Bokelskere.no

Jaaa, Agaton Sax! Han hadde jeg nesten glemt. Fantastisk barndomslesning.

Denne boka er absolutt en favoritt hjemme hos oss.

Jeg som ikke lengre er kristen synes denne utgaven er interessant. Det skyldes først og fremst det historiske og litterære aspektet, selv om man ikke kan ta alt helt bokstavelig det som står der på grunn av historiske ukorrekte fakta og religiøs propganda. Bibelen er tross alt skrevet av "seiersherrene" over mange hundre år med konflikter.

Men når det er sagt, så forteller også Bibelen oss veldig mye om tiden som var før man begynte å nedtegne menneshets historie. Bibelen er antakelig en av de viktigste kildene om tiden før antikken, selv om man må ta det med en stor klype salt. Spesielt gjelder det det gamle testamentet.

Bibelen inneholder mange temaer som er menneskelig og universelle, og som filosoferes fremdels i dag. Dødsstraff-tanken er et eksempel på det. Her finner man både de som vil ha "Øye for øye, tann for tann" og "Vend ditt andre kinn til", som kan bli sett på de som er for og mot bruken av dødsstraff (men det betyr ikke at de som er mot dødsstraff mener at en forbrytelsen ikke må bli straffet!) Mange av de omtalte personene, enten de har levd eller ikke, er på høyde med filosofene fra antikken og utover. Jesus er et godt eksempel, selv om man må overse det magiske han gjorde som f.eks. Rudolf Bultmann mener.

Bibelen inneholder dessuten mange av de litterære sjangerne som finnes i dag, alt fra biografier (Lukas-evangelitet blir regnet som en av de første biografiene i historien!) til eventyr, lignelser, fortellermåter, fantasy, science fiction etc. Bibelen har antakelig også reddet mange historier som kanskje ville ha blitt borte og glemt i dag. Noen av dem finner man i eldre verk, som f.eks. Gilgamesh-eposet og Odysseen av Homer som begge nevner om syndefloden mye tidligere enn Bibelen.

Bibelen er et godt eksempel på at alle, uavhengig av at man tror eller ei, på god litteratur som følger menneskene i sin historiske vei.

Ja, fin serie!

Jeg leser fordi det gjør livet mitt rikere. Jeg underholdes, ler, gråter, tenker og reiser via litteraturen. Jeg blir kjent med fantastiske og forferdelige mennesker og tenker tanker jeg aldri har tenkt før. Jeg slipper å kjede meg noensinne og blir aldri lei det.

Derfor leser jeg.

Kristin Storrusten har skrevet en masteroppgave om hva norsklærere på videregående leser: http://byavisen.net/2011/01/kultur/hva-har-norskl%C3%A6rerne-pa-nattbordet

Sylvelin Vatles serie om Tim Brentloff er spennende og inneholder mytologiske elementer.

Skal i alle fall sjekke dem :) Takk for tips.

Takk for flere tips, og, ja, det var Englefjes jeg "lette" etter :)

Må nok en tur på biblioteket, ser jeg.

Takk for tips!

Ja! Takk, takk, takk!

Helt enig, leste den første boken da jeg var 12-13 år og ble veldig fascinert! Leste den igjen ifjor, og den var fortsatt like bra.

Skammarserien er også fin, fantasyserie med kvinnelig hovedperson.

Kan det være Ingelin Røsslands serie om Engel Winge?

Mørket kommer (The Dark is Rising) av Susan Cooper er en serie jeg leste omtrent på den alderen. Veldig bra. Det er nettopp kommet en film basert på den første boka, som har fått litt blandet mottagelse, men bøkene anbefales på det sterkeste.

Jeg har fått anbefalt en serie (3 bøker?) av en norsk forfatter, bøkene er skrevet for ungdom og har en sterk/utradisjonell jente som hovedperson. Bøkene blir navnt i samme åndedrag som Tonje Glimmerdal som "bra rollefigurer for jenter".

Men jeg HUSKER IKKE hva i alle himmelens dag serien eller forfatteren het...

Jeg mener det var motorsykkel på omslaget på en av bøkene, også tror jeg jenta hadde et litt uvanlig fornavn, men det er alt...

Er det noen som kan hjelpe?

Tar også gjerne i mot fler anbefalinger i kategorien, må jo sørge for at dattera har nok å plukke fra når hun begynner å lese ;)

Ah, takk! Jeg har vært nysgjerrig på denne sjangeren. Hvis man skal begynne et sted: hvor? Hva er den aller beste?

Boka inneholder på sett og vis tre deler. Den første delen er rene striper, de fleste av disse var nye for meg (vi abonnerer på flere norkse tegneserieblader, men ikke M, siden vi ikke er så glad i bi-seriene i bladet, og M-stripene får vi jo uansett i og med at vi kjøper alle album og bøker), og jeg kan med glede avsløre at jeg til stadighet humret høyt, blandt annet over stripen jeg serverte som smakebit i går. Jevnt over holder materialet en svært god kvalitet.

M er kanskje ikke en serie for “hvem som helst”, den er spekket med kulturreferanser – til det man gjerne kaller “nerdekultur” – og i tillegg inneholder mange av stripene interne referanser til andre striper slik at det rett og slett blir umulig å fatte poenget om man ikke har lest stripa det refereres til. Jeg skal ærlig innrømme at det slett ikke er alle referansene jeg tar heller, enkelte av stripene framstår derfor som helt meningsløse for meg (det var riktignok få av disse i denne samlingen), men jeg har ingen problemer med å akseptere det til gjengjeld for de stripene som til de grader treffer spikeren på hodet.

Del to består av “Mads tegner og forteller”-sider som jeg innbiller meg har vært på trykk i M-bladet. Jeg mener å ha sett noen de gangene jeg har sett på bladene. Del tre består av det samme konseptet, men sider som tilsynelatende er satt sammen for denne bokens skyld. Begge disse delene består altså av gamle striper med en kommentar fra tegneren. Noen av kommentarene er nesten like morsomme som stripene, og i det hele tatt er dette en “bonus” ved bokutgivelser framfor avisstriper som jeg setter stor pris på. Det er ett problem i denne boka at et par striper gjentas både i det jeg oppfatter som del 2 og del 3. Det gjelder ikke mange striper og kommentarene er forskjellige (og vel verdt å lese), men det gir ett litt klønete inntrykk.

Hadde jeg vært redaktør hadde dette vært noe jeg hadde ryddet opp i. Jeg tror også med fordel delen med nye striper kunne vært splittet i to, slik at leseren hadde fått noen fler nye striper helt på slutten av boka også. Det hadde gitt en bedre “spenningskurve”, for å bruke det uttrykket.

Innvendingene mine er likevel stort sett tekniske, og uttrykker overhodet ikke misnøye med det kunstneriske innholdet i boka. Jeg er svoren M-fan, noe som slett ikke endres av denne boka, og vil gjerne benytte anledningen til å ærklære min kjærlighet (platonisk sådan) også til Madammen. Hun er ei grepa dame. Å lese M føles ofte litt som å lese om eget samliv, bortsett fra at det varierer hvilken rollefigur jeg identifiserer meg med. (Og vi er vel ikke fullt så sprø. Tror jeg.) En av sekvensene som kommenteres er en gammel stripe med scenariet “dersom Madammen ikke hadde møtt M” og “dersom M ikke hadde møtt Madammen”, som er aldeles herlig.

Har blogget overstående - og viser frem bildet Mads Eriksen tegnet i vårt eksemplar under signering lørdag - på bokbloggen min her: http://www.sandlund.net/bookblog/2011/10/m-%e2%80%93-marzan-og-opars-juveler-mads-eriksen/

Hvis hun liker mytologi, må hun bare lese Blodmånenatta av Guro Sibeko.Draugtimen er også fin, men mer på skrekksiden.

Jeg fant, jeg fant er en flott diktsamling. Også Schibsteds Barnas store rim- og reglebok er en herlig samling!