'Letters with moral merit,' she said to Charlie, 'are often very dull. Humour, Charlie, usually needs a victim.'
Kunne ikke vært mer uenig! Salingers tett innlevde skildring av det unge sinnet er like fengslende gjennom hele boken.
Dorothy L. Sayers, f.eks. Murder must Advertise eller Strong Poison.
Vidunderbarn ønsker jeg meg også. Og så har jeg og gubben alle de nye tegneseriesamlingene (Pondus, Nemi, Eon osv.) på listen. Ellers håper jeg på en bok eller to jeg ikke vet om ennå fra et par gode venninner som pleier å treffe blink.
For noen år siden gikk jeg på spansk-kurs sammen med foreldrene mine. Vi fikk i oppgave å ta med et bilde av vårt drømmeferiested og snakke om det. Jeg tenkte umiddelbart: "Bibliotek!" og tok med Serafin og viste fram bildet der han sitter og leser for Plym og alle figurene fra de andre bøkene har krabbet ut og sitter og hører på.
Pappas kommentar var: Det forklarer mye.
Akkurat ferdig med denne nå. Jeg likte den! Omhandler et homofilt trekantdrama i Venezia på 1500-tallet.
Gabriel Michael Vosgraff Moro skriver godt. Det jeg liker veldig godt er at pennen hans maner fram klare bilder i hodet mitt. Av en mann sittende ved et bord som spiser nøtter med ryggen til. Av to gutter på et tak under en nattehimmel. Av en dverg flytende på et skatoll langt til havs. Av væskende sår og blodig urin i et rom med innestengt lukt. Jeg grøsser ofte av detaljene som trer fram for mitt indre øye. Det er en mørk og til tider makaber roman. Anbefales!
Jeg har skrevet om boka i bloggen min her
Jeg har lest hele og er ganske glad i den. Forsøkte meg flere ganger før jeg "knakk" den -- for meg var cluet høytlesning for å få rytmen i det, så jeg satt på et svaberg ved hytta mi og leste for meg selv, har brukt samme taktikk for å fatte hva folk så i Woolf. (Som jeg virkelig ikke så før jeg fant den rytmen.) Men er mest glad i den mest kjente og (mener jeg) beste delen, Molly Bloom's Soliloquy (siste kapittel).
Hvertfall treet som er i hodet mitt.
Jeg leser Kaarsbøl nå - deilige saker. Jeg vil gjerne ha Doris Lessing samlede under treet! Mange andre ønsker også; Mnem, alle bøker av Per Olov Enquist, Anna Karenina - tja...for å nevne noen. Hm...det blir fint!
Du kommer sikkert til å få like mange svar som det finnes bøker av Nygårdshaug. Jeg synes uten tvil at Prost Gotvins Geometri er den beste boka hans. Jeg synes at flere av bøkene hans, deriblant Dverghesten, havner litt for langt ut på de skrå bredder når det gjelder kvantefysikk og mystifistiske ting.
The modern world was a tolerant place: even murderers brazened it out these days: they wrote their memoirs, telling all, and publishers fell upon them with delight. There was no shame there, she thought, unless the memoirs included an apology to the victims, which they usually did not; on the contrary, they sometimes blamed the victims, or the police, or their mothers, or even, in the case of one set of memoirs, the mothers of the police.
Underholdende, velskrevet, og god tilleggslesing til Jonathan Strange & Mr Norrell. Men det var noe som manglet for at jeg skulle bli helt bergtatt.
Jeg likte den godt. Gode tekster.
Vil legge til at jeg forsåvidt synes den er verdt bryet, men at jeg foretrekker bøker som ikke krever at jeg jobber fullt så hardt (A Portrait of the Artist as a Young Man er i mine øyne en mye bedre bok).
Jeg har faktisk lest hele. Men jag brukte en sommer...
Moros 'Der lyset slipper inn'. Fikk lyst til å lese boka umiddelbart.
http://www.gabrielmoro.com/img/lyset
Ja, jeg trives ganske godt. Noe forutsigbar handling, men utrolig bra rammer for en fortelling. Blogger om det ganske snart.... :o)
Halvbroren er den romanen, sammen med Beatles, som kan oppsummere Lars Saabye Christensen forfatterskap. Den er stor, den er krevende, den er velskrevet, den er intens og den har mange komiske scener i seg. Romanen vise Christensens utrolige evner til å vise menneskelige sider og leve gjøre tidsperioder. Selv for de som er alt for unge til å oppleve den, som skulle ønske å ha opplevd f.eks. 50- eller 60-tallet.
Jokeren er Lars Saabye Christensens skjulte perle. En veldig god og spennende roman om en mann som ifølge dødsannonsen i Aftenposten skal være død og velger å finne ut hvorfor noen har meldt i fra hans død. Noe som igjen fører til at han kommer over ting som han kanskje helst ikke ville vite. Romanen er på mange måter en utradisjonell Saabye Christensens og krimroman, samtidig som den er det på engang. Etter min mening er romanen blant det beste han har skrevet.
http://lunacia.net/?p=1466