Bokelskere.no

Frank trør
til arbeidet
på sykkelen sin

turen er så fabelaktig
at han drar hjem
og starter på nytt

etter å ha
holdt på sånn
i to uker
vet han fortsatt ikke
at han har fått sparken

"dette er
kapteinen" sier Frank
fra cockpit

"alle passasjerer som ønsker
å stikke av under flyvning

det
er
for
sent

jeg har strimlet fallskjermene til konfetti
for å feire vår ankomst"

Det er jo sannsynlig at der også hender meget som er usannsynlig.

Hvordan tenker du at jeg kan fortsette prosjektet? spurte jeg. Ser du noen umiddelbare linjer i det jeg har vist deg?
Kanskje du kan jobbe litt med det jeg nettopp sa? Er du et tog som hamrer gjennom skogen, eller er du en elg som står stille?
Selvfølgelig er jeg et tog, sa jeg. Det var det jeg fortalte i bilen i går. Jeg elsker å være om bord i toget og se naturen utenfor passere. Jeg liker å være underveis. Jeg føler meg mer og mer som en kreativ og dynamisk person. Byråkraten er jeg i ferd med å forlate på perrongen. I framtiden vil jeg uten tvil jobbe kreativt.
Da er det kanskje dit du kan ta skrvingen videre?

[...]og det er med romantiske som med andre gale mennesker, de må ikke motsies.

Utstrakt i båten ønsket jeg bare å dø - for første gang ønsket jeg å dø, og håpet at en barmhjertig morder ville dukke opp og drepe meg. Hvorfor kan man ikke dø av kjedsomhet eller sorg?

Den som elsker, irriterer alltid den som ikke elsker.

Vi kunne høre kanonene tordne. Det ble kjempet ved Meaux. Ulaner skulle vært tatt til fange nær Lagny som lå femten kilometer borte. Tanten min fortalte om en venninne som hadde flyktet etter å ha gravd ned klokker og sardinbokser i hagen, og jeg spurte far hvordan vi skulle få med oss de gamle bøkene våre; for meg var de det mest uerstattelige vi eide

Og nå begynner det å bli såpass lenge siden, at jeg har faktisk skrevet en del bøker etter det. Men om det var sånn at jeg skulle dø i morra, så ville jeg ikke føle at jeg brant inne med en masse. Men jeg har bestandig visst at jeg er en fyr som vil dø med mange gode ideer.

Til den ovenpå

Sjef over alle sjefer i universet.
Herr Klart-jeg-vet, trikser-fikser, trådtrekker
og alt annet du er flink til.
Kom igjen, bytt om på nullene dine i kveld.
Dypp komethalene i blekk.
Stift opp stjernelyset i natten.

Du ville ha mer igjen for å lese i kaffegrut,
bla formålsløst i Bondens almanakk.
Men nei! Du elsker å blære deg,
og kultiverte din berømmelige opphøydhet
der du sitter bak det store skrivebordet ditt
med ikkeno i inn-kurven, ikkeno
i ut-kurven,
og all evighet spredt ut omkring deg.

Gir det deg ikke frysninger
å høre dem bønnfalle deg på knærne,
bable hengivent
som om du var en oppblåsbar dukke i legemsstørrelse?
Gi dem beskjed om å kneppe igjen og gå til sengs.
Slutt å late som om du er for opptatt til å legge merke til det.

Dine hender er tomme, det er øynene og.
Det finnes ingenting å sette signaturen din ved,
selv om du visste ditt eget navn,
eller trodde på dem jeg finner opp
mens jeg rabler denne beskjeden til deg i mørket.

En ukelang ferie i en brevpresse av glass
kjøpt på Coney Island. Den gamle damen tørker av
støv hver dag. Jeg kaller henne en "gammel dame",
men faktisk ser hun ut som en apekatt når hun myser inn
gjennom glasset. Vi har selvfølgelig ingen klær på. Jeg får
en fantastisk brunfarge, det gjør min kone og. Om natten
kommer det litt lys fra akvariet. Vi blir
grønne. Min kone er en villbregne med yppige
sitrende blader. I gullfiskhimmelen er det fred
og ro.

Galgens etikette

Våre velsignede tipp-tipp-
oldemødre
pleide å sitte og strikke
under galgene.

Ingen husker hva det var
de strikket,
og hva skjedde da garnnøstet
rullet ned fra fanget
og måtte plukkes opp igjen?

Man tenker seg den hettekledde bøddelen
og hans deigbleike offer
avbryte sitt uhyggelige anliggende
for å ile til unnsetning.

Inngrodde pessimister
og andre festbremser
avviser kategorisk
den slags søkte forestillinger
rundt galgens etikette.

Notat

En rotte kom på scenen
under skolens juleforestilling,
Maria ga fra seg et skrik
og mistet spedbarnet sitt
på foten til Josef.
De tre vise menn ble stående
fastfrosset
i sine fargerike kapper.
Man kunne høre en nål falle
da rotten inspiserte krybben
et øyeblikk,
før den fortsatte til kulissene,
hvor noen slo den,
med inderlig alvor,
en gang, så to til,
med en tung gjenstand

Posisjon uten betydning

Som når noen
du ikke har lagt merke til før
reiser seg i en tom kinosal
og kaster skyggen sin
blant de eventyrlige rytterne
på lerretet,

og du grøsser
idet du skjønner at det bare er deg
på vei
ut i det blendende sollyset
på gaten.