis til, og jeg setter stor pris på begge to. Har du kanskje lest Joseph Sheridan Le Fanus Carmilla også? Den har jeg foreløpig kun lest om, og jeg er ikke sikker på hvor lesverdig den egentlig er.
Anne Rice har jeg kun stiftet bekjentskap med i filmform. Jeg har forsåvidt vurdert å lese noe av henne, men lengden på serien har alltid gjort meg skeptisk. Når flere av dere nevner den, blir jeg nesten nødt til å gi Interview with the Vampire en sjanse.
Denne har jeg jo hørt mye bra om, og jeg har den faktisk også liggende her et eller annet sted. Jeg får se om jeg klarer å grave den frem igjen.
Jeg er svært begeistret for onde blodsugere og utilregnelige ulvemenn, men den pågående trenden innenfor YA-litteratur gjør meg dessverre mer oppgitt enn tilfredsstilt. Man kan kanskje si at glitrevampyrer, ulykkelige forelskede sutrevampyrer og denslags ikke er helt min kopp te. Jeg foretrekker vampyrer og varulver som faktisk makter å skremme meg, men det virker som om mye, kanskje mesteparten, av den litteraturen som er tilgjengelig er langt mer romantisk enn skremmende. Kanskje er det noen bokelskere som har noen tips? Hvilke blodsugere og ulvemenn mener dere at det er verdt å stifte bekjentskap med?
Det finnes også en tilhørende liste.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive Perdido Street Station, men det er en slags dystopisk steampunk-greie. Denne Goodreads-anmeldelsen oppsummerer boka bra:
[...]something like the dirty lovechild of Edward Gorey, Jules Verne
and Charles Dickens.
Gormenghast og Tigana synes jeg absolutt man bør få med seg, ja. Gormenghast er ganske mørk og merkelig, men også ganske morsom, og Tigana bør falle i smak om du liker realistisk fantasy som har en del til felles med historiske romaner.
Høres ut som en feilmelding som siterer 2001: A Space Odyssey (HAL 9000).
I tilfeldig rekkefølge:
Ozymandias
I met a traveller from an antique land
Who said: — Two vast and trunkless legs of stone
Stand in the desert. Near them on the sand,
Half sunk, a shatter'd visage lies, whose frown
And wrinkled lip and sneer of cold command
Tell that its sculptor well those passions read
Which yet survive, stamp'd on these lifeless things,
The hand that mock'd them and the heart that fed.
And on the pedestal these words appear:
"My name is Ozymandias, king of kings:
Look on my works, ye mighty, and despair!"
Nothing beside remains: round the decay
Of that colossal wreck, boundless and bare,
The lone and level sands stretch far away.
Percy Bysshe Shelley