L som svar til Ella :
00:15, 28. november 2009 Diskusjon: svein om Få meg på, for faen roman av Olaug Nilssen av Olaug Nilssen
Svein har i alle fall rett i at dette er sær vestnorsk humor. Eg veit ikkje om eg skal le eller gråte av dei underfundige karakterane som stort sett er skakkjørte i relasjonen til samfunnet rundt seg. Boka er herleg lettlest samtidig som det underliggande ideologiske temaet minner oss på at det er viktig å stå opp for sakene ein bryr seg om (eller gjere opprør mot motmaktene, anten det er Stortinget, sjefen, førelesaren eller sine eigne tankar). Ella, eg forstår at du lar deg provosere, og det gjer eg og, men på den gode måten. Eg gir derfor boka tommel opp.
L som svar til [ Slettet bruker ] :
10:25, 27. november 2009 Diskusjon: Forfattere jeg burde lest noe av
Eg har fleire hol i den store internsjonale litteraturen: Tolstoj, Wilde, Cervantes, Faulkner, Proust... Ja, det nærmar seg flaut.
L som svar til Lise Forfang Grimnes :
10:22, 27. november 2009 Diskusjon: Forfattere jeg burde lest noe av
Dei tre første du nemner er mine absolutte favorittar når det gjeld norske samtidsforfattarar, og eg tør påstå at du vil lære å kjenne svært fascinerande livsverder dersom du finn ut at du vil lese dei.
Eg les (nesten utan unntak) alltid fleire bøker samtidig. Ofte les eg ei tung bok vekselvis med ei lettare bok. Eg har gjerne ei bok på nattbordet, ei på stua, ei i bilen, ei på jobb og ei hos foreldra mine. Sjølvsagt kan eg bli altoppslukt i ei bok, særleg i nyare norske, og då les eg frå perm til perm (gjerne intensivt over ei kort tidsperiode).
L som svar til kjell k :
10:12, 27. november 2009 Diskusjon: Hvor og når i (bøkenes) verden er du nå?
Eg er i Bergen med Maria, eldste dottera til Sebjørn, som har vaskejobb på Sosialhøgskulen og skriv føredrag i eit sosiologifag. Vekselvis er eg også i Skoddeheimen med Alma som aldri oppnår ein særleg sterk sosial status, og kona til Sebjørn, mor til Maria, som engasjerer seg i neper. Og så det er sagt: dei tre kvinnene er herleg selskap.
L som svar til Charlotte B :
15:28, 17. november 2009 Diskusjon: Bea om Pixley Mapogo roman av Tore Renberg av Tore Renberg
Det Renberg virkelig mestrer er samtidsskildringene. Jeg er enig med deg Regn - Jarle er en helt annen karakter i Pixley Mapogo enn i Charlotte Isabel Hansen (som for øvrig også skiller seg fra karakteren vi møter i Kompani Orheim og Mannen som elsket Yngve). Han gjennomgår, etter min mening, både ytre og indre transformasjoner slik samtiden hans gjør. 80-tallets Jarle er helt ulik Jarle på 90- og 2000-tallet. Det var lett å falle for unge og naive Jarle, jeg synes også det er lett å falle for voksne Jarle som forholder seg lettere forvirret til sn samtid. Det er likevel noe som holder seg konstant ved Jarle som karakter, en naivitet og kanskje sårbarhet som gjør at vi som lesere alltid kommer til å være på Jarles side.
Sist sett
