Bokelskere.no

Jeg gjør det i pensumbøker, men jeg holder på å lære meg selv å gjøre det i andre bøker også. Jeg blir alltid glad av bøker med understrekninger og notater i margen - det viser så tydelig at boken har engasjert på et eller annet vis, og det tydeliggjør også at bøker er bruksgjenstander, ikke dekorasjon. Det er i tillegg utrolig praktisk å notere i selve teksten om man skal analysere den.

Fordypningsoppgaven (som det heter nå), kan i grunnen handle om det meste - så lenge det er relatert til norskfaget. Det heter vel noe sånn som at oppgaven skal ha et "språklig, litterært eller annet norskfaglig emne". Man kan altså skrive om skjønnlitteratur, eller om sakprosa, eller om dialekter, eller om navn, eller om språkhistorie, eller hva enn man ellers måtte interessere seg for.

Jeg leser bøker om igjen nærmest rutinemessig. Gjenlesing blir for meg noe av det samme som å besøke et kjent sted på nytt, lytte til et favorittalbum igjen og igjen, treffe igjen en gammel venn, eller kysse samme person mer enn én gang. På mange måter likt, men likevel veldig forskjellig. Jeg legger merke til nye detaljer og forstår teksten på nye måter.

Våre preferanser er delvis sammenfallende, men også ganske sprikende på mange områder, så det er selvsagt mulig at jeg liker akkurat denne diktsamlingen så godt delvis på grunn av min dragning mot sci-fi. Titteldiktet har en interessant kontrast mellom et kaldt fremtidssamfunn, hvor samfunnet - selv språket - er oppløst, og en håpefull menneskelig kjerne. Det er dog det menneskelige aspektet som rører meg, selv om dette også er et av de beste eksemplene på norskspråklig science fiction jeg har sett.

Øyvind Rimbereid! Jeg leste nylig Solaris Korrigert i studiesammenheng, og var i utgangspunktet skeptisk (titteldiktet er et science fiction-epos!), men Rimbereid har bitt seg fast i meg og ser ikke ut til å ville slippe taket. På overflaten er Solaris Korrigert kald, dystopisk futurisme, men når man graver dypere er diktet fyllt av varme, og jegets drømmer og tanker er fryktelig, fryktelig gjenkjennbare. En håndfull forfattere etterlater dype spor under huden på meg og får meg til å kjenne følelsen av flaggermus i brystkassen. Rimbereid er en sånn forfatter.

Det kan forsåvidt være Arabere som kjemper i fjellene av Delacroix også.

Jeg er ganske sikker på at Saramago tar seg noen kunstneriske friheter i beskrivelsene av disse maleriene, og at detaljene ikke nødvendigvis alltid finnes på de faktiske maleriene. Det hollandske maleriet som beskrives fremstår f.eks. som en slags sammensmeltning av flere forskjellige van Gogh-malerier, og denne kvinnen med et barn på fanget kan jo være hundrevis, om ikke tusenvis, av forskjellige malerier. At vogna er lastet med høy er nok helst for at det skal være enklere å gjette seg frem til riktig engelsk maler.

Den skrekkslagne hesten og de døende soldatene, skal det være ett bilde? I så fall minner det veldig om Rubens' kopi av Slaget ved Anghiari.

Høyvogna må være The Hay Wain av John Constable.

Altså, jeg bryr meg ikke nevneverdig om andres lesepreferanser. Du får lese det du synes er givende, og så leser jeg det jeg synes er givende. Når det er sagt, synes jeg det er mer enn bare litt merkelig å mene at skjønnlitteratur ikke "handler om virkeligheten". Da får jeg i grunnen inntrykk av at du ikke har så veldig god forståelse for hva skjønnlitteratur egentlig er for noe, eller hvor uklare grensene mellom skjønnlitteratur og sakprosa ofte er.

Drømmebiblioteket mitt strekker seg over to etasjer, med høyt under taket og en liten balkong og rullende stiger. Stort skrivebord, og gode stoler. Biblioteket/kontoret til Hannibal Lecter i TV-serien Hannibal er nok ikke så langt unna det jeg drømmer om.

Jeg måtte hatt en stor seksjon til fantastisk litteratur, altså fantasy sci-fi, horror og andre nærliggende sjangre, og en romslig seksjon til tegneserier. Resten av skjønnlitteraturen ville stått alfabetisert etter forfatter. Det ville også vært hyggelig med litt stilig nips og noen trykk og/eller plakater rundt omkring - gjerne tegneserierelatert.

Bibliotekkatt måtte jeg også hatt.