Bokelskere.no

Jeg ble ikke overbevist. Det å ha "døden" som forteller funket ikke for meg, jeg ble gal av alle "more of that later"-avbrytelsene og punktlistene føltes som avbrytelser som ødela konsentrasjonen uten å tilføre noe "nyttig". Men jeg leste den nå ferdig...

Ja, mulighet for å kommentere sitater hadde vært flott!

Og Jans forslag om lenker til de andre som liker samme sitat er også bra!

Skulle gjerne kunne sortert bøkene i hylla mi på "sist lest". Kan ikke se at det går an nå?

Og "neste bok"/"forrige bok" knapper hadde vært praktisk når man jobber med å legge inn mange på en gang...

Samme her. Og jeg kjøper inn ekstra eksemplar av bøker jeg liker svært godt på loppemarked f.eks. for å kunne låne bort uten å være redd for ikke å få tilbake...

Ville hjelpe kraftig, men ikke løse problemet for de av oss som leser bøker fra før ISBN ble funnet på...

Tror en slags godkjenningsprosess med et moderatorteam kanskje hadde vært noe?

Dette ønsker jeg meg også, jeg leser ganske mye som rett og slett ikke er å få tak i nytt (out of print) og som dermed ikke finnes hos amazon.

Ikke les denne på bussen dersom du blir flau av å le høyt av bøker i all offentlighet. Jeg snakker av erfaring (ja, jeg blir ikke flau, altså).

Medrivende mens du leser, i aller høyeste grad, og det er jo vanskelig å ikke like en historie som er så gjennomsyret med bøker på alle måter. Men... Jeg føler liksom ikke at den gav meg noe, utover en engasjerende - der og da - historie. Så den når ikke helt opp.

de fleste syns den er for lang, jeg syns færøyen er helt ok, men det som kommer etterpå, mann på flåte, reise med båt og greier klarer jeg meg uten. Men det er Johan Harstad sjøl som har kutta i boka, så jegtror ikke vi skal bekymr eoss. En praksis det ser ut til at stavangerforfattere har innført, sjekk siste utgave av Mannen som elsket Yngve :-)

http://www.litteraturhuset.no/afrika

Her er programmet, har skrevet litt om bøkene i en annen tråd her (Afrika!!)

Som regel aldri mindre enn 3 om gangen. 1 på senga, 1 på t-banen og 1 eller flere manus på lesebrettet som leses når det passer. Men blir jeg virkelig oppslukt så er det den samme boka som blir med overalt. Da blir alt annet satt på vent.

Per Olov Enqvists Et annet liv. Fabelaktig! Noe av det beste jeg har lest, uansett genre.

Akkurat nå: I stabler på gulvet, inni klesskapet, stabler på nattbordet, under stuebordet og i kasser i kjelleren.

Vanligvis: Skjønnlitteratur, krim og dokumentar står sammen, alfabetisert. Pocket og innbundet er blandet. Kokebøker for seg på kjøkkenet. Foto, kunst, interiør o.l. står også sammen, eller ligger i stabler i bokhylla.

Jeg er nå på jakt etter den perfekte bokhyllen som skal opp i rekkehuset til våren...

Joyce Carol Oates. Alle bøker. Har aldri fått den oppmerksomheten hun fortjener i Norge. Enig i anbefalingen av Jette Kaarsbøl, Den lukkede bok. Meget bra. Mo Hayder: Tokyo. På spenningsfronten. Sonya Hartnett: Hundene sover og Sommerfugl. Regnes som ungdomsbøker, noe jeg syns er feil. Ekstrem nerve i bøkene hennes!

Bøkene om Hedvig er veldig gode! Enig i tipset om LasseMajas detektivbyrå også.

Eggens beste syns jeg nok.

Denne boka leste jeg rett etter å ha lest "Grønn var min barndoms dal av Llewyan. Den heter "Vold mot mitt deilige land" på norsk, men finnes dessverre ikke i bokdatabasen. Boka handler som "Grønn var.." om walisiske gruverarbeidere, men er råere, skitnere og antageligvis mer realistisk. Det er et nådeløst klassesamfunn som skildres, og det skildres godt. Hvsi Llewyan er beatles, er dete stones ellere animals.

men forskjellen er som du sier at afrika er ganske stort, et kontinent. Og vi lever ikke med den oppfatningen at folk på Malta eller New Zealan er noe helt annet enn oss. Derimot har de aller fleste av oss fått det for oss at de i Afrika, i alle fall de svarte, de er noe helt annet. De har rytmen i blodet og er stolte folk med en spesiell nærhet til natur og ånder og sånn. Eller de er så fysiske, eller så sultne. Men når jeg leser bare ti afrikanske romaner, merker jeg at etterhvert er i stand til å tenke på afrikanere som helt vanlige. Rett og slett. Helt vanlige, på samme måte som engelskmenn og nordmenn og alt.

Fløgstads beste, nest beste eller tredje beste. Og sa er det vel noe av det beste som finnes på norsk

Skriver ikke Ruben Eliassen i den sjangeren? Har ikke lest ham selv ennå, men han vurderes jo høyt, i det minste salgsmessig.