Det har du sikkert helt rett i. :)
Jeg tror det med omgivelsene man leser i handler mer om at man blir mer distrahert hvis man for eksempel har et speil på alle kanter, slik som de testet i undersøkelsen. Det tror jeg i alle fall jeg ville blitt forstyrret av...
Jeg delte ikke denne artikkelen fordi den var oppsiktsvekkende, men fordi jeg synes det er interessant å lese vitenskapelige undersøkelser av dette, og ikke bare synsinger på et forum.
Det er ingen som påstår at man endrer seg totalt av å lese en bok, så jeg skjønner ikke hvorfor du påpeker noe så opplagt som at man ikke gjør det... Poenget er at man blir påvirket.
Og "losing yourself" betyr selvfølgelig ikke at man leser ei bok, og oisann, hvor ble jeg av? I artikkelen står det jo at det betyr "in a sense, to forget about themselves and their own self-concept and self-identity while reading". Jeg tror nok det de snakker om er noe annet enn å lese ei bok fra eget perspektiv og trekke paralleller til sitt eget liv, og jeg tolker det som at det handler om mye mer enn bare empati. Men uansett er man jo seg selv like mye etter at man er ferdig med boka.
Jeg kom over en spennende artikkel om en studie gjort ved Ohio State University om hva som skjer med oss mennesker når vi leser ei bok og lever oss skikkelig inn i handlingen, såkalt "losing yourself". Studien viste blant annet at det du leser kan påvirke handlingene dine etterpå, for eksempel om du stemmer ved neste valg, og fordommene du har mot f.eks mørkhudede mennesker og homofile. Forskerne så også på forskjellen på effekten av å lese en bok fortalt i første person og tredje person.
Les les! :)
Marita Loe siterer Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad (side 72)
20:13, 9. mai 2012 2 har det som favoritt.
Ingenting som kan kjøpes for penger vil noen gang kunne erstatte skuldrene du satt på når du strakk deg etter skyene.
Marita Loe siterer Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 101)
15:35, 9. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
"Vi kan flytte hvis du absolutt vil," sa jeg. "Jeg vil ikke flytte," sa Epsilon. Det var en strek i regningen. "Men jeg nekter å flytte til Svalbard," sa jeg, som også var et annet utspill enn hva jeg hadde planlagt. "Isbjørnene der er veldig utspekulerte," fortsatte jeg.
Marita Loe siterer Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 91)
15:07, 9. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Om kveldene prøvde jeg å overtale ham til å bli med på nakenbading for det hørtes romantisk ut, men han nektet, han stolte ikke på meg i det våte element etter en episode med en glassmanet. De kan faktisk bite, og selv om vi nå var langt fra saltvann og glassmaneter, ville han ikke risikere noe som helst. Det lengste han kunne strekke seg var til nakenvassing, så da gjorde vi det.
Marita Loe siterer Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad (side 14)
14:54, 8. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Regndråpene kaster seg mot bakken. De er gjennomsiktige basehoppere uten fallskjerm.
Marita Loe siterer Lysløypa av Gunnar Ardelius (side 194)
13:04, 8. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Forstanden får hjertet til å krympe. Hjerterommet blir lite og frosset. Det har sittet der og dinglet som et tørket tyttebær.
Marita Loe siterer Lysløypa av Gunnar Ardelius (side 103)
12:42, 7. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Hun sa at å miste kjærligheten var som å ha et knust vindu i hjertet. Alle ser at det er ødelagt. At vinden blåser.
Marita Loe siterer Lysløypa av Gunnar Ardelius (side 95)
12:33, 7. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Det største organet bærer også den største glemselen.
Været er mildt som kjærlighet som vender tilbake. Himmelen er gråblå som tennene på noen som akkurat har spist en skål blåbær.
Marita Loe siterer Lysløypa av Gunnar Ardelius
12:30, 7. mai 2012* Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
En tidligere klassekamerat går på toget ved Stadion. Herje. Morris har ikke sett ham på to år. Han virker annerledes. Andre klær. Ny frisyre. Mer selvsikker. De later som om de ikke ser hverandre. Sånn er det med noen. De gikk i samme barnehage. Ni år i samme klasse. Det er ikke noe å si. Ingenting. Det de har til felles er at de en gang befant seg på samme sted uendelig lenge.
Marita Loe siterer Lysløypa av Gunnar Ardelius (side 50)
12:27, 7. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Hjertet er ikke firkantet. Det fins ikke noe system for kjærligheten. Hvordan han enn vrir og vender på det, så fins det ikke.
Cassias valg, Hunger games og Min tid kommer er gode. Lurt å sjekke www.ungdomsbøker.no, så finner du leseopplevelsen du er ute etter.
Linn T. Sunne som svar til Kent Inge Hansen :
10:37, 4. mai 2012 Diskusjon: Bøker der handlingen skjer i Trondheim
Fantasyboka Vidina foregår i selve Nidarosdomen.
Marita Loe siterer Lysløypa av Gunnar Ardelius (side 47)
13:00, 3. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Han tar en meitemark opp fra gata. Sliter den i to deler. Nå er den ikke like ensom lenger. Han slenger stubbene i hver sin retning. Er de ment for hverandre, kommer de til å finne tilbake til samme sted. Hjertet styres av et system som skaper og overfører elektriske singaler. Kjærligheten kan være en elektronisk kortslutning i hjertet. Meitemarker har ikke spesielt store hjerter. De er bare slimete.
Marita Loe siterer Lysløypa av Gunnar Ardelius (side 47)
12:55, 3. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
De sa til hverandre at de to til sammen var noe spesielt, mens verden med alle andre mennesker var ordinær. Da det tok slutt, mistet alt mening. Västerbron var ikke lenger bygd bare for at de skulle slippe å svømme på besøk til hverandre. Sukkerspinn var bare forvirret sukker. Framtiden var også stjålet fra dem. De visste når og hvor alt fantastisk skulle skje. På hvilken fødeavdeling og hva hvert barn skulle hete, også om det ble tvillinger, trillinger, eller firlinger.
Marita Loe siterer Lysløypa av Gunnar Ardelius (side 46)
12:39, 3. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Hva skal de si som overgår det de har sagt før? De vet at det ikke er mulig. Derfor sier de bare hei uten å snu seg. Selv om han alltid sjekker, i tilfelle hun skulle angre seg. Da skulle han si:
"Vi er skapt for hverandre. Tross alt."
Hun skulle svare:
"Vi er skapt mot hverandre."
Han skulle si:
"Vi kan vel knurre til hverandre som dyr."
Hun skulle knurre:
"Knurr."
Marita Loe som svar til Anniken Bjørnes :
20:19, 28. april 2012 Diskusjon: Anniken Bjørnes om Min tid kommer av Nina Vogt-Østli av Nina Vogt-Østli
Helt enig! Veldig bra skrevet, og ikke minst veldig aktuell. Akkurat sånn skal ei ungdomsbok være. Ei av de beste :-)
Sist sett
