Min bokomtale finnes på bloggen min. :)
Marita Loe siterer Nærmere høst av Marianne Kaurin (side 179)
15:08, 20. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Han samler tankene, plukker dem opp som tørre blader, en etter en.
Marita Loe siterer Nærmere høst av Marianne Kaurin (side 127)
10:44, 20. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Hun setter seg opp i senga, bruker et lite sekund på å komme til seg selv, inn i morgenen som ligger mørk rundt henne.
Marita Loe siterer Nærmere høst av Marianne Kaurin (side 29)
16:07, 19. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Så kom ordene, på rekke og rad, små kuler skutt ut av en revolver.
Marita Loe siterer Nærmere høst av Marianne Kaurin (side 15)
12:17, 19. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Det var noe som hadde kommet snikende denne sommeren, hun var ikke forberedt på det, men nå lå det der, det hadde suget seg fast, et insekt som smatter på søtt blod. Kjærligheten. Alt hun har lest om den, alt hun har forberedt seg på, sett for seg, og likevel. Skulle den dukke opp her, i en bakgård på Grünerløkka, i et mørkt portrom der det luktet søppel, der de pleide å fange rotter og mus?
Marita Loe siterer Nærmere høst av Marianne Kaurin (side 5)
10:54, 19. september 2012 Ingen har det som favoritt.
En hard hinne over vann som har frosset og gress som har stivnet, hvit og kjølig for å gi hvile til alt som er dødt.
Døden er ingenting sammenlignet med skam.
WOW! Jeg har ikke vært her på en god stund nå (lesesperre...), og så kommer jeg tilbake til en helt ny side, nesten! Veldig uvant, men jeg liker det.
Bokomtale i bloggen:
http://avenannenverden.no/?p=4217
Bokomtale i bloggen:
http://avenannenverden.no/?p=4227
Bokomtale i bloggen min:
http://avenannenverden.no/?p=4346
Bokomtale i bloggen min:
http://avenannenverden.no/?p=4348
Harald siterer Gjennom natten av Stig Sæterbakken (side 124)
17:48, 6. september 2012 2 har det som favoritt.
Du skal se dere kommer styrket ut av det, hørte jeg en si til Eva. Hadde jeg hatt krefter til det skulle jeg tatt øksen som fremdeles sto plantet i tv-en, hugget av henne armen og gitt den til henne og sagt: Du skal se du kommer styrket ut av det.
Doris Lessing har en utrolig nøktern fortellerstil, hun er ekstremt lite emosjonell, men likevel treffer alt hun skriver rett inn hos meg. Jeg nyter virkelig hvert ord, hvert bilde, hver situasjon hun bretter fram. At boka innholder en del fotografier gjør fortellingen enda sterkere. Og at det er Lessing selv som forteller fra sitt eget liv. Hun skriver små refleksjoner, hun minnes ting, hun forteller om linjene mellom det livet hun nå lever og det livet hun da levde. Hun skriver om dannelse, om kunnskap, om livet. Hun skriver om forholdet mellom mor og datter, og om forventninger til kvinner og mødre. Jeg liker hvert ord. Jeg er stor fan. STOR FAN av Doris Lessing.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/08/alfred-emily-doris-lessing/
Dette er en fantasisk bok!
Det er så mye fint å si om denne boka, men jeg skal trekke fram to store styrker jeg tenker Fretheim viser. Det ene er karakterene hennes. Arial Footlight er en skikkelig kul antihelt som blander seg inn i masse trøbbel, og som har en klumsete, overærlig og litt treig måte å forholde seg til livet på. April er kul, Ludoventi er kul, Lille Tre er fin, Regan Malm er barsk, og boka drysses av personer med navn som overrasker og navn som kolliderer med sjangerforventninger (vaktene Arve og Bård). Ingen er todimensjonale pappfigurer, de er komplekse og sammensatte, men på en litt særegen måte. Det er nemlig en gjennomgående rasjonell bok. Her er ikke søtladent kliss, boka er nærmest rensket for romantisk kjærlighet (og da skal jeg jo være Arialærlig å si at det sier sitt at jeg liker den da, for jeg liker jo veldig godt litt løvv).
Den andre styrken til Fretheim er valgene hun gjør underveis i forhold til bokas handling. Hun overrasker hele tiden. Vi går inn i en scene, hun legger ut snøret, jeg har en tanke om hvordan det vil gå, og vips! så går det en helt annen vei. Det er befriende deilig å bli overrasket gang på gang av handlingen. Jeg som leser McKee fortiden, må berømme Fretheim for god plotting.
Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/08/tilfeldigvis-arial-footlights-forhistorie-silje-e-fretheim-steingard-vada/
Elin Bekkebråten Sjølie som svar til Ingri Eriksen :
14:20, 4. september 2012 Diskusjon: Elin Bekkebråten Sjølie om Tyskerjentene historiene vi aldri ble fortalt av Helle Aarnes av Helle Aarnes
Upps. Lenken er oppdatert.
Takk! Det var savnet. :-)
En helt fantastisk vond, vakker og hjerteskjærende bok om Kristine, om angsten, om spiseforstyrrelsen, om familieforhold, om kjærligheten, om redsel og smerte. Jeg krympet meg i stolen da jeg leste, kjente på de fæle følelsene, kjente meg igjen, håpet og heiet og gråt litt, følte på angsten, men herregud, så flott. Kristine er min superhelt.
Marita Loe siterer Hvis jeg forsvinner, ser du meg da? av Kristine Getz (side 182)
10:35, 31. august 2012 Ingen har det som favoritt.
"Nok, Kristine.Nok, nok, nok," tenkte jeg mens jeg stappet munnen full av pute så jeg ikke skulle brøle liv i den gamle damen som sov i sengen ved siden av min - et skrukkete, blåhvitt ansikt med vibrerende øyelokk, et fredelig, lite smil og gjennomsiktige hender foldet over brystet.
Sist sett
